Innlegg
Miljøpartiet De Grønne vil at rike stater må stille opp for fattige. De rike skal bidra med kapital og teknologi, på lokalsamfunnenes premisser og med respekt for lokal natur og kultur. Trygghet for mat, vann, helse og utdanning må stå i fokus.
Partiet mener mye av det som kalles globalisering er imperialisme i ny drakt. Private selskaper får makt som overgår mange stater. De Grønne mener organisasjoner som WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, EU og lignende frihandelsunioner er primært opprettet for å øke spillerommet for kapitalkreftene i verden.
Miljøpartiet De Grønnes svar er en grønn globalisering, der solidaritet står i sentrum for vår samlede økonomiske politikk. En milliard mennesker sulter, og daglig dør omkring 25 000 av sult og tilknyttede sykdommer. Hovedårsaken er ulik fordeling av ressurser og kjøpekraft, ikke global mangel på mat.
Når fattige land går igjennom en oppbyggingsfase må disse landene få styre sin egen nærings-, handels- og tollpolitikk. Inntil dagens WTO-regime er demokratisert, må et minstekrav være at mat og vann holdes utenfor avtaleverket.
Miljøpartiet De Grønne mener det internasjonale finanssystemet, interbanksystemet, har blitt så stort og liberalisert at det tillater sterkt spekulative kapitalbevegelser som fører til ødeleggende svingninger i valutakurser og utlånsrenter. Dette er en viktig faktor bak ulike økonomiske kriser, herunder u-landenes gjeldskrise. Sentralbankenes mulighet til nasjonale reguleringer er avgjørende for å stabilisere og styrke økonomien, ikke minst i u-land.
Norske offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner i året. Dette skjer nærmest uten bevissthet om økonomiske strukturer som opprettholder utnytting av verdens fattigste gjennom miljøødeleggelser, slavearbeid, barnearbeid og brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. Staten og kommunene må ta langt større ansvar for etikk i innkjøpspolitikken.
