Innlegg
Undersøkelsen viser at generasjonskløften er større og det er flere negative relasjoner mellom foreldre og barn i USA enn i Europa.En mulig forklaring som forskerne kommer med er at voksne barn i større grad må sikre sine foreldres alderdom gjennom egne midler til helseforsikring.
Det er mulig at en lands velferdsordninger kan ha betydning for forholdet mellom foreldre og barn når barna vokser opp. I situasjoner der det kreves at neste generasjon må ta ansvar for foreldrene, og der foreldrene føler på at de er avhengig av hjelp fra sine barn, kan konflikter oppstå. Finansiering av egne foreldres helsebehov oppleves som en ekstrautgift som kan komme i konflikt med andre økonomiske forpliktelser og behov i en anstrengt økonomi.
I og med at det offentlige helsevesen i Norge i utgangspunktet skal sikre foreldregenerasjonen den pleie og omsorg, faller mindre av byrden på de voksne barna.
Resultatet kan også skyldes kulturelle forskjeller. I undersøkelsen som dekket England, Tyskland, Israel, Norge, Spania og USA, havnet amerikanerne øverst i forhold til utsagn av typen ”sterke negative følelser, slik som uenighet og frustrasjon, uten noen sterke positive følelser, inklusive følelsen av nærhet, varme og vennskap”.
Også i Israel er det sterkere innslag av negative relasjoner mellom foreldre og voksne barn enn i de øvrige land. Men i Israel var det også et mange sterke positive relasjoner, noe som i følge forskerne indikerer generelt sterkere følelsesmessige bånd innad i familien.
