Kjønnskvotering plasserer norske kvinner i en særstilling i styrerommene

Norges lovbestemte krav om minst 40 prosent kvinner i norske styrerom plasserer Norge i en særstilling sammenlignet med andre land.

En ny rapport fra EU ("More women in senior positions - key to economic stability and growth") viser at det bare er 10 prosent kvinner i styrene i Europas største selskaper. I de aller største selskapene er kvinnerepresentasjonen nede i 3 prosent og i tillegg er samtlige sentralbanksjefer menn. Norge har for tiden 42 prosent kvinner i styrene.

Rapporten refererer til studier som viser en positiv sammenheng mellom kvinnerepresentasjon i styret og selskapets resultater.

I politiske organer er situasjon noe mer balansert. EU-parlamentet består nå av 35 prosent kvinner og 65 prosent menn, det høyeste noensinne. I de ulike EU-land har også kvinneandelen økt i de nasjonale parlamentene fra 16 prosent i 1997 til 24 prosent i 2009. Dette er likevel fortsatt under et mål om minst 30 prosent deltagelse som anses nødvendig for at kvinner skal kunne ha en vesentlig innflytelse på politiske beslutninger.

Sverige slår Norge i anvendelse av IT

World Economic Forum rangerer i en ny undersøkelse de nordiske landene øverst i bruk av internett og annen informasjonsteknologi med Sverige som vinner og Norge på 10. plass.

Undersøkelsen er basert på den anvendelse landene gjør av informasjonsteknologi i samfunnet. Flere studier viser at det er en klar sammenheng mellom økonomisk framgang og anvendelse av informasjonsteknologi, spesielt i forhold til en langsiktig bærekraftig utvikling.

Singapore ligger på andreplass på lista. Også Danmark og Finland ligger foran Norge på lista men henholdsvis en tredje og en sjetteplass. USA faller fra en femte til en sjuendeplass.

Enkelte sider av offentlig sektor i Norge er med på å trekke Norge ned på lista. Eksempler er politiets og arbeidskontorenes manglende satsning på forbedrede IT-løsninger noe som gir negative konsekvenser langt utover de etater det gjelder.

Utenlandsk satsning på norsk vindkraft

Regjeringen er blitt kritisert for ikke å legge forholdene tilrette for norske vindkraftaktører. Nå kaster amerikanske General Electric (GE) seg over det norske markedet og ønsker å benytte norsk offshorekompetanse. 

GE planlegger å investere rundt 2,7 milliarder norske kroner på offshore vindkraft i Europa fram til 2020. Av dette investeres ca. 600 milloner kroner i Norge der utvikling og forskning vil stå i sentrum.  Også Sverige nyter godt av GEs satsning hovr ca. 400 milloner kroner brukes til uttesting og design av vindkraftteknologi.

I en pressemelding sier skriver selskapet at Norges offshore kompetanse er viktig i kombinasjon med GEs egen vindturbinteknologi. GE regner med at satsningen vil kunne skape om lag 100 arbeidsplasser i Norge.

Pakistanske myndigheter viste liten interesse for norsk bistand

Ingen representanter for Pakistanske myndigheter dukket opp i den norske ambassaden i Islamabad onsdag da Norge ønsket å evaluere 40 års økonomisk bistand til Pakistan.

Møtet var ment å legge premissene for den videre bistanden fra Norge i forhold til de prioriteringer den Pakistanske regjeringen selv har. Ifølge den pakistanske nettavisen Daily Times, hadde den norske ambassaden gjentatte ganger henvendt seg til Pakistan for å få til et møte, ikke minst fordi Pakistan tidligere har kritisert giverland for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til landets egen prioriteringer.

FN og private organisasjoner deltok imidlertid på møtet. Norge ambassadør i Pakistan, Robert Kvile, fortalte at Norge yter bistand også i egen interesse. Instabilitet i land som Afganistan og Pakistan vil kunne ha både direkte og indirekte følger for Norge.

Man kan spekulere i om den manglende interesse fra Pakistanske myndigheters side er knyttet til at bistandsmidlene ikke gis direkte til Pakistan.men via internasjonale hjelpeorganisasjoner og institusjoner som Verdensbanken, WHO, Unicef og Unesco. Kvile understreket imidlertid med adresse til Pakistanske myndigheter at kanaliseringen av bistandsmidler ikke måtte oppfattes som en mistillit til Pakistanske myndigheter.

Oljen gjør Houston og Norge til like store økonomier

Oljemetropoler som Norge og Houston, i delstaten Texas, har omtrent like stor økonomi om man regner dette i regionens brutto nasjonalprodukt.

Dersom man betrakter økonomier i forhold til regioner istedenfor land, vil for eksempel delstaten California i USA havne på 8. plass blant verdens største økonomier. California er på konkursens rand som følge av finanskrisen, mens andre deler av amerikansk økonomi gjør det bedre.

USA er som Norge et oljeproduserende land og oljeproduksjonen i den Meksikanske gulfen gjør Houston-området i delstaten Texas til verdens 25. største økonomi med en BNP på 436 milliarder dollar i 2009, omtrent det samme som Norges  BNP på ca.  2 400 milliarder. En gradvis bedring i verdenshandelen gjør at disse oljeproduserende regionene nå ser tidligere tegn til bedring i egen økonomi enn mange andre økonomier.

Norske kroner foretrekkes av flere som den tryggeste valutaen

Mens euroen synker og mange nå kjøper dollar har enkelte begynte å vurdere norske kroner som en trygg plassering, også i forhold til andre små men tradisjonelt sterke valutaer som sveitsiske franc.

Eric Roseman, en erfaren valutaanalytiker og redaktør av bl.a. rosemanblog.sovereignsociety.com, anbefaler nå norske kroner framfor sveitsiske franc. Sveitsike franc har i det siste nådd nye høyder, med en oppgang på 6 prosent i forhold til euro siden desember. Dette er mer enn den tilsvarende oppgangen for norske kroner på 5.6 prosent.

Forskjellen er imidlertid at Norge har et solid handelsoverskudd. Den sveitsiske sentralbanken har i tillegg aktivt solgt sin egen valuta mot euroen for å demme opp mot deflasjon, men siden valutaen er liten i forhold til euro kan dette ikke fortsette i lengden.

Samtidig advarer Roseman mot den generelle oppfatningen i markedet om at amerikanske dollar nå er å foretrekke framfor euroen. Grunnen er at dollaren er befengt med betydelig større gjeld som følge av det gigantiske amerikanske budsjettunderskuddet, enn euroen, og gjeldsproblemene i land som Hellas er marginale i forhold til dette.

Arbeidsløsheten fortsatt lav

Arbeidsløsheten i Norger er med 3.3 prosent fortsatt svært lav sammenlignet med andre land. USA sliter med 10 prosent og Irland har hatt en økning på hele 4.4 prosent siste år.

Tallene fra SSB viser at arbeidsløsheten i Norge holdt seg stabil på 3.3 prosent fra oktober til januar. Registrerte arbeidsløse hos NAV økte med ca. 3 000 personer, men på grunn av en nedgang i personer på arbeidsmarkedstiltak var den samlede økningen på kun 2 000 personer .

Samtidig med tallene fra SSB kommer en rapport fra  USAs sentralbank (The Fedral Reserve)  som viser at  arbeidsløsheten forventes å synke fra nesten 10 prosent i dag til 9.6 prosent mot slutten av 2010 og ned til 9.1 prosent mot slutten av 2011. USAs sentralbank uttalte at de derfor ønsker å endre en sin null-rente politilkk senere i år som følge av forventninger om en forventet positiv utvikling i arbeidsmarkedet. 

Forbes har  samtidig laget en oversikt over arbeidsløsheten i ulike land. I de land med mer sårbare økonomier har arbeidsløsheten vokst betydelig siste år. Irland hadde den mest negative utviklingen i Europa med en økning i arbeidsløsheten på hele 4.4 prosent i fjor til 13.8 prosent i januar i år. I 2008 var arbeidsløheten i Irland nede på 6.3 prosent.

Norge er attraktivt for amerikanske arbeidsinnvandrere

Med en arbeidsløshet på nesten 10 prosent  og ingen utsikt til vesentlig bedring med et første er nå amerikanske medier opptatt av hvor  amerikanerne kan få arbeid utenfor egne landegrenser.

Uncle Sam trenger ikke så mange amerikanere i arbeidslivet lenger. Investopedia.com har derfor foretatt en analyse gjengitt i flere amerikanske medier der land med lav arbeidsløshet deles i tre grupper: Utviklingsland i Asia med sterkt voksende økonomier som for eksempel Kina, små land med en økonomi som i all hovedsak er basert på egne naturressurser som for eksempel Dubai, og velstående europeiske land som Norge, Danmark  og Sveits.

Investopedia konkluderer med land som Norge er å foretrekke fordi land i de to øvrige kategoriene kan vise seg å bli et kultursjokk for de fleste amerikanere.  Deretter anbefaler nettstedet å vurdere politisk og økonomisk stabilitet, samt hvor trygt landet er i forhold til kriminalitet. 

Arbeid innen turisme, finans og råvareproduksjon som for eksempel oljesektoren anbefales for kvalifiserte amerikanere. Investopedia vektlegger dessuten av land som Norge har strenge regler i arbeidslivet som beskytter arbeidstagere.

Den eneste ulempen, ifølge Investopedia, er at det dessverre også kan bli vanskelig å få jobb i land som Norge grunnet strenge regler for arbeidsinnvandring og ansettelser.  Noen stor utvandring tilbake til Europa blir det derfor neppe snakk om for så mange amerikanere selv om Uncle Sam ikke lenger har bruk for dem.

Utenlandske fond har tjent på norske strømrpiser

NVE og regjeringen ønsker å granske om kraftprodusentene har foretatt en prismanipulasjon av norske strømpriser

Mens norske forbrukere har slitt med rekordhøye strømpriser har inntektene til kraftprodusentene gått i været og utenlandske investeringsselskaper har tjent mye på vinterens strømpriser.

Plenum Power Surge, et Hdge fond med base i Sveits har investert 68 millioner euro og har økt verdien av sin portefølje med hele 19 prosent på to måneder. Henrik Wenneberg som administrerer fondet fra Sveits forteller til Blomberg at de i desember begynte en aggressiv investering i det Skandinaviske markedet. - Markedet har vært svært skiftende, og det har vært vanskelig å hente en gevinst ved å kjøpe til riktig tid, sier Wenneberg.

Wenneberg tror at den vannmagel som bl.a. Bergen har opplevd i vinter ikke vil bedre seg nevneverdig i løpet av sommeren og at vannmangele vil kunne drive strømprisene i været også neste høst. 

Hilton etablerer seg i Norge

Hotell-kjeden Hilton åpner sitt første hotell i Norge i løpet av april. 

Tidlige økonomiske oppgangstider etter finanskrisen er trolig årsaken til at luksushotellet vurderer Norge som ett attraktivt marked framover.

Hilton Worldwide har, ifølge 4hoteliers.com, signert en flerårig franchise avtale med Praha-baserte Key Hotels Group for driften av Hilton-kjedens Doubletree hotell planlagt i Stortingsgata 16. Hotellet blir det første Hiltons Doubletree-hoteller i Skandinavia.


Hotellet vil i første omgang ha 59 rom, men dette vil etterhvert utvides til 44 rom mot slutten av året. Etableringen vil neppe medøfre at Oslo faller på listen over verdens dyreste byer.

Rikseveiene fortsetter å forfalle

Det eksisterende riksveinettet i Norge krever stadig mer vedlikehold til tross for at Statens Vegvesen hadde en inflasjonsjustert vekst i sine investeringer på 3 prosent i 2008.

Ifølge Statistisk sentralbyra brukte Statens vegvesen 23,2 milliarder kriner på veinett i Norge i 2008, en økning på 10 prosent fra året før. Den gjennomsnittlige kostnadsøkningen for veganlegg økte med 8 prosent, noe som inflasjonsjustert tilsvarer ca. 3 prosent.

Det ble lagt 128 kilometer med riksveg for trafikk i 2008, mot 136 kilometer i 2007.Basert på de målinger utført Statens vegvesen selv har utført, hadde andelen kilometer riksveg med dårlig eller svært dårlig dekke gått opp fra 38 prosent i 2007 til 42 prosent i 2008.

17 rasutsatte punkter på riksveger ble sikret i 2008. Bevilgningene til utbedring av rasfarlige strekninger vil ventelig øke betydelig de nærmeste årene og d siste dagers politiske tautrrekning skulle tilsi en markant økning til dette formålet de neste årene.

IMF er bekymret for pengebruken i rike land

Store budsjettunderskudd i de rike land bekymrer det internasjonale pengefondet, IMF. De ber nå disse landene om å forberede seg på å stramme inn på pengebruken.

USA sliter fortsatt med å komme seg igjennom finanskrisen og staten California er på konkursens land. I Europa har land som Hellas og Spania alvorlige problemer, og oljerike Dubai har levd over evne en stund. De globale virkningene av finanskrisen har ført til at flere land nå sliter med en gjeldsbyrde som de har problemer med å betjene. Beregninger viser at brutto statsgjeld i rike land vil stige fra 75% av BNP i 2007 til 110% innen utgangen av 2014. 

Nestsjef i IMF, John Lipsky, tar ifølge Reuters derfor til orde for kraftige kutt i offentlige utgifter. Dette medfører at store offentlige utgifter inne helse og pensjon må ned.

Uttalelsen kommer samme dag som Obama har fått igjennom en helsereform for som garanterer et helsetilbud for nesten alle amerikanere. Den vedtatte helsereformen reduserer riktignok det offentliges direkte rolle men vil uansett bli en ekstra byrde på toppen av et gigantisk handelsunderskudd.

Det største problemet er, ifølge Galbraith, at denne utviklingen gjør at opinionen kan miste troen på at man klarere å komme seg igjennom finanskrisen, noe som i seg selv har en negativ selvforsterkende effekt på økonomien.

Kritikk av Malawi får støtte fra andre giverland

Det vakte oppstandelse i Malawi da utenriksminister, Joans Gahr Støre, for en  uke siden bl.a. kritiserte behandlingen av homofile i det afrikanske landet. 

Nå får Støre støtte fra flere andre land som gir betydelig økonomisk støtte til landet. CABS  (Common Approach for Budgetary Support) er en gruppe bidragsland som står for hele 40% av Malawis av de bidrag Malawi mottar fra andre land.

CABS består av Den Afrikanske Utviklingsbanken  (AfDB), Norge, Storbritania, Tyskland, Verdensbanken, IMF og EU.  Gruppen har i disse dager møter i Malawi for å vurdere de øknomiske virkemidler som landet benytter basert på bidragene landet mottar. 

Leder for CABS, Frank  Kufwakwandi, sier i en uttalelse at "menneskerettigheter også gjelder for minoritetsgrupper som de homofile", og varsler at saken nå vil behandles grundig av CABS. CABS har  foreløpig valgt å ikke vedta økonomiske sanksjoner mot Malawi.


Uttalelsen kommer i forkant av at en domstol i Malawi i dag skal avgjøre skjebnen til et homofilt par som offentlig lot seg forlove i desember i fjor, noe som medførte tiltale i henhold til Malawis lovverk. Paret forventes å bli dømt til flere års fengsel.

Skal Norge være med å redde EMF?

Det europeiske valutasamarbeidet, EMF, er i krise etter at Hellas og andre EU-land nå sliter med gjeldsproblemer. Enkelte hevder nå at velstående Norge kan være med å redde EMF.

Euroen gir EU-land en sterkere felles valuta enn hva tilfellet er med for eksempel greske drachmer. EMF ga derfor Hellas muligheten til å ta opp store lån i Euro som ikke ville vært mulig i deres egen, mer ustabile valuta. Indirekte har derfor sterkere økoonomier i land som Tyskland fungert som en garantisk for de greske lånene, men Tyskland og andre EU-land er lite villige til å de selvforskyldte gjeldsproblemene grekerne nå er kommet i.

Krisen i EMF-samarbeidet har fått enkelte til å se utover EU for løsninger som vil sikre en sterk og stabil valuta i Europa. Økonomiredaktør i The Independent, Sean O' Grady, foreslår nå å invitere Norge inn i EMF samarbeidet. I og med at Norge allerede økonomisk er svært avhengig av handel med EU og en del av det utvidede økonomiske samarbeidet i Europa gjennom EØS-avtalen, vil norsk oljerikdom kunne bidra til at EMF styrkes. Samtidig vil O' Grady gå forsiktig fram med land som Tyrkia og gi de et betinget medlemsskap i EMF som plaster på såret for den manglende vilje som finnes innad i EU for å gi Tyrkia et fullverdig EU-medlemsskap.

Sean O' Grady forslår å legge EMFs hovedkontor til "sjarmerende" Oslo og skryter av Norges politiske og økonomiske edruelighet. Entusiasmen for tilgangen til Norges velstand strekker seg imidlertid ikke lenger enn som så. Norges handlesavtale med EU medfører allerede i dag at Norge skyter inn et betydelig antall milliarder i EU-systemet. I et land der flertallet er mot EU-medlemsskap kan det derfor tenkes at det politisk er behov for større motytelser enn å legge EMF-hovedkontoret til den sjarmerende byen Oslo. EMF-krisen i kombinasjon med en EU-søknad fra Island kan imidlertid berede grunnen for en ny debatt i Norge rundt forholdet til EU. EØS er døende og både Norge og EU vil snart ha behov for tenke nytt enten Norge på sikt blir medlem av EU eller ikke.