Innlegg
I Norge skal alle gis et tilbud om skole utover videregående skole og det skal være gratis. Finanskrisen i USA har ikke bare medført masseoppsigelser av lærere og et kraftig redusert undervisningstilbud. Nå ber de offentlige skolene om at foreldrene bidrar økonomisk for i det hele tatt å klare å drive videre.
Når finanskrisen rammet familiene i USA tok mange sine håpefulle ut av dyre privatskoler og plasserte de i det offentlige skolesystemet. Dermed ble belastningen på det offentlige skolesystemet større samtidig som skatteinngangen ble mindre.
Staten California er spesielt hardt rammet og IT-industriens mekka, Silicon Valley utenfor San Francisco, har fått merke finanskrisen mer enn de fleste i USA. Skatteinntektene kommer her i stor grad fra de verdensledende IT-selskapene som har etablert seg i området og når disse ikke lenger tjener penger faller bunnet ut av det skolebudsjett guvernør Arnold Schwarzenegger i sin tid la til grunn. Til slutt hadde han ikke noe annet valg enn å tvinge igjennom store kutt som rammet skolesektoren spesielt hardt.
Skolene i Silicon Valley har i alle år mottatt gratis eller billig brukt datautstyr IT-selskapene i området og har på den måten hatt tilgang til teknologi i undervisningen. Men det hjelper lite når skolene må si opp datalæreren og øke antallet i elever i klassen fra 20 til 30 elever. Plaster på såret for elevene var tidlig hjemsendelse fra skolen en dag i uken, skolen måtte redusere timetallet. Foreldrene var ikke like begeistret og måtte i tillegg måtte finne barnepass for de yngste elevene.
Men problemene stoppet ikke der. På slutten av skoleåret innså skoledistriktet i byen Fremont utenfor San Francsico at det ikke var nok penger til å drive videre gjennom neste skoleår. I motsetning til mange andre skoledistrikter i USA er ikke Fremont noen fattig by, men snarere en by med omtrent de samme økonomiske ressurser som de fleste byer i Norge. Før finanskrisen.
Noen uker for skoleavslutning kom derfor ungene hjem med tiggerbrev fra skoledistriktet. Pengene var brukt opp, nå forventet man at foreldrene stilte opp for å redde den offentlige skolen. Hardt pressede foreldre ble derfor presentert en regning på 3000 kroner i skolepenger for neste skoleår for sine elever både på barne- og ungdomsskolen.
Amerikanerne har en tradisjon i å støtte hverandre økonomisk i vanskelige tider. I motsetning til i Norge er denne støtten ikke i form av sosiale støtteordninger over kommune- og statsbudsjett, men støtten kommer isteden gjennom private initiativ og bidrag der folk flest støtter etter økonomisk evne. I løpet av kort tid hadde lærere og foreldre organisert seg for å redde skolen, og pengene har nå begynt å strømme inn på ”redd skolen vår” kontoen.
Og da blir det nok et offentlig skoletilbud i Fremont til høsten også.
