Færre innvandrere via Italia til Norge

En avtale mellom Libya og Italia har redusert antallet innvandrere med 50 prosent. Mange av disse reiser videre mot Norge.

En avtale mellom europeiske land gjør at flyktinger som får avslag på sin oppholdstillatelse i Norge, blir sendt tilbake til det landet de kom fra i EU-systemet. Dette har medført en ekstra stor belastning på ”mottakerland” som Spania, Hellas og Italia.

Italienske myndigheters avtale om å sende båtflyktninger tilbake til flyktningeleire i Libya istedenfor i Italia, har redusert flyktningestrømmen med 50 prosent. Også Spania har hatt en reduksjon i antallet flyktninger etter at landet strammet inn på vilkårene for oppholdstillatelse.

Resultatet er at færre flyktninger også kommer videre til Norge. I tillegg har strengere praksis for behandling av asylsøknader fra norske myndigheter vært en medvirkende årsak til at Norge nå mottar betydelig færre flyktninger. Selv om flyktningestrømmen avtar holder antallet asylsøkere i Europa omtrent på samme nivå som tidligere.

Økonomer tar feil om utviklingen i USA

Utviklingen i verdensøkonomien er vanskelig å forstå og mange økonomer prøver seg som spåkoner om dagen. De fleste tar feil.

Mange økonomer har problemer med å forklare hva som nå skjer i kjølvannet av finanskrisen. Går USA mot en ny nedtur der alt blir verre før det blir bedre, har Europa allerede fått kontroll med lånekrisen, og vokser Kinas økonomi inn i himmelen?  

USAs økonomi er fortsatt svært dominerende for utviklingen i verdensøkonomien og med rekordunderskudd på handelsbalansen, delvis som følge av økonomiske tiltak for å stimulere økonomien, er det nå ulike fraksjoner innen den økonomiske ekspertise som har helt ulike forestillinger om veien videre.

”Inflasjonistene” er redd for at  myndighetene i USA allerede har brukt så mye penger på å stimulere økonomien, at sentralbanken snart vil ha så store underskudd at det ikke lenger nytter å trykke flere pengesedler uten at dollaren blir offer for inflasjon. Resultatet blir en svekkelse av dollaren og amerikanske obligasjoner, noe som vil føre til ytterligere nedgang i USAs økonomi.

Andre økonomer mener det vil være farlig å skru igjen kranene nå, halvveis gjennom en fase der det er tegn til bedring i økonomien. Det vil kunne medføre en langt dypere depresjon, tilsvarende nedgangstidene i USA og Europa på 30-tallet og i Japan på 90-tallet.  Disse økonomene er ikke bekymret for en svekket dollar, det vil gjøre USA mer konkurransedyktig.

I tillegg har land som Kina investert så mye i dollar at disse landene også vil lide dersom USA mister fotfestet økonomisk. Verdensøkonomien er blitt så global at andre land av egen interesse vil tjene på at USA klarer seg, selv om dette øker underskuddet på handelsbalansen ytterligere. 

En annen gruppe økonomer mener at kredittmarkedet nærmer seg et punkt hvor kreditorene må innse at deres investerte verdier ikke lenger har same verdi. Det betyr at for å unngå en ny finanskrise vil kreditorer sikre noen sine verdier ved å akseptere lavere verdivurdering av de verdiene de har investert i. Dermed vil verdivurderingene falle tilbake til 70-tallsnivå gjennom en gigantisk deflasjon.

Økonomer med en politisk bekjennelse vil følge partilinjene. Demokratene vil hevde at president Obama har arvet et gigantunderskudd og er i ferd med å rette opp skuta. Republikanerne vil hevde at Obama bruker over evne og er i ferd med å kjøre USA i grøfta.

Så hvem har egentlig rett? Med så mange helt ulike oppfatninger av hva som bør gjøres og hva som vil skje, er bare en ting sikkert. De fleste økonomer vil ta feil.

Mange aksepterer bestikkelser

Mange vestlige land lukker øynene når deres selskaper bestikker sine handelspartnere i utviklingsland.

OECD har utarbeidet retningslinjer i form av en konvensjon for hva som ikke kan aksepteres i forhold til at selskaper bestikker andre for å få fordeler, for eksempel nye kontrakter eller gunstigere betingelser. Medlemslandene i OECD samt syv andre nasjoner har ratifisert denne konvensjonen. 

Men selv om åpenbar korrupsjon og bestikkelser i liten grad forekommer innad i vestlige land, lukker likevel mange av disse landene øynene når deres selskaper bruker bestikkelser i andre land. Det gjelder også flere av de som har ratifisert konvensjonen.

OECD har foretatt en undersøkelse som viser at Norge, Danmark, Tyskland, Italia, Sveits Storbritannia og USA har iverksatt tiltak som aktivt forsøker å stoppe disse bestikkelsene. Men en rekke land har liten eller ingen kontroll med bestikkelser.

Disse landene er Australia, Østerrike, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Israel, Mexico, New Zeeland, Polen, Slovakia, Sør-Afrika og Tyrkia.  I disse landene er det derfor i praksis ikke straffbart å bestikke utenlandske selskaper og offentlige ansatte. Dette til tross for at OECDs anti-korrupsjons konvensjon gir klare regler for hva som er straffbart.

Arizona vil stoppe ulovlig innvandring

Arizonas  guvernør, Jan Brewer (bildet),  ønsker at politiet skal kunne kreve dokumentasjon på lovlig opphold, og noen vil kaste ut barn av ulovlige innvandrere.

Mens president Obama og hans stab mener innvandring er et føderalt anliggende, har Arizona fått nok og går sien egne veier. Men flertallet i Arizona mener overvåkningen som det føderale politiet har av de uoversiktlige grenseområdene er for dårlig og har derfor tatt saken i egne hender. Borgervern-grupper har derfor i flere år patruljert grensen mot Mexico for å stoppe de som forsøker å komme seg over grensen ulovlig.

Arizonas republikanske guvernør, Jan Brewer, vil nå ha igjennom et lovforslag som gjør at politiet kan stoppe folk og be om dokumentasjon på man oppholder seg lovlig i USA. Dersom du stoppes av politiet langs veien i Arizona, vil politiet sjekke ditt kriminelle rulleblad og om du har lovlig opphold. I byen Phoenix har sheriff Joe Arpaios men stoppet og arrestert 932 personer siden mars 2008. Det viste seg at 708 av disse var I USA ulovlig. 

Lovforslaget ble avvist av domstolene, men guvernøren gir seg ikke og har anket. Republikaneren Russel Pearce ønsker å gå enda lenger og har foreslått at barn av ulovlige innvandrer også skal kastes ut.

I nabostaten California som også har grense til Mexico og et betydelig antall immigranter fra Mexico, er stemningen også i ferd med å endre seg i favør av tilsvarende tiltak. En av grunnene er statens dårlige økonomi. Når økonomien er god trenger California de ulovlige innvandrerne fordi de tar de jobbene amerikanerne ikke vil ta selv og til lavere lønn, men i trangere tider vil amerikanerne ha disse jobbene selv.

200 blir født mens du leser denne artikkelen

Verdens befolkning øker med 159 personer hvert minutt og når 7 milliarder neste år.

Norge har de siste årene hatt en vekst i fødselstallene selv om veksten avtok noe i fjor. Vi er nå nesten 4.9 millioner nordmenn, og utgjør 7 promille av verdens befolkning.

På verdensbasis blir 267 født mens 108 dør hvert minutt. Den største utfordringen for den vestlige verden er at den prosentvise andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder er på vei ned, noe som skaper nye utfordringer i den videre finansieringen av eldreomsorg og pensjoner.

I tillegg er befolkningsveksten størst i fattige land noe som også truer utviklingen mot økt velferd for alle. Selv om fødselstallene i Afrika viser en nedgang fra 6 barn pr. kvinne i 1950 til til 2.5 barn i dag anslår man at Afrikas befolkning vil doble seg innen 2050 og bli på over 2 milliarder. Asia vil vokse med ytterligere 1.3 milliarder til tross for at spesielt Kina har innført tiltak for å redusere befolkningsveksten.

USA vil fortsette å vokse som følge høyere fødselstall og immigrasjon, mens Europas befolkning vil begynne å minske om få år. Flere land i Europa har så lave fødselstall at land som Italia nå forsøker å legge forholdene til rette for barnefamilier gjennom økonomisk støtte og mer fleksible arbeidstidsordninger.

Leiligheter i borettslag opp en halv prosent i juli

Prisstatistikk fra Garanti Eiendomsmegling viser at prisene på omsatte borettslagsleiligheter gikk opp med 0,5 prosent i juli.

Prisene på omsatte borettslagsleiligheter er 0,5 prosent høyere i juli 2010 sammenlignet med juni 2010. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for omsatte borettslagsleiligheter var i juli 2010 på 21 837 kroner, mens det tilsvarende tallet i juni 2010 var 21 720 kroner.

I løpet av de siste 12 månedene har prisene steget med 7,8 prosent. For 12 måneder siden var gjennomsnittlig kvadratmeterpris på omsatte borettslagsleiligheter 20 249 kroner. Siden nyttår har prisene steget med 5,2 prosent.

- Juli er normalt en svak måned, og det er derfor svært positivt at prisene har steget siden forrige måned. Markedet er i god utvikling og det lover godt for en jevn prisutvikling utover høsten. Det er bra aktivitet i markedet, og omsetningen av borettslagsleiligheter har vært god, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Sammenlignet med forrige måned steg antall bud denne måneden. I juli er det i snitt 4,6 bud per omsatt borettslagsbolig, en oppgang på 0,3 bud. Sammenlignet med samme tidsrom i fjor er det en oppgang på 1,6 bud. Antall budgivere per bolig har også steget siden i fjor, fra 1,1 til 1,7.

- Oppgangen viser at det er større interesse og høyere temperatur i markedet nå, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Garanti Eiendomsmegling er boligbyggelagenes eiendomsmeglerkjede og består i dag av 35 boligbyggelag som forvalter over 100.000 boliger, hovedsakelig i borettslag tilknyttet boligbyggelagene. Rundt 60 prosent av de forvaltede boligene er blokkleiligheter, mens de øvrige er ulike former for småhusløsninger. Prisstatistikken er utarbeidet i samarbeid med Perduco AS.

ID-tyver herjer på nettet

Én av fem nettbrukere benytter samme passord overalt på nettet og risikerer med det å bli offer for  økonomisk kriminalitet og ID-tyveri.

Hele 86 prosent av befolkningen i Norge hadde tilgang til internett i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig oppgir 20 prosent av internettbrukerne i en fersk undersøkelse at de benytter samme passord overalt. Resultat: Omkring 840 000 norske nettbrukere risikerer daglig at identiteten deres havner i cyberkriminelles klør.

Undersøkelsen er gjennomført i Tyskland, Sverige og Storbritannia på oppdrag for datasikkerhetsfirmaet F-Secure, men tallene er ifølge Troels Christensen i F-Secure Norge representative også for norske internettbrukere. – Vår kunnskap og erfaring tilsier at Norge ikke er annerledes enn Sverige på dette området, sier han.

Thomas Lillebø (bildet) i sikkerhetsselskapet Armarium er ikke overrasket. Han tror privatpersoner i langt større grad vil utsettes for cyberangrep i årene fremover.

 – Nå er det over 2,4 millioner nordmenn på Facebook. Mange av brukerne tar i liten grad forholdsregler før de publiserer personlig informasjon, deltar i konkurranser og installerer applikasjoner som kan gjøre passordet tilgjengelig. Dette er en drømmesituasjon for nettkriminelle. Resultatet dersom passordet ditt havner i feil hender kan bli en personlig og økonomisk katastrofe, advarer Lillebø.

Han forklarer at mens de fleste norske bedrifter forstår hvor viktig it-sikkerhet er, innser ikke privatpersoner i Norge alvoret i truslene de utsettes for hver eneste dag.

– En del har trygge passordvaner. Problemet er den overraskende store andelen som oppgir at de tar sjansen på kun å ha ett passord for alle nettjenester. Har du samme innloggingspassord til Facebook som på e-posten eller i nettbanken, øker sjansen for å bli svindlet betraktelig, sier han.

E-poster der mottakere blir bedt om å oppgi personlige opplysninger har lenge vært en utbredt metode blant nettkriminelle over hele verden. Målet er å lure til seg passord, bankdetaljer og annen informasjon. – Det nye de siste årene er den voldsomme oppblomstringen av nettkriminalitet på sosiale medier, sier Lillebø.

Han forklarer at sosiale medier, spesielt Facebook, er på grunn av sine mange brukere et attraktivt mål for kriminelle. – Det lages kontinuerlig nye applikasjoner som kartlegger alt du gjør, stjeler informasjon og forplanter seg videre ved å infisere andre brukere. Dette er det mange privatpersoner som ikke tenker på, men smertelig får erfare når de blir utsatt for ID-tyveri, sier han.

Lillebø forteller at kreativiteten blant de nettkriminelle er stor. – Du kan få invitasjoner til arrangementer, grupper og tilhengersider på Facebook som styrer deg til en link som kan plante ondsinnet programvare på maskinen din, forteller Armarium-sjefen. Bak en applikasjon kan det være spionprogrammer som er skapt for å gi hackere tilgang til din PC eller kunne lese dine passord.

– En annen utspekulert, men enkel måte å få tak i passord er å opprette en falsk konkurranse hvor du må oppgi e-postadresse og et passord for å delta. Bruker du ett passord til alle nettsteder, gir du fra deg din identitet helt frivillig. Én av fem av alle som deltar gir dermed uvitende fra seg alt, forklarer Lillebø.

Han råder derfor alle internettbrukere til å bruke litt tid på å lage flere unike passord.

– Ikke bruk samme passord på de ulike kontoene dine, og unngå for all del å bruke informasjon som er synlig på Facebook som passord. I tillegg råder jeg folk til å være skeptiske til nettkonkurranser som krever brukernavn eller passord. Ser konkurransen ut til å være for god til å være sann, er den høyst sannsynlig nettopp det, sier Lillebø.