Innlegg
Barak Obama er den første amerikanske presidenten som får vedtatt en omfattende helsereform som dekker nesten alle amerikanere. Bill Clinton prøved og George W. Bush ville ikke. Men helsereformen er ikke gratis.
For de fleste nordmenn er den massive motstanden i USA mot en helsereform som gir et et anstendig helsetilbud til alle vanskelig å forstå. Mangler den jevne amerikaner en grunnleggende vilje til omsorg for sine medmennesker?
Alle som blir akutt syke får medisinsk hjelp i USA. Helsereformen handler derfor om den kostnadskrevende behandling mange trenger for ulike lidelser gjennom livet, alt fra ryggplager til livsviktig kreftbehandling.
Det er ikke et samfunnsansvar å ta vare på helsen din
Den amerikanske konstitusjonen er forskjellig fra den norske grunnloven. Her ligger noe av den ideologiske motstanden mot helereformen. Konstitusjonen forteller ikke bare at enhver amerikaner skal ha rett til å forsvare seg og sine, noe som gir opphav til en våpenlovgivning som kan være vanskelig å forstå, den er også klar på hva som er enkeltmenneskets ansvar og hva som er samfunnets fellesansvar.
Et eksempel på samfunnets fellesansvar er forsvaret. Enkeltmennesket kan ikke forsvare hele landet hver for seg og alene, man trenger et felles forsvar. Det samme gjelder ikke for hver enkelts helse; du er selv forpliktet til å ta ansvar for egen helse og det er ikke samfunnets ansvar å hjelpe deg om du ikke klarer det av økonomiske eller andre årsaker. Den amerikanske drømmen der enhver er sin egen lykkes smed stikker dypt i den amerikanske folkesjela.
USA har ikke råd til en helsereform
Når nå helseregningen indirekte blir større ved at myndighetene i USA garanterer helseforsikring for de som ikke har råd, må dette finansieres på en eller annen måte. Amerikanerne har ikke noe oljefond med isteden en svimlende utenlandsgjeld. Mange er derfor svært skeptiske til at det er mulig å gjennomføre helsereformen uten at USA mister fotfestet økonomisk.
Årsaken til at land som Norge kan ha et omfattende offentlig helsevesen ligger i de skatteinntekter staten har til rådighet. OECD har beregnet skatteinntekter i prosent av brutto nasjonalprodukt i ulike land, og her havner de Skandinaviske land på toppen av lista. Danmark og Sverige ligger på nesten 50 prosent, Norge på 44 prosent. Gjennomsnittet i alle OECD land er 36 prosent, mens USA ligger helt nede på 28 prosent.
Helsereformen i USA kan ikke finansieres på annen måte enn gjennom økte inntekter til staten. Den virkelige testen på hvor dypt omtanken for de som ikke klarer seg uten hjelp fra staten kan måles i hva amerikanerne er villige til å betale i skatt de neste årene. Samtidig blir det vanskelig for Obama å forsvare skattekutt til middelklassen når den samlede skatteinngangen må øke.
