Færre innvandrere via Italia til Norge

En avtale mellom Libya og Italia har redusert antallet innvandrere med 50 prosent. Mange av disse reiser videre mot Norge.

En avtale mellom europeiske land gjør at flyktinger som får avslag på sin oppholdstillatelse i Norge, blir sendt tilbake til det landet de kom fra i EU-systemet. Dette har medført en ekstra stor belastning på ”mottakerland” som Spania, Hellas og Italia.

Italienske myndigheters avtale om å sende båtflyktninger tilbake til flyktningeleire i Libya istedenfor i Italia, har redusert flyktningestrømmen med 50 prosent. Også Spania har hatt en reduksjon i antallet flyktninger etter at landet strammet inn på vilkårene for oppholdstillatelse.

Resultatet er at færre flyktninger også kommer videre til Norge. I tillegg har strengere praksis for behandling av asylsøknader fra norske myndigheter vært en medvirkende årsak til at Norge nå mottar betydelig færre flyktninger. Selv om flyktningestrømmen avtar holder antallet asylsøkere i Europa omtrent på samme nivå som tidligere.

Økonomer tar feil om utviklingen i USA

Utviklingen i verdensøkonomien er vanskelig å forstå og mange økonomer prøver seg som spåkoner om dagen. De fleste tar feil.

Mange økonomer har problemer med å forklare hva som nå skjer i kjølvannet av finanskrisen. Går USA mot en ny nedtur der alt blir verre før det blir bedre, har Europa allerede fått kontroll med lånekrisen, og vokser Kinas økonomi inn i himmelen?  

USAs økonomi er fortsatt svært dominerende for utviklingen i verdensøkonomien og med rekordunderskudd på handelsbalansen, delvis som følge av økonomiske tiltak for å stimulere økonomien, er det nå ulike fraksjoner innen den økonomiske ekspertise som har helt ulike forestillinger om veien videre.

”Inflasjonistene” er redd for at  myndighetene i USA allerede har brukt så mye penger på å stimulere økonomien, at sentralbanken snart vil ha så store underskudd at det ikke lenger nytter å trykke flere pengesedler uten at dollaren blir offer for inflasjon. Resultatet blir en svekkelse av dollaren og amerikanske obligasjoner, noe som vil føre til ytterligere nedgang i USAs økonomi.

Andre økonomer mener det vil være farlig å skru igjen kranene nå, halvveis gjennom en fase der det er tegn til bedring i økonomien. Det vil kunne medføre en langt dypere depresjon, tilsvarende nedgangstidene i USA og Europa på 30-tallet og i Japan på 90-tallet.  Disse økonomene er ikke bekymret for en svekket dollar, det vil gjøre USA mer konkurransedyktig.

I tillegg har land som Kina investert så mye i dollar at disse landene også vil lide dersom USA mister fotfestet økonomisk. Verdensøkonomien er blitt så global at andre land av egen interesse vil tjene på at USA klarer seg, selv om dette øker underskuddet på handelsbalansen ytterligere. 

En annen gruppe økonomer mener at kredittmarkedet nærmer seg et punkt hvor kreditorene må innse at deres investerte verdier ikke lenger har same verdi. Det betyr at for å unngå en ny finanskrise vil kreditorer sikre noen sine verdier ved å akseptere lavere verdivurdering av de verdiene de har investert i. Dermed vil verdivurderingene falle tilbake til 70-tallsnivå gjennom en gigantisk deflasjon.

Økonomer med en politisk bekjennelse vil følge partilinjene. Demokratene vil hevde at president Obama har arvet et gigantunderskudd og er i ferd med å rette opp skuta. Republikanerne vil hevde at Obama bruker over evne og er i ferd med å kjøre USA i grøfta.

Så hvem har egentlig rett? Med så mange helt ulike oppfatninger av hva som bør gjøres og hva som vil skje, er bare en ting sikkert. De fleste økonomer vil ta feil.

Mange aksepterer bestikkelser

Mange vestlige land lukker øynene når deres selskaper bestikker sine handelspartnere i utviklingsland.

OECD har utarbeidet retningslinjer i form av en konvensjon for hva som ikke kan aksepteres i forhold til at selskaper bestikker andre for å få fordeler, for eksempel nye kontrakter eller gunstigere betingelser. Medlemslandene i OECD samt syv andre nasjoner har ratifisert denne konvensjonen. 

Men selv om åpenbar korrupsjon og bestikkelser i liten grad forekommer innad i vestlige land, lukker likevel mange av disse landene øynene når deres selskaper bruker bestikkelser i andre land. Det gjelder også flere av de som har ratifisert konvensjonen.

OECD har foretatt en undersøkelse som viser at Norge, Danmark, Tyskland, Italia, Sveits Storbritannia og USA har iverksatt tiltak som aktivt forsøker å stoppe disse bestikkelsene. Men en rekke land har liten eller ingen kontroll med bestikkelser.

Disse landene er Australia, Østerrike, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Israel, Mexico, New Zeeland, Polen, Slovakia, Sør-Afrika og Tyrkia.  I disse landene er det derfor i praksis ikke straffbart å bestikke utenlandske selskaper og offentlige ansatte. Dette til tross for at OECDs anti-korrupsjons konvensjon gir klare regler for hva som er straffbart.