Innlegg
Mange av de siste års finanskriser har vært et resultat av at boligmarkedet har kollapset. Finanskrisen ledet til en boligkollaps i USA og er kun den siste i en serie av slike nedturer. Japans økonomiske stagnasjon fra 1992 og fram til i dag startet med et overopphetet boligmarked, Sverige og Finland opplevde sine boligkriser i 1991, og Norges siste boligboble fant sted under jappetiden i 1987.
Boligmarkedet i asiatiske land, og spesielt i Kina, når nå nye høyder, og investorer er bekymret for utviklingen. The Star Online, en nettavis fra Malaysia, har analysert konsekvensene av boligbobler. Konklusjonen er at ikke alle boligbobler leder til økonomiske kriser og bankkollaps.
Boligbobler oppstår når det er for lett å låne til gunstige renter. Dette leder ikke bare til at vanlig folk låner over pipa, det medfører også en investeringsboom og at spekulanter entrer boligmarkedet for fullt. Når boblen sprekker, medfører dette at mange spekulanter heller ikke klarer å oppfylle låneforpliktelsene og banker går overende.
Kina opplevde en kortvarig boligboble i 2008 da boligprisene i deler av Kina falt så mye som 40 prosent. Denne boligboblen ledet ikke til noen bankkrise fordi antallet misligholdte lån ikke økte, de falt. Fra 2004 til 2010 har misligholdte lån gått ned fra 12 prosent til 1.4 prosent.
En av grunnene til det lave antallet misligholdte lån er at kinesiske banker krever betydelig egenkapital fra sine lånetagere. For førsteprioritetslån ligger tallet på 20 – 30 prosent, etter dette er tallet nesten 50 prosent. I tillegg er kinesiske banker mindre eksponert for boliglån enn i mange andre land.
Et annet eksempel på at en boligboble ikke leder til en bankkrise finnes i Hong Kong og Singapore der boligprisene nå ligger svært høyt. Grunnen er at bankene ikke er like eksponert i boliglånsmarkedet, og at bankene generelt har en lavere eksponering i lån.
Størrelsen på en boligboble i forhold til volum og pris har avgjørende betydning for de generelle økonomiske konsekvensene. Dette har igjen sammenheng med varigheten av en vekst i boligmarkedet mye å si fordi, over tid, stadig flere havner i en situasjon der de har kjøpt over evne i forhold til nye økonomiske realiteter. Boligboblene i Kina og Hong Kong har vært kortvarige og i hovedsak vært relatert til dyrere boliger.
I USA har boliglån utgjort rundt 40 prosent av lånene, omtrent det dobbelte av hva som er tilfelle i kinesiske banker. I tillegg tillater ikke Kinas regjering like stort spillerom for frie spekulative markedskrefter og tar grep sentralt for å begrense bankenes utlånsrammer.
Dersom du ikke klarer å betjene huslånet ditt i USA, kan du overlate huset til banken og banken sitter igjen med tapet. Under finanskrisen har derfor folk tatt tapet på hva de har betalt på et huslån, og isteden kjøpt mindre hus eller leid leiligheter for på den måten å unngå et større økonomisk tap. I Kina (og Norge) er kjøperen ansvarlig for lånet selv om huset går på tvangsauksjon.
Det finnes også visse kulturelle forskjeller som spiller en rolle i lånekriser. Det er mer vanlig i Asia at familien stiller opp om et familiemedlem får økonomiske problemer.
