Norge er attraktivt for amerikanske arbeidsinnvandrere

Med en arbeidsløshet på nesten 10 prosent  og ingen utsikt til vesentlig bedring med et første er nå amerikanske medier opptatt av hvor  amerikanerne kan få arbeid utenfor egne landegrenser.

Uncle Sam trenger ikke så mange amerikanere i arbeidslivet lenger. Investopedia.com har derfor foretatt en analyse gjengitt i flere amerikanske medier der land med lav arbeidsløshet deles i tre grupper: Utviklingsland i Asia med sterkt voksende økonomier som for eksempel Kina, små land med en økonomi som i all hovedsak er basert på egne naturressurser som for eksempel Dubai, og velstående europeiske land som Norge, Danmark  og Sveits.

Investopedia konkluderer med land som Norge er å foretrekke fordi land i de to øvrige kategoriene kan vise seg å bli et kultursjokk for de fleste amerikanere.  Deretter anbefaler nettstedet å vurdere politisk og økonomisk stabilitet, samt hvor trygt landet er i forhold til kriminalitet. 

Arbeid innen turisme, finans og råvareproduksjon som for eksempel oljesektoren anbefales for kvalifiserte amerikanere. Investopedia vektlegger dessuten av land som Norge har strenge regler i arbeidslivet som beskytter arbeidstagere.

Den eneste ulempen, ifølge Investopedia, er at det dessverre også kan bli vanskelig å få jobb i land som Norge grunnet strenge regler for arbeidsinnvandring og ansettelser.  Noen stor utvandring tilbake til Europa blir det derfor neppe snakk om for så mange amerikanere selv om Uncle Sam ikke lenger har bruk for dem.

Utenlandske fond har tjent på norske strømrpiser

NVE og regjeringen ønsker å granske om kraftprodusentene har foretatt en prismanipulasjon av norske strømpriser

Mens norske forbrukere har slitt med rekordhøye strømpriser har inntektene til kraftprodusentene gått i været og utenlandske investeringsselskaper har tjent mye på vinterens strømpriser.

Plenum Power Surge, et Hdge fond med base i Sveits har investert 68 millioner euro og har økt verdien av sin portefølje med hele 19 prosent på to måneder. Henrik Wenneberg som administrerer fondet fra Sveits forteller til Blomberg at de i desember begynte en aggressiv investering i det Skandinaviske markedet. - Markedet har vært svært skiftende, og det har vært vanskelig å hente en gevinst ved å kjøpe til riktig tid, sier Wenneberg.

Wenneberg tror at den vannmagel som bl.a. Bergen har opplevd i vinter ikke vil bedre seg nevneverdig i løpet av sommeren og at vannmangele vil kunne drive strømprisene i været også neste høst. 

Hilton etablerer seg i Norge

Hotell-kjeden Hilton åpner sitt første hotell i Norge i løpet av april. 

Tidlige økonomiske oppgangstider etter finanskrisen er trolig årsaken til at luksushotellet vurderer Norge som ett attraktivt marked framover.

Hilton Worldwide har, ifølge 4hoteliers.com, signert en flerårig franchise avtale med Praha-baserte Key Hotels Group for driften av Hilton-kjedens Doubletree hotell planlagt i Stortingsgata 16. Hotellet blir det første Hiltons Doubletree-hoteller i Skandinavia.


Hotellet vil i første omgang ha 59 rom, men dette vil etterhvert utvides til 44 rom mot slutten av året. Etableringen vil neppe medøfre at Oslo faller på listen over verdens dyreste byer.

Rikseveiene fortsetter å forfalle

Det eksisterende riksveinettet i Norge krever stadig mer vedlikehold til tross for at Statens Vegvesen hadde en inflasjonsjustert vekst i sine investeringer på 3 prosent i 2008.

Ifølge Statistisk sentralbyra brukte Statens vegvesen 23,2 milliarder kriner på veinett i Norge i 2008, en økning på 10 prosent fra året før. Den gjennomsnittlige kostnadsøkningen for veganlegg økte med 8 prosent, noe som inflasjonsjustert tilsvarer ca. 3 prosent.

Det ble lagt 128 kilometer med riksveg for trafikk i 2008, mot 136 kilometer i 2007.Basert på de målinger utført Statens vegvesen selv har utført, hadde andelen kilometer riksveg med dårlig eller svært dårlig dekke gått opp fra 38 prosent i 2007 til 42 prosent i 2008.

17 rasutsatte punkter på riksveger ble sikret i 2008. Bevilgningene til utbedring av rasfarlige strekninger vil ventelig øke betydelig de nærmeste årene og d siste dagers politiske tautrrekning skulle tilsi en markant økning til dette formålet de neste årene.

IMF er bekymret for pengebruken i rike land

Store budsjettunderskudd i de rike land bekymrer det internasjonale pengefondet, IMF. De ber nå disse landene om å forberede seg på å stramme inn på pengebruken.

USA sliter fortsatt med å komme seg igjennom finanskrisen og staten California er på konkursens land. I Europa har land som Hellas og Spania alvorlige problemer, og oljerike Dubai har levd over evne en stund. De globale virkningene av finanskrisen har ført til at flere land nå sliter med en gjeldsbyrde som de har problemer med å betjene. Beregninger viser at brutto statsgjeld i rike land vil stige fra 75% av BNP i 2007 til 110% innen utgangen av 2014. 

Nestsjef i IMF, John Lipsky, tar ifølge Reuters derfor til orde for kraftige kutt i offentlige utgifter. Dette medfører at store offentlige utgifter inne helse og pensjon må ned.

Uttalelsen kommer samme dag som Obama har fått igjennom en helsereform for som garanterer et helsetilbud for nesten alle amerikanere. Den vedtatte helsereformen reduserer riktignok det offentliges direkte rolle men vil uansett bli en ekstra byrde på toppen av et gigantisk handelsunderskudd.

Det største problemet er, ifølge Galbraith, at denne utviklingen gjør at opinionen kan miste troen på at man klarere å komme seg igjennom finanskrisen, noe som i seg selv har en negativ selvforsterkende effekt på økonomien.

Kritikk av Malawi får støtte fra andre giverland

Det vakte oppstandelse i Malawi da utenriksminister, Joans Gahr Støre, for en  uke siden bl.a. kritiserte behandlingen av homofile i det afrikanske landet. 

Nå får Støre støtte fra flere andre land som gir betydelig økonomisk støtte til landet. CABS  (Common Approach for Budgetary Support) er en gruppe bidragsland som står for hele 40% av Malawis av de bidrag Malawi mottar fra andre land.

CABS består av Den Afrikanske Utviklingsbanken  (AfDB), Norge, Storbritania, Tyskland, Verdensbanken, IMF og EU.  Gruppen har i disse dager møter i Malawi for å vurdere de øknomiske virkemidler som landet benytter basert på bidragene landet mottar. 

Leder for CABS, Frank  Kufwakwandi, sier i en uttalelse at "menneskerettigheter også gjelder for minoritetsgrupper som de homofile", og varsler at saken nå vil behandles grundig av CABS. CABS har  foreløpig valgt å ikke vedta økonomiske sanksjoner mot Malawi.


Uttalelsen kommer i forkant av at en domstol i Malawi i dag skal avgjøre skjebnen til et homofilt par som offentlig lot seg forlove i desember i fjor, noe som medførte tiltale i henhold til Malawis lovverk. Paret forventes å bli dømt til flere års fengsel.

Skal Norge være med å redde EMF?

Det europeiske valutasamarbeidet, EMF, er i krise etter at Hellas og andre EU-land nå sliter med gjeldsproblemer. Enkelte hevder nå at velstående Norge kan være med å redde EMF.

Euroen gir EU-land en sterkere felles valuta enn hva tilfellet er med for eksempel greske drachmer. EMF ga derfor Hellas muligheten til å ta opp store lån i Euro som ikke ville vært mulig i deres egen, mer ustabile valuta. Indirekte har derfor sterkere økoonomier i land som Tyskland fungert som en garantisk for de greske lånene, men Tyskland og andre EU-land er lite villige til å de selvforskyldte gjeldsproblemene grekerne nå er kommet i.

Krisen i EMF-samarbeidet har fått enkelte til å se utover EU for løsninger som vil sikre en sterk og stabil valuta i Europa. Økonomiredaktør i The Independent, Sean O' Grady, foreslår nå å invitere Norge inn i EMF samarbeidet. I og med at Norge allerede økonomisk er svært avhengig av handel med EU og en del av det utvidede økonomiske samarbeidet i Europa gjennom EØS-avtalen, vil norsk oljerikdom kunne bidra til at EMF styrkes. Samtidig vil O' Grady gå forsiktig fram med land som Tyrkia og gi de et betinget medlemsskap i EMF som plaster på såret for den manglende vilje som finnes innad i EU for å gi Tyrkia et fullverdig EU-medlemsskap.

Sean O' Grady forslår å legge EMFs hovedkontor til "sjarmerende" Oslo og skryter av Norges politiske og økonomiske edruelighet. Entusiasmen for tilgangen til Norges velstand strekker seg imidlertid ikke lenger enn som så. Norges handlesavtale med EU medfører allerede i dag at Norge skyter inn et betydelig antall milliarder i EU-systemet. I et land der flertallet er mot EU-medlemsskap kan det derfor tenkes at det politisk er behov for større motytelser enn å legge EMF-hovedkontoret til den sjarmerende byen Oslo. EMF-krisen i kombinasjon med en EU-søknad fra Island kan imidlertid berede grunnen for en ny debatt i Norge rundt forholdet til EU. EØS er døende og både Norge og EU vil snart ha behov for tenke nytt enten Norge på sikt blir medlem av EU eller ikke.