Finanskrisen gikk ut over sykehjemsplassene

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall sykehjemsplasser gikk ned i 2009.

Det var 69 færre sjukeheimsplassar i 2009 enn i 2008, og selv om nedgangen er liten, er  dette den første gangen SSB registrerer en reduksjon.

Anstrengt kommuneøkonomi har medført at mange kommuner har valgt å legge ned sykehjemsplasser eller at de blir omdefinert til omsorgsbosteder for de som har behov for tilsyn gjennom døgnet. Tallet på omsorgsbosteder var derfor uendret.

Noe av nedgangen kan ifølge SSB også forklares med en omlegging til flere enerom og en generell heving av standarden.

80 kommuner hadde en nedgang i antall sykehjemsplasser, mens 70 kommuner hadde en oppgang. Tallet på gamlehjem fortsetter å synke og utgjør nå bare 4.4 prosent av alle institusjonsplasser totalt, mens det i 1996 utgjorde 20 prosent. Det er en liten økning i antallet private institusjoner og disse utgjør nå 10.5 prosent.

Foreldrene må sponse offentlige skoler i USA

Finanskrisen har ført til at det offentlige skoleverket nå ber foreldrene sponse skolen sin.

I Norge skal alle gis et tilbud om skole utover videregående skole og det skal være gratis. Finanskrisen i USA har ikke bare medført masseoppsigelser av lærere og et kraftig redusert undervisningstilbud. Nå ber de offentlige skolene om at foreldrene bidrar økonomisk for i det hele tatt å klare å drive videre.

Når finanskrisen rammet familiene i USA tok mange sine håpefulle ut av dyre privatskoler og plasserte de i det offentlige skolesystemet. Dermed ble belastningen på det offentlige skolesystemet større samtidig som skatteinngangen ble mindre.

Staten California er spesielt hardt rammet og IT-industriens mekka, Silicon Valley utenfor San Francisco, har fått merke finanskrisen mer enn de fleste i USA.  Skatteinntektene kommer her i stor grad fra de verdensledende IT-selskapene som har etablert seg i området og når disse ikke lenger tjener penger faller bunnet ut av det skolebudsjett guvernør Arnold Schwarzenegger i sin tid la til grunn.  Til slutt hadde han ikke noe annet valg enn å tvinge igjennom store kutt som rammet skolesektoren spesielt hardt.

Skolene i Silicon Valley har i alle år mottatt gratis eller billig brukt datautstyr IT-selskapene i området og har på den måten hatt tilgang til teknologi i undervisningen. Men det hjelper lite når skolene må si opp datalæreren og øke antallet i elever i klassen fra 20 til 30 elever.  Plaster på såret for elevene var tidlig hjemsendelse fra skolen en dag i uken, skolen måtte redusere timetallet. Foreldrene var ikke like begeistret og måtte i tillegg måtte finne barnepass for de yngste elevene.  

Men problemene stoppet ikke der. På slutten av skoleåret innså skoledistriktet i byen Fremont utenfor San Francsico at det ikke var nok penger til å drive videre gjennom neste skoleår. I motsetning til mange andre skoledistrikter i USA er ikke Fremont noen fattig by, men snarere en by med omtrent de samme økonomiske ressurser som de fleste byer i Norge. Før finanskrisen.

Noen uker for skoleavslutning kom derfor ungene hjem med tiggerbrev fra skoledistriktet. Pengene var brukt opp, nå forventet man at foreldrene stilte opp for å redde den offentlige skolen. Hardt pressede foreldre ble derfor presentert en regning på 3000 kroner i skolepenger for neste skoleår for sine elever både på barne- og ungdomsskolen. 

Amerikanerne har en tradisjon i å støtte hverandre økonomisk i vanskelige tider.  I motsetning til i Norge er denne støtten ikke i form av sosiale støtteordninger over kommune- og statsbudsjett, men støtten kommer isteden gjennom private initiativ og bidrag der folk flest støtter etter økonomisk evne. I løpet av kort tid hadde lærere og foreldre organisert seg for å redde skolen, og pengene har nå begynt å strømme inn på ”redd skolen vår” kontoen.

Og da blir det nok et offentlig skoletilbud i Fremont til høsten også.

Dårlig reklame for norske fossefall

Britiske The Independent er lite begeistret for at vi legger våre storslåtte fossefall i rør.

Norge har Europas høyeste fossefall og med fire av de 12 største fossefallene i Verden skulle man tro at vi ville få topplassering også som turistmagnet for de med sans for vill og uberørt natur.

Men The Independent er lite begeistret for vannkraftutbyggingen i Norge. I en lenger artikkel der verdens fossefall vurderes som turistmål blir vi avspist med noen undrende bemerkninger om hvorfor velger å legge våre fosser i rør.

Mardalsfossen, som er verdens fjerde høyeste fossefall, er ikke synlig for tursiter gjennom mye av året, og ”skrus på” for turistene i sommersesongen.  Da utbyggingen av Mardølavassstartet i 1970 ble de protestaksjonene som fulgte av mange regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Dersom aksjonistene hadde lykkes er det et spørsmål er om utbyggingen ville funnet sted på et senere tidspunkt etter hvert som oljenasjonen Norge vokste fram.

Med dagens kronekurs i forhold til euro blir de ikke mye vannføring for pengene i norske vassdrag for de utenlandske turistene. Og The Indpendent velger isteden å spandere adskilling flere spaltemeter på konkurrerende turistattraksjoner i andre europeiske land som Island og Sveits.

Småbrukarlaget ønsker Oljefondet ut av Mosanto

Ny kontroversiell investering fra oljefondet vekker reaksjoner.

Denne gangen er det den Mosanto, et stort  internasjonalt frø- og kjemiselskap som har falt i unåde.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener Monsanto truer matproduksjonen på Haiti. Jordbruket og matproduksjonen i landet ligger nede, blant annet som følge av jordskjelvet og mye av såkornet er brukt til mat. 

Monsanto har i samarbeid med USaid besluttet å gi 60 tonn såkorn fra mais og grønnsaker til regjeringen på Haïti som skal videreselge dette til bøndene. Landets bønder frykter at  frøene kan være genmodifisert og inneholde hybridfrø. Siden hybridfrø er sterile må bøndene kjøpe nye frø etter hver avling.

Norsk Bonde- og Småbrukarlaget skriver: -  I et land der over 60% av befolkningen lever av selvforsyningsjordbruk, kan dette få katastrofale følger. Kostnadene ved bruk av slik frø blir enda større, siden foredlete plantesorter ofte vil kreve store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Hybridfrø kan også pollinere lokale, tilpassete sorter, og gjøre disse sterile. På denne måten kan generasjoners foredlingsarbeid utført av bøndene på Haïti bli ruinert, og mange bønder kan få neste års avling ødelagt.

I tillegg frykter man bruken av beiset frø: - Beisete frø utgjør i mange tilfelle en forgiftningsrisiko. For eksempel er tomatfrøene (tomatsorten Calypso) Monsanto har gitt til Haïti, beiset med thirame, et stoff som er så giftig at den amerikanske regjeringen krever at de som bruker slikt frø, bruker vernedrakter. I følge informasjon fra Via Campesina har ikke Monsanto informert regjeringen på Haïti om disse farene, og har heller ikke tilbudt verneutstyr eller opplæring.

Oljefondets følger etiske retningslinjer fra regjeringen og henvendelsen fra Småbrukarlaget vil derfor ventelig bli en sak som politikerne i siste instans må ta stilling til.  Samtidig ønsker Småbrukarlaget å legge press på  Bistandsdepartementet for å sikre at jordbruket på Haiti mottar trygt frø.

Norge taper kampen om turistene

Tall fra Verdens turistorganisasjon og den Europeiske reiselivsorganisasjonen viser at Norge tapte markedsandeler.

En rapport fra Horwarth Consulting viser et fall på 24 prosent.

- Vi burde og kunne hatt flere turister. Men Norge er fortsatt usynlig og ukjent i utlandet, og markedsføringsbudsjettene altfor små, sier reiselivsekspert Per-Erik Winther i Horwarth Consulting.

Reiselivsavdelingen i Innovasjon Norge har ansvar for å fordele offentlige midler til reiselivsnæringen. 235 millioner kroner vil bli fordelt på ulike markedstiltak i år, noe som er en økning på hele 100 millioner fra 2005.

Likevel er ikke alle like begeistret over hvordan pengene brukes. Det er lite kontroll med hvordan pengene benyttes. Petter Stordalen (bildet) som leder hotellkjeden Choice mener at Innovasjon Norge kaster millioner av kroner på markedsføring i Asia istedenfor å fokusere på markedene nærmere Norge.

Sverige og Danmark har flere turister enn Norge, som ligger på 48. plass på statistikken over turistmål. Selv om Norge lang på vei er ute av finanskrisen er likevel de fleste potensielle turistene til Norge fortsatt inne i den. Det er derfor sannsynlig at mange velger bort Norge også i år som følge av de høye prisene.

LO og Attac sammen mot finansspekulantene

Organisasjonen Attac og LO-leder Roar Flåten ønsker å skattlegge finanstransaksjoner.

Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) sin kongress i Vancouver foreslo Roar Flåten (bildet) å innføre en nasjonal skatt på finanstransaksjoner. Skatt på alle finanstransaksjoner vil gi økte skatteinntekter ved å ta fra de rike og gi til de fattige i god norsk egalitær tradisjon. Dessuten vil en slik skatt ramme finansspekulantene spesielt hardt.

 – Skatt på finanstransaksjoner vil kunne begrense omfanget av finanshandelen og på den måten forhindre kraftige svininger i markedet, sier Maria Walberg, økonom i LOs samfunnspolitiske avdeling til LO-Aktuelt.

Også organisasjonen Attac, der Walberg tidligere var nestleder og som har stått bak flere aksjoner mot globalisering og liberalisering av kapitalismen, har kjempet for dette lenge:

– Poenget med en slik transaksjonsskatt er å ta spekulasjonen ved rota. Det vil da være mindre lønnsomt med kortsiktig spekulasjon, samtidig som vi lar spekulantene betale for virkningen av hva de driver med, sier første nestleder i Attac, Thomas Nygreen , til Klassekampen.

Problemstillingen vinner gehør også utenfor mer ytterligående miljøer og ble tatt opp under G20-toppmøtet i Toronto. Angela Merkel forsøkte å få med seg de andre lederne på en egen finansskatt, men lyktes ikke. Nå har hun varslet omkamp innad i EU.

Norske bedrifter finner riktig kompetanse

Kun 11 prosent av norske arbeidsgivere sier de har problemer med å finne kompetanse, mens hver tredje bedrift globalt sier det samme. 

Manpower har foretatt en undersøkelse blant 35 000 arbeidsgivere i 36 land som viser at norske bedrifter letter finner riktig kompetanse. Situasjonen har dessuten bedret seg det siste året da 19 prosent sa de hadde problemer med  finne riktig kompetanse. I Norge har 750 arbeidsgivere deltatt i undersøkelsen.

Det er i de asiatiske land kompetansebristen er størst. Arbeidsgivere i Brasil og Argentina har også tilsvarende bekymringer. I Japan er problemene tydeligst, her svarer tre av fire arbeidsgivere at de har problemer med å finne riktig kompetanse.

- Kompetansebristen har utviklet seg til å bli en global kamp mellom bedrifter og mellom individer. Det finnes ikke tilstrekkelig kompetanse på riktig sted til rett tid. Her er det viktig å tenke nytt, eksempelvis gjennom rekruttering av arbeidskraft fra andre land kombinert med å avsette mer ressurser til videreutvikling av egne ansatte, sier konsernsjef Maalfrid Brath (bildet)  i Manpower.

Undersøkelsen viser hvilke yrker det er størst mangel på. Globalt har arbeidsgivere har størst problemer med å finne faglært arbeidskraft, selgere, teknikere og ingeniører. Norge har størst mangel på sjåfører, kokker og ledere.

I Europa er det kun i England og Irland vi finner færre arbeidsgivere enn i Norge som ikke finner riktig arbeidskraft. Polske arbeidsgivere opplever kompetansebristen mest. Her svarer over halvparten at de ikke finner riktig arbeidskraft. Polske arbeidsgivere har også de største forventninger til økt bemanning i fjerde kvartal ifølge Manpowers internasjonale arbeidsmarkedsbarometer.

I Norge har antall arbeidsgivere som har problemer med å finne riktig arbeidskraft sunket betraktelig fra 2007.   

- Vi har muligens blitt litt bortskjemte i Norge. Vi er vant til at utenlandsk arbeidskraft kommer til Norge for å jobbe, ikke minst fra Polen og Sverige. For to år siden oppgav 40 prosent av norske arbeidsgivere at de ikke fikk tak i kompetansen de hadde behov for, sier Maalfrid Brath.

I tiden fremover vil utfordringene bli å finne de riktige medarbeiderne.

- De økonomiske tidene er på vei opp og vi får flere offentlige utfordringer som vil kreve økte arbeidskraftressurser. Næringslivet blir mer spesialisert og arbeidsgivernes krav blir mer og mer spesifikke. Dermed vil behovet for folk med spesialkompetanse og spesialutdanning også øke, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower.