Ryanair med ny rute til Liverpool

Flyselskapet Ryanair utvider sitt rutetilbud til Norge med to nye ukentlige avganger fra Rygge til Liverpool.

Ryanair har fra før fire avganger i uka fra Torp flyplass til Liverpool. Lavprisselskapet har nå til sammen 45 flyruter til Liverpool fra ulike land.

Flyselskapet ser en potensiell vekst i det norske markedet. Stadig flere briter ønsker en vinterferie i Norge, og i tillegg er det stadig flere nordmenn som velger å reise til andre steder i England enn London-området.  Spesielt fotball-fans av Liver pool og andre klubber i området er interessante kunder for Ryanair.  Nordmenn reiser dessuten mye til utlandet og har god økonomi så direkte flytilbud foretrekkes av stadig flere som alternativ til andre transportmidler.

Asylsøkende barn bør prioriteres

Nedgangen i asylsøkere gjør at barn som kommer til Norge uten omsorgspersoner bør nyte godt av den økte kapasiteten.

De siste tallene fra UDI viser at antallet asylsøker er halvert på kort tid som følge av de strengere reglene som nå praktiseres for å få oppholdstillatelse. Den største nedgangen på hele 70 prosent finnes blant barn som kommer alene til landet uten voksne omsorgspersoner. 

Hittil i år har bare 387 barn kommet alene til Norge, mot 1234 barn i samme tidsrom i fjor. Flest mindreårige uten omsorgspersoner kommer fra Afghanistan. UDI-direktør Ida Børresen bekrefter at man hadde forventet flere:

- En god nyhet er at selv om det nå kommer færre asylsøkere, så fikk vi ressurser i forhold til et ankomsttall på 17 000 asylsøkere. Det betyr at vi har mer kapasitet til å behandle asylsøknader og fatte vedtak enn vi hadde på samme tid i fjor, sier UDI-direktør Ida Børresen.

Regjeringen har lovt å overføre omsorgsansvaret for disse barna til barnevernet, men det finnes ikke bevilgninger for dette på årets statsbudsjett. Dette ønsker Redd Barna i samarbeid med andre organisasjoner å endre.

- Regjeringen må nå ta ansvar for denne gruppen asylsøkere, som tross alt er barn. Barnevernet må få økte ressurser, slik at de kan overta omsorgen. Barn uten omsorgspersoner er i en spesielt sårbar situasjon, sier Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Målet er finne fram til en omsorgsmodell basert på omsorgssentre, fosterhjem, og kollektiv eller hybel med oppfølging og tilsyn.

- De asylsøkende barna vil ha ulike behov. Derfor er det viktig at barnevernet gjør en individuell vurdering av hvilken form for omsorg barnet trenger. Prinsippet om barnets beste må alltid ligge til grunn, avslutter Borgen, som håper nedgangen i antall asylsøkere nå kan sette fart på denne prosessen.

Høyere pensjonsalder kan løse gjeldskrisen i Europa

EU ønsker tiltak for å hindre at pensjoner og andre velferdsorninger kollapser om få år.

På grunn av lengre levealder og lavere fødselstall vil befolkningsveksten minske samtidig som gjennomsnittalderen vil øke. Mange land i Europa har i dag lavere pensjonsalder enn Norge, noe som gjør at produksjonspresset på de som er i arbeid blir større.  EU har derfor på trappene tiltak som medfører at folk må være lengre i jobb for å hindre at pensjonsordninger og andre sosiale velferdsordninger kollapser.

Europas befolkningsvekst er I ferd med å stoppe opp. Fra dagens 5000 millioner europeere forventer man en nedgang på 10% i løpet av de neste 40 årene. Innen 2050 vil det være nesten dobbelt så mange over 65 år som de under 15 år.

Konsekvensene av denne utviklingen er åpenbare for alle. Dagens arbeidsstyrke finansierer i praksis de som går av med pensjon, og dette utgjør nå om lag syv present av brutto nasjonalprodukt.  Problemet er at denne andelen vil måtte dobles inn 2050 med dagens pensjonsordninger.

 EU har derfor startet en debatt rundt hvordan dagens pensjonsordninger skal videreføres. Debatten har mye til felles med den Norge hadde i forkant av pensjonsreformen noen år tilbake da Sigbjørn Johnsen ledet et utvalg som skulle sikre en god pensjonsordning også etter at etterkrigstidens baby-boomere gikk av med pensjon:

- Dagens situasjon kan simpelt hen ikke fortsette, sier EU arbeidsminister László Andor. Han understreket at de økonomiske nedgangstidene har forsterket og fremskyndet problemet.  – Fra 2012 vil arbeidsstokken i Europa begynne å reduseres. Alternativene er dårligere pensjoner, høyere bidrag til pensjoner eller flere som arbeider og står lengre i arbeid.

 Gjennomsnittlig pensjonsalder I Europa er 61.4 år. Irland og Storbritannia har allerede planer om å heve pensjonsalderen til 68 år i løpet av de kommende årene. Spania og Tyskland vurderer å heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år. Men da Frankrikes regjering foreslo å øke pensjonsalderen fra 60 til 62 år førte dette til voldsomme protester.

En annen måte å endre trenden er med en aldrende befolkning er å legge forholdene bedre til rette for barnefamilier. Fødselstallene i mange land er lave fordi spesielt kvinner synes dt er vanskelig å kombinere jobb og barn. EU vurderer derfor tiltak lik de vi har i Norge med permisjonsordninger og andre økonomiske tiltak for barnefamilier

Finanskrisen gikk ut over sykehjemsplassene

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall sykehjemsplasser gikk ned i 2009.

Det var 69 færre sjukeheimsplassar i 2009 enn i 2008, og selv om nedgangen er liten, er  dette den første gangen SSB registrerer en reduksjon.

Anstrengt kommuneøkonomi har medført at mange kommuner har valgt å legge ned sykehjemsplasser eller at de blir omdefinert til omsorgsbosteder for de som har behov for tilsyn gjennom døgnet. Tallet på omsorgsbosteder var derfor uendret.

Noe av nedgangen kan ifølge SSB også forklares med en omlegging til flere enerom og en generell heving av standarden.

80 kommuner hadde en nedgang i antall sykehjemsplasser, mens 70 kommuner hadde en oppgang. Tallet på gamlehjem fortsetter å synke og utgjør nå bare 4.4 prosent av alle institusjonsplasser totalt, mens det i 1996 utgjorde 20 prosent. Det er en liten økning i antallet private institusjoner og disse utgjør nå 10.5 prosent.

Foreldrene må sponse offentlige skoler i USA

Finanskrisen har ført til at det offentlige skoleverket nå ber foreldrene sponse skolen sin.

I Norge skal alle gis et tilbud om skole utover videregående skole og det skal være gratis. Finanskrisen i USA har ikke bare medført masseoppsigelser av lærere og et kraftig redusert undervisningstilbud. Nå ber de offentlige skolene om at foreldrene bidrar økonomisk for i det hele tatt å klare å drive videre.

Når finanskrisen rammet familiene i USA tok mange sine håpefulle ut av dyre privatskoler og plasserte de i det offentlige skolesystemet. Dermed ble belastningen på det offentlige skolesystemet større samtidig som skatteinngangen ble mindre.

Staten California er spesielt hardt rammet og IT-industriens mekka, Silicon Valley utenfor San Francisco, har fått merke finanskrisen mer enn de fleste i USA.  Skatteinntektene kommer her i stor grad fra de verdensledende IT-selskapene som har etablert seg i området og når disse ikke lenger tjener penger faller bunnet ut av det skolebudsjett guvernør Arnold Schwarzenegger i sin tid la til grunn.  Til slutt hadde han ikke noe annet valg enn å tvinge igjennom store kutt som rammet skolesektoren spesielt hardt.

Skolene i Silicon Valley har i alle år mottatt gratis eller billig brukt datautstyr IT-selskapene i området og har på den måten hatt tilgang til teknologi i undervisningen. Men det hjelper lite når skolene må si opp datalæreren og øke antallet i elever i klassen fra 20 til 30 elever.  Plaster på såret for elevene var tidlig hjemsendelse fra skolen en dag i uken, skolen måtte redusere timetallet. Foreldrene var ikke like begeistret og måtte i tillegg måtte finne barnepass for de yngste elevene.  

Men problemene stoppet ikke der. På slutten av skoleåret innså skoledistriktet i byen Fremont utenfor San Francsico at det ikke var nok penger til å drive videre gjennom neste skoleår. I motsetning til mange andre skoledistrikter i USA er ikke Fremont noen fattig by, men snarere en by med omtrent de samme økonomiske ressurser som de fleste byer i Norge. Før finanskrisen.

Noen uker for skoleavslutning kom derfor ungene hjem med tiggerbrev fra skoledistriktet. Pengene var brukt opp, nå forventet man at foreldrene stilte opp for å redde den offentlige skolen. Hardt pressede foreldre ble derfor presentert en regning på 3000 kroner i skolepenger for neste skoleår for sine elever både på barne- og ungdomsskolen. 

Amerikanerne har en tradisjon i å støtte hverandre økonomisk i vanskelige tider.  I motsetning til i Norge er denne støtten ikke i form av sosiale støtteordninger over kommune- og statsbudsjett, men støtten kommer isteden gjennom private initiativ og bidrag der folk flest støtter etter økonomisk evne. I løpet av kort tid hadde lærere og foreldre organisert seg for å redde skolen, og pengene har nå begynt å strømme inn på ”redd skolen vår” kontoen.

Og da blir det nok et offentlig skoletilbud i Fremont til høsten også.

Dårlig reklame for norske fossefall

Britiske The Independent er lite begeistret for at vi legger våre storslåtte fossefall i rør.

Norge har Europas høyeste fossefall og med fire av de 12 største fossefallene i Verden skulle man tro at vi ville få topplassering også som turistmagnet for de med sans for vill og uberørt natur.

Men The Independent er lite begeistret for vannkraftutbyggingen i Norge. I en lenger artikkel der verdens fossefall vurderes som turistmål blir vi avspist med noen undrende bemerkninger om hvorfor velger å legge våre fosser i rør.

Mardalsfossen, som er verdens fjerde høyeste fossefall, er ikke synlig for tursiter gjennom mye av året, og ”skrus på” for turistene i sommersesongen.  Da utbyggingen av Mardølavassstartet i 1970 ble de protestaksjonene som fulgte av mange regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Dersom aksjonistene hadde lykkes er det et spørsmål er om utbyggingen ville funnet sted på et senere tidspunkt etter hvert som oljenasjonen Norge vokste fram.

Med dagens kronekurs i forhold til euro blir de ikke mye vannføring for pengene i norske vassdrag for de utenlandske turistene. Og The Indpendent velger isteden å spandere adskilling flere spaltemeter på konkurrerende turistattraksjoner i andre europeiske land som Island og Sveits.

Småbrukarlaget ønsker Oljefondet ut av Mosanto

Ny kontroversiell investering fra oljefondet vekker reaksjoner.

Denne gangen er det den Mosanto, et stort  internasjonalt frø- og kjemiselskap som har falt i unåde.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener Monsanto truer matproduksjonen på Haiti. Jordbruket og matproduksjonen i landet ligger nede, blant annet som følge av jordskjelvet og mye av såkornet er brukt til mat. 

Monsanto har i samarbeid med USaid besluttet å gi 60 tonn såkorn fra mais og grønnsaker til regjeringen på Haïti som skal videreselge dette til bøndene. Landets bønder frykter at  frøene kan være genmodifisert og inneholde hybridfrø. Siden hybridfrø er sterile må bøndene kjøpe nye frø etter hver avling.

Norsk Bonde- og Småbrukarlaget skriver: -  I et land der over 60% av befolkningen lever av selvforsyningsjordbruk, kan dette få katastrofale følger. Kostnadene ved bruk av slik frø blir enda større, siden foredlete plantesorter ofte vil kreve store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Hybridfrø kan også pollinere lokale, tilpassete sorter, og gjøre disse sterile. På denne måten kan generasjoners foredlingsarbeid utført av bøndene på Haïti bli ruinert, og mange bønder kan få neste års avling ødelagt.

I tillegg frykter man bruken av beiset frø: - Beisete frø utgjør i mange tilfelle en forgiftningsrisiko. For eksempel er tomatfrøene (tomatsorten Calypso) Monsanto har gitt til Haïti, beiset med thirame, et stoff som er så giftig at den amerikanske regjeringen krever at de som bruker slikt frø, bruker vernedrakter. I følge informasjon fra Via Campesina har ikke Monsanto informert regjeringen på Haïti om disse farene, og har heller ikke tilbudt verneutstyr eller opplæring.

Oljefondets følger etiske retningslinjer fra regjeringen og henvendelsen fra Småbrukarlaget vil derfor ventelig bli en sak som politikerne i siste instans må ta stilling til.  Samtidig ønsker Småbrukarlaget å legge press på  Bistandsdepartementet for å sikre at jordbruket på Haiti mottar trygt frø.