USA får sin første vindmøllepark til sjøs

Cape Cod på USAs østkyst får nå sin første vindmøllepark etter at miljøvernere har kjempet for dette i nesten 10 år.

De fleste amerikanere ser på miljø-argumenter i energispørsmål som mindre viktige enn hva tilfellet er i Norge og mye av resten av Europa. På samme måten som i bilindustrien i USA har vært miljøsinker har dette medført at amerikanerne har ligger langt etter i utbyggingen av miljøvennlige alternative energikilder.

Motstanden mot vindprosjektet har kommet fra ulike hold. Ifølge OneEarth.org er en indianerstamme imot prosjektet fordi det ligger i et område der stammen har begravet sine døde.  Nylig avdøde senator Edward Kennedy var også imot prosjektet, angivelig fordi det ødelegger utsikten fra eiendommer eid av Kennedy-familien.

Det andre motargumentet mot vindmølleparker til sjøs er de høye investeringskostnadene sammenlignet med tilsvarende vindmølleparker på land. USA har allerede en rekke av disse i stater som North Dakota, Colorado, Texas, Vermont og Maine.

Velstand og trygghet gir lykke

Lykke kan kanskje ikke kjøpes for penger, men mye typer på at trygghet og velstand har en effekt på folks lykkefølelse.

I Japan er det nylig gjort en undersøkelse som viser at japanere er betydelig mindre lykkelige enn skandinaver.  4000 personer i ulike land ble bedt om å angi hvor lykkelige de var på en skala opp til 10.  Nordmenn plasserte seg selv på 8, mens japanerne endte på 6.5.

På spørsmål om hva som var den viktigste årsaken til japanernes sviktende lykkefølelse, oppga om lag 70 prosent helsen, fulgt av familien (66 prosent) og økonomien  (65 prosent).

Japanerne ønsket at staten skulle sikre lykken gjennom en trygg pensjonsordning (70 prosent) fulgt av gode oppvekstvilkår for barn (65%) og trygghet for arbeid og bolig (50 prosent). Sett utenfra er det nettopp dette som kjennetegner den norske velferdsstaten og mye av det politiske verdigrunnlaget i Norge. 

Danmark tronet på toppen av lista med sine 8.4, så vi får sette vår lit til at den nye pensjonsordningen som trer i kraft fra 2011 gjør oss enda mer lykkelige.  

Ingen fare for olje- og gassleveranser til Europa

En ny rapport avliver myten om at Europa er svært avhengig og sårbar i forhold til olje og gassleveranser.

En analyse fra companiesandmarkets.com konkluderer med at frykten for manglende tilgang til olje og gass er overdrevet i media. Selv om avhengigheten av eksterne leveranser vil øke, vil samtidig infrastrukturen forbedres både i og utenfor Europa, noe som sikrer at den fysiske tilgangen til energi likevel er godt ivaretatt.

Ironisk nok har finanskrisen gjort situasjonen bedre fordi redusert etterspørsel midlertidig bedret flaskehalsene i systemet. I tillegg har EU selv gjennomført tiltak for å både stimulere til økte investeringer i infrastruktur og til å redusere energiforbruket.  

Turistindustrien er billig, industriell og grådig

Er vakker natur nok til at Norge velges som turistland? Ikke alle er like begeistret over hva vi ellers kan tilby.

Amerikanske Rick Steves (www.ricksteves.com) skriver reiselivsguider og er spaltist i avisen Dallas Morning star med flere ferieturer til Norge bak seg. Hans beskrivelser av norsk turistindustri er ikke spesielt positiv og mer typisk for hva amerikanerne generelt mener enn det som vanligvis kommer fram i norsk presse. 

Med norske besteforeldre har Rick gode grunner til å være positivt forutinntatt i Norge. Er man fra Texas gjør i hvert fall norsk natur et stort og positivt inntrykk.  I tillegg er han imponert over at han kan reise forbi tollstasjoner uten å måtte stoppe. Selv ikke selveste Silicon Valley i California har de klart å få til det ennå.

Men turistindustrien? – I første linje dukker det opp deltidsjobbende unge søte nordmenn som besøker hjemstedet sitt i ferien. I bakgrunnen står innvandrere for matlaging og oppvask.   Turistindustrien er et sted mellom sparsommelig, billig, industriell og grådig. Disse folkene gjør alt de kan for å tjene mer uten å senke prisene.

Det er vanskelig å forstå denne holdningen i et land som økonomisk er av de mest velstående i verden -- selv for en amerikaner som også bor i et land der grådigheten tidvis tar overhånd.

Etter denne kraftsalven legger Rick Stevens til at nordmenn egentlig er ålreite dyr; vennlige og ikke overbærende, og lette å omgås med på upåklagelig engelsk.

Markedsanalyse av norske drikkevaner

Nei, det er ikke vinmonopolet eller avholdsforbundet som står bak denne. Du kan nå fra en markedsrapport fra et britisk analyseselskap som viser utviklingen i drikkevaner hos det norske folk.

Norge måtte i forhandlinger med EU i 2007 tillate privat import av alkoholholdige drikkevarer. Bestillinger administreres likevel i praksis av vinmonopolet ved at privatpersoner handler over nettet, og varene leveres av posten via vinmonopolet som sørger for at de pålagte alkoholavgifter blir lagt på prisen.

Man skulle tro at en slik restrtiktiv importpraksis gjør Norge til et lite attraktivt marked for markedsanalyser av sterkere drikkevarer enn øl og vin, i hvertfall om ikke markedskampanjen rettes mot vinmonopolet. Men via CompaniesandMarkets.com kan du nå bestille rapporten som hjelper deg å importere de riktige varene, kun til eget privat konsum, selvsagt.

Vodka, cognac og brandy utgjør over halvparten av det norske markedet for sterkere varer. Vi har også fått ganen opp for cocktails som følge av større økonomisk kjøpekraft og ambisjoner om en litt mer elegant livsstil. Alt dette ifølge CompaniesandMarkets.com som muligens ser nordmenns tradisjonelle drikkemønster som litt mindre apetittvekkende. 

Ifølge CompaniesandMarkets.com var derfor fjoråret, til tross for finanskrisen, en riktig "godt" år i Norge, både i forhold til volum og markedsverdi. Avholdsforbundet vil nok beskrive 2009 på en litt annen måte.   

Oppvarmingen av nordområdene stopper opp

Den russiske forskeren, Vladimir Sokolov, påstår at oppvarmingen av nordområdene har stoppet opp. Temperaturen vil dermed øke når miljøaktivister braker sammen med kapitalinteresser om utnyttelsen av ressursene i Barentshavet. 


Barentshavet representerer øknomisk store verdier i form av mulig olje- og gassforekomster for både Norge og Russland. Etter enigheten om delelinjen i Barentshavet har en rekke miljøvernorganisasjoner uttrykt bekymring for ressursutnyttelsen i området, spesielt på russisk side.

FNs klimapanel påpekte at speiselt nordområdene er sårbare for klimaendringer som følge av global oppvarming. Nå hevder imidlertid enkelte forskere at oppvarmingen av nordområdene er i ferd med eller allerede har stoppet opp.

Vladimir Sokolov, som leder et russisk forskningprosjekt knyttet til klimaet i arktis, uttaler til RIA Novosti at det er tegn som tyder på at isdekket i arktis er i ferd med å vokse igjen. Etter at mengden drivis i arktis nådde et minimum i 2007, har forskernes anslag for den videre utvikling vist seg å være feil, ifølge Sokolov.

Usikkerheten rundt slike anslag ligger i stor grad i hvilket tidsperspektiv man benytter. De fleste forskere hevder at man vil se kortsiktige svingninger i global oppvarming men at den langsiktige trenden er en oppvarming av nordområdene. På kort sikt vil imidlertid Sokolov og andres uttalelser tas til inntekt for en økonomisk utnyttelse av Barentshavet, og medføre en kraftig oppvarming av debatten med miljøvernaktivister.  

Færre og færre gründere

Til tross for en uttalt politisk satsning på nyskapning de diste årene går antallet nyetableringer ned for tredje året på rad.

Ifølge de siste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er nå tallet på nyetablerte akseselskap nesten halvert på tre år. Nedgangen startet lenge før finanskrisen, så årsaken til nedgangen ligger også i andre faktorer som økonomiske rammebetingelser for nyetablerte og villighet til å ta risiko.

Tallene må være skuffende lesning for regjeringen som har brukt mye ressurser på kampanjer for å stimulere til nyetableringer, spesielt blant kvinner. Finanskrisen har dessuten gått meget hardt utover småbedrifter hvor antall konkurser har økt kraftig. Dette skremmer mange fra å satse i et land der lav arbeidsledighet og gode sosiale ordninger gjør at mange velger trygge arbeidsplasser framfor den risiko som ligger i å starte egen bedrift. 

Obamas helsereform medfører skatteøkninger

Flertallet av amerikanerne er imot Obamas vedtatte helsereform, og årsaken er både ideologisk og økonomisk begrunnet.

Barak Obama er den første amerikanske presidenten som får vedtatt en omfattende helsereform som dekker nesten alle amerikanere. Bill Clinton prøved og George W. Bush ville ikke. Men helsereformen er ikke gratis.

For  de fleste nordmenn er den massive motstanden i USA mot en helsereform som gir et et anstendig helsetilbud til alle vanskelig å forstå. Mangler den jevne amerikaner en grunnleggende vilje til omsorg for sine medmennesker?  

Alle som blir akutt syke får medisinsk hjelp i USA. Helsereformen handler derfor om den kostnadskrevende behandling mange trenger for ulike lidelser gjennom livet, alt fra ryggplager til livsviktig kreftbehandling.

Det er ikke et samfunnsansvar å ta vare på helsen din

Den amerikanske konstitusjonen er forskjellig fra den norske grunnloven. Her ligger noe av den ideologiske motstanden mot helereformen. Konstitusjonen forteller ikke bare at enhver amerikaner skal ha rett til å forsvare seg og sine, noe som gir opphav til en våpenlovgivning som kan være vanskelig å forstå, den er også klar på hva som er enkeltmenneskets ansvar og hva som er samfunnets fellesansvar.

Et eksempel på samfunnets fellesansvar er forsvaret. Enkeltmennesket kan ikke forsvare hele landet hver for seg og alene, man trenger et felles forsvar. Det samme gjelder ikke for hver enkelts helse; du er selv forpliktet til å ta ansvar for egen helse og det er ikke samfunnets ansvar å hjelpe deg om du ikke klarer det av økonomiske eller andre årsaker. Den amerikanske drømmen der enhver er sin egen lykkes smed stikker dypt i den amerikanske folkesjela.

USA har ikke råd til en helsereform

Når nå helseregningen indirekte blir større ved at myndighetene i USA garanterer helseforsikring for de som ikke har råd, må dette finansieres på en eller annen måte.  Amerikanerne har ikke noe oljefond med isteden en svimlende utenlandsgjeld. Mange er derfor svært skeptiske til at det er mulig å gjennomføre helsereformen uten at USA mister fotfestet økonomisk.

Årsaken til at land som Norge kan ha et omfattende offentlig helsevesen ligger i de skatteinntekter staten har til rådighet.  OECD har beregnet skatteinntekter i prosent av brutto nasjonalprodukt i ulike land, og her havner de Skandinaviske land på toppen av lista. Danmark og Sverige ligger på nesten 50 prosent, Norge på 44 prosent. Gjennomsnittet i alle OECD land er 36 prosent, mens USA ligger helt nede på 28 prosent.

Helsereformen i USA kan ikke finansieres på annen måte enn gjennom økte inntekter til staten. Den virkelige testen på hvor dypt omtanken for de som ikke klarer seg uten hjelp fra staten kan måles i hva amerikanerne er villige til å betale i skatt de neste årene. Samtidig blir det vanskelig for Obama å forsvare skattekutt til middelklassen når den samlede skatteinngangen må øke.

Renteøkning på vent

Både norske og utenlandske analytikere venter nå at Norges bank holder igjen på varslede renteøkninger.

Med europeiske land som Hellas på kanten av stupet, er det denne gang faktorer utenfor Norge som vil veie tyngst når Norges bank vurderer rentenivået foran møtet 5. mai. Flere norske finansanalytikere tror derfor at sentralbanksjef Svein Gjerdrem kan komme til å utsette renteøkningen.

Nå får de støtte av finansanalytikere i resten av Europa.  Valutaanalytiker, Henrik Gullberg i Deutsche Bank, påpeker at EU nå må holde igjen i forhold til mulige renteøkninger som følge av problemene i enkelte EU-land. Dermed må Norge, som har EU som sitt viktigste marked, vurdere  om kronekursen blir for sterk i forhold til våre handelspartnere i EU.

Også i EU-landet Sverige har den svenske riksbanken nå en avventende holdning.  Robert Bergquist, sjefsøkonom i SEB, sier til Blomberg at han tror også riksbanken nå må revurdere sine varslede renteøkninger, og tror renteøkningen i Sverige blir på maksimalt 1.25 prosent innen utgangen av året.

Statoil holdes fortsatt som økonomisk gissel i Nigeria

En rettsavgjørelse i Nigeria opprettholder en tidligere beslutning om at Statoil må la inntektene fra oljefeltet i Agbami bli i landet inntil det foreligger en endelig dom i saken mellom Staoil og tidligere Statoil-rådgiver i Nigeria, Dr. John Abebe.

Den tidligere Statoil-rådgiveren, som er svoger til tidligere president Olusegun Obasanjo, hevder at Staoil gikk med på å betale 1.5 prosent av fortjenesten som kompensasjon for å hjelpe Statoil å utvide sin virksomhet i Nigeria på 1990-tallet.

Statoil på sin side hevder at Abebe allerede har fått den kompensasjon han har krav på. Statoil eier, ifølge Bloomberg News, nesten 19 prosent av feltet som drives av amerikanske Chevron.

Norge og Helles i hver ende av skalaen

Norges valutareserver i utlandet økte i mars med hele 8.6 prosent til nesten 320 milliarder ifølge Statistisk sentralbyrå.

Mens Helles får innvilget et lån på svimlende 350 milliarder kroner av EU med Tyskland i spissen, har Norge nesten like store valustareserver på bok. I teorien kunne derfor Norge lånt Hellas pengene, og med et solid overskudd både på handelsbalansen og i oljefondet ville neppe de siste 30 milliardene Norge mangler skape noen langsiktig likviditetskrise i Norge.

Nå er det ikke akkurat realpolitisk og finansøkonomisk tilrådelig for Norge å gamble valutareservene på Hellas alene. Tyskland, som i praksis må ta den største byrden i forhold til det lån grekerne trenger, har vist stor motvilje mot lånet og stilt strenge krav som Hellas må oppfylle.Norges bidrag til bedring av grekernes økonomi blir nok derfor kapitalsterke nordmenn på ferie til de greske øyer.

Skatteparadisene vrir seg unna internasjonalt regelverk

Norge og G20-landene har ambisjoner om å redusere antall skatteparadiser i verden, men bak en tilsynelatende suksess siste året skjuler det seg en ubehagelig realitet.

Det siste året har antall land på OECDs liste over land med manglende implementering av internasjonale standarder for skattemessig innsyn falt fra 40 til 17 land. I utgangspunktet ser dette svært lovende ut, men det viser seg at årsaken ligger i at stadig flere land utnytter smutthull i lovverket.

10 trillioner dollar i skatteparadiser

På verdensbasis anslås det at over 10 trillioner dollar befinner seg i skatteparadiser. Som et resultat av en stadig økende misnøye blant folk over både skyhøye bonusordinger for ledere som også kunne skjule sine formuer fra beskatning, lanserte G20-landene en kampanje i april 2009 for å redusere antall skatteparadiser.

Resultatet ble en internasjonal standard for utveksling av finansinformasjon i skattemessig øyemed. Tax Information Exchange Agreements (TIEA) er et sett med regler som landene må leve opp til for ikke å bli karakterisert som skatteparadiser.

Smutthull i regelverket

Til tross for en tilsynelatende nedgang i antallet skatteparadiser har imidlertid lite endret seg. En av reglene er at land må inngå TIEA-avtaler med minst 12 andre nasjoner for å unngå å bli svartelistet. Problemet er at det ikke er krav til hvilke land det er snakk om og heller ikke hvor store pengevolum som flyttes mellom landene.

New York advokaten David Spencer er spesialist på internasjonal skatterett og har studert  den kapitalflukt som skjer til skatteparadiser. Han har for eksempel funnet at skatteparadiset Bahamas, et lite land med 300 000 innbyggere men med over 250 ulike bank og forsikringsselskaper nå ikke lenger er et skatteparadis. Årsaken er at Bahamas har signert TIEA-avtaler med Norge og andre nordiske land, inklusive Grønnland og Færøyene.

Norge brukes for å omgå reglene

Disse landene alene utgjør mer enn halvparten av det antall land Bahamas trenger for å komme over streken på 12 land. Samtidig er ikke Brasil med på listen selv det er en enorm kapitalflukt fra Brasil til Bahamas. Konsekvensene for Bahamas er derfor minimale.

I og med at det uansett er relativt få skattekroner som unnslipper til Bahamas fra Norge, kan man si at Norge indirekte og ufrivillig har hjulpet Bahamas til å unngå stempelet som skatteparadis.

OECD sier i sin siste rapport at prosessen i det minste er i gang, men at etableringen av internasjonale skatteregler er en langsom prosess.

Kraftig økning i forsikringskrav etter kald vinter

Den kalde vinteren har gått hardt ut over forsikringsselskapet TrygVesta.  Vær-relaterte forsikringskrav utgjorde i første kvartal  300 millioner kroner i Norge.

Samlet for hele Skandinavia har TrygVesta mottatt krav på nesten 700 millioner kroner. Mye er relatert til store snømengder som har forårsaket  skader på bygninger. I Norge har dessuten  vannskader og branner  stått for en betydelig andel av skadene.

 I 2009 utgjorde forsikringsutbetalinger relatert til vinterkulde om lag en prosent av de totale utbetalingene, men denne vinteren ser utbetalingene ut til å bli godt over det dobbelte.

Forsikringsgiganten har imidlertid litt å tære på etter et rekordoverskudd på nesten 2 millarder for hele konsernet i 2009. TrygVesta  offentliggjør resultatene for første kvartal i slutten av mai.

Kompromiss om hvalfangst -kvoter møter motstand

Den internasjonale hvalkommisjonen diskuterer nå et kompromiss der Norge, Japan og andre nasjoner får jakte hval uten restriksjoner mot at kvotene redueres kraftig i løpet av en 10-årsperiode.

Forslaget skal etter planen legges fram på hvalkommisjonens årlige møte i juni, men møter allerede nå kraftig motstand fra flere hold. Australia og Japan klarer ikke å bli enige som følge av Japans omstridte hvalfangst i nærheten av Antarktis i de siste måneder. New Zeeland er på sin side positive til den skissen som er lagt fram.

Temeraturen rundt hvalfangst er nå høyere enn på lenge. Land som Norge og Japan har opereret med større kvoter, og etter at Sea Sheppards fartøy ble rent i senk av et japansk hvalskip har debatten blusset kraftig opp.

Lederen for Whales Alive, Mick McIntyre, sier til  radioaustralianews.net at bare det å diskuterere det antall hval som skal drepes er helt uakseptabelt, og han oppfrodrer Australia og andre til å stoppe kompromissforslaget før møtet i juni. Australia har signalisert at de ønsker en avvikling av all hvalfangst over tid.



Dyrevern mot kultur og tradisjon

Den økonomiske betydningen av hvalfangst for land som Norge, Japan, Island og New Zeeland er i dag betydelig mindre tidligere, men speiselt i Japan anses hvalfangst som en svært viktig del av japansk kultur og tradisjon. Norge er blant de land som hevder at bestanden av de fleste hvalarter ikke lenger er truet og at det derfor er forsvarlig å høste av den naturressurs som hvalfangsten representerer.

Motstanden mot hvalfangst har imildertid medført at prisen på hvalkjøtt er redusert noe som har gjort at  hvalfangere er avhengige av større kvoter for å sikre et tilstrekkelig inntektsgrunnlag.

Hydro vil stenge aluminiumverk i Tyskland

Norsk Hydro vurderer å stenge aluminiumverket i Neuss i Tyskland. 

Svake økonomiske utsikter en god stund framover er årsaken til at Hydro nå vurderer å stenge anlegget helt.  Produksjonen er allerede redusert med nesten 90%.

- Energisituasjonen i Tyskland tvinger Hydro til å stenge, sier finansdirektør Jorgen Arentz Rostrup til magasinet Quatari Capital. Han understreker samtidig at dette ikke har noe å gjøre med hvordan produksjonsanlegget i Tyskland drives.

Statoil på jakt etter kontrakter i Mexico

Statiol har vist interesse for et samarbeid med Pemex, Mexicos og latin-amerikas største oljeprodusent. Dette kom fram under et møte mellom Mexicos president Felipe Calderon og statsminister Jens Stoltenberg i Mexico fredag.

Statseide Pemex ser Statoils erfaring med oljeproduksjon på store dybder som meget verdifull, og Statoil er selv på jakt etter slike prosjekter på verdensbasis.

Pemex kommer til å investere 120 milliarder kroner i år i nye kontrakter og har invitert Exxon Mobile,  franske Total og Statoil til samtaler om disse kontraktene.

- Vi tror norske selskaper kan bidra til økt produksjon i Mexico, sa Stoltenberg, og la til at han også ser muligheter til å utvide samarbeidet til andre områder innen energisektoren.

Daymon skal hjelpe ICA med å selge kvalitetsprodukter

ICA Norge har inngått en avtale med amerikanske Daymon om utviling, markedsføring og oppfølging av ICAs produktssortiment for kvalitetsprodukter. 

Daymon har enttopp mistet viktige kontrakter i USA med butikkjeder som Safeway og SuperValu som tilhører øvre sjikt prismessig blant dagligvarebutikkene. Selskapet har derfor valgt å satse internasjonalt og er nå representert i 22 land. Mens amerikanerne i nedgangstider og finanskrise velger billigkjeder på sine handleturer er kjøpesterke nordmenn med god økonomi en mer attraktiv målgruppe for ICA og Daymon.

ICA har ca. 10% av dagligvaremerkedet i Norge og har rundt 1000 butikker i Norge. Avtalen i Norge bygger videre på et tilsvarende samarbeide i de baltiske land med ICAs Rimi-kjeder der borte.

Canada hevner seg på EUs forbud mot selprodukter

Norge og Canada har klaget EU inn for verdens handelsorganisasjon, WTO, fordi EU forbyr import av selprodukter. Nå går kandadierne til motangrep mot EU og forbyr alkohol fra EU.

Både Norge og Canada mener at forbud mot import av selpordukter strider mot grunnleggende regler for frihandel. Men i Canadas Nunavut distrikt tar man nå i tillegg saken i egne hender og stopper alt salg av alkoholprodukter fra EU.

For noen år siden ble en boikott iverksatt mot vinprodukter fra Sør-Afrika under apartheid-regimet. Ifølge EU Observer mener Fred Schnell, medlem av distriktets juridiske råd, at kanadiernes alkoholboikott av EU kan sammenlignes med dette. Schnell innrømmer imidlertid at forbudet kun har symbolsk betydning, og det skal nok noe mer til for å velte EUs økonomi overende.

EUs forbud mot selprodukter trådte i kraft i fjor og inkluderer selolje, selskinn og selkjøtt.

Oljeprisen fortsetter å stige

Oljeprisen steg til over 86 dollar fatet på mandag etter påske, en oppgang på nesten 2 dollar. Enkelte analytikere Associated Press har snakket med, mener oljeprisen kan nå så høyt som 95 dollar fatet. 

Mandag nådde oljeprisen sitt høyeste nivå på 18 måneder. For Norge er gir dette enorme oljeinntekter, men bekymringen i andre land er nå at oljeprisen er i ferd med å kvele en gryende opptur fra finanskrisen.

Regjeringen har lagt til grunn en snittpris på olje på 425 kroner fatet for 2010. Mandagens pris tilsvarer omtrent 515 kroner fatet og om dette ble snittprisen for 2010 tilsvarer det en økning på rundt 40 milliarder kroner i inntekter til staten dersom skatter og avgifter regnes med.  

Men en høy oljepris nå kan få negative konsekvenser for verdensøkonomien. Sommermånedene gir vanligvis høyere olje og bensinpriser. Bekymringen er at bensinprisene for eksempel i USA vil stige til over 3 dollar pr. gallon, noe som erfaringsmessig gjør at folk reiser mindre. Fra et klimaperspektiv kan dette være gode nyheter, ikke minst fordi det vil stimulere til økte investeringer i alternative energikilder.  På kort sikt kan imidlertid bedringen i verdensøkonomien stoppe opp som følge av høyere oljepriser. 

Dow Jones tilbake mot 11 000 poeng

Lovende arbeidsmarkedstall offentliggjort på langfredag sendte børsene i USA oppover på mandag. Også boligmarkedet viser nå tegn til bedring i USA.

Arbeidsgiverne la på 162 000 nye jobber til lønningslista i mars, noe som er mer enn i noen annen måned de siste tre årene. Aksjemarkedet i USA har steget i seks av de syv siste ukene.

Siste gang Dow Jones indeksen var over 11 000 poeng var i september 2008. Mange analytikere ser 11 000 poeng som en viktig psykologisk grense fordi det vil påvirke amerikanernes syn på framtiden og gjøre at flere tør å bruke mer penger. 

Telenor får tøffere konkurranse i Pakistan fra Kina

Telegiganten, China Mobile, skal investere nesten 2 milliarder kroner i Pakistan i 2010, og Telenor får dermed stadig mer konkurranse i dette markedet.

Pakistans telekom-marked har eksplodert de 10 årene . Antall mobilbrukere har ifølge Pakistanske myndigheter vokst fra 300 000 i 2001 til nesten 100 millioner i dag.  China Mobile har i dag en markedsandel på ca. 7 prosent gjennom sitt datterselskap China Mobile Pakistan. Egyptiske Mobillink er størst med en markedsandel på ca. 32 prosent.

Som følge av Talibans aktiviteter i Pakistan har private investorer redusert sine investeringer i Pakistans telekom-marked. Kina velger imidlertid å satse videre og mesteparten av investeringene til China Mobile, vil ifølge CyberMedia  gå med til å bedre infrastrukturen for teletjenestene i Pakistan.