Færre innvandrere via Italia til Norge

En avtale mellom Libya og Italia har redusert antallet innvandrere med 50 prosent. Mange av disse reiser videre mot Norge.

En avtale mellom europeiske land gjør at flyktinger som får avslag på sin oppholdstillatelse i Norge, blir sendt tilbake til det landet de kom fra i EU-systemet. Dette har medført en ekstra stor belastning på ”mottakerland” som Spania, Hellas og Italia.

Italienske myndigheters avtale om å sende båtflyktninger tilbake til flyktningeleire i Libya istedenfor i Italia, har redusert flyktningestrømmen med 50 prosent. Også Spania har hatt en reduksjon i antallet flyktninger etter at landet strammet inn på vilkårene for oppholdstillatelse.

Resultatet er at færre flyktninger også kommer videre til Norge. I tillegg har strengere praksis for behandling av asylsøknader fra norske myndigheter vært en medvirkende årsak til at Norge nå mottar betydelig færre flyktninger. Selv om flyktningestrømmen avtar holder antallet asylsøkere i Europa omtrent på samme nivå som tidligere.

Økonomer tar feil om utviklingen i USA

Utviklingen i verdensøkonomien er vanskelig å forstå og mange økonomer prøver seg som spåkoner om dagen. De fleste tar feil.

Mange økonomer har problemer med å forklare hva som nå skjer i kjølvannet av finanskrisen. Går USA mot en ny nedtur der alt blir verre før det blir bedre, har Europa allerede fått kontroll med lånekrisen, og vokser Kinas økonomi inn i himmelen?  

USAs økonomi er fortsatt svært dominerende for utviklingen i verdensøkonomien og med rekordunderskudd på handelsbalansen, delvis som følge av økonomiske tiltak for å stimulere økonomien, er det nå ulike fraksjoner innen den økonomiske ekspertise som har helt ulike forestillinger om veien videre.

”Inflasjonistene” er redd for at  myndighetene i USA allerede har brukt så mye penger på å stimulere økonomien, at sentralbanken snart vil ha så store underskudd at det ikke lenger nytter å trykke flere pengesedler uten at dollaren blir offer for inflasjon. Resultatet blir en svekkelse av dollaren og amerikanske obligasjoner, noe som vil føre til ytterligere nedgang i USAs økonomi.

Andre økonomer mener det vil være farlig å skru igjen kranene nå, halvveis gjennom en fase der det er tegn til bedring i økonomien. Det vil kunne medføre en langt dypere depresjon, tilsvarende nedgangstidene i USA og Europa på 30-tallet og i Japan på 90-tallet.  Disse økonomene er ikke bekymret for en svekket dollar, det vil gjøre USA mer konkurransedyktig.

I tillegg har land som Kina investert så mye i dollar at disse landene også vil lide dersom USA mister fotfestet økonomisk. Verdensøkonomien er blitt så global at andre land av egen interesse vil tjene på at USA klarer seg, selv om dette øker underskuddet på handelsbalansen ytterligere. 

En annen gruppe økonomer mener at kredittmarkedet nærmer seg et punkt hvor kreditorene må innse at deres investerte verdier ikke lenger har same verdi. Det betyr at for å unngå en ny finanskrise vil kreditorer sikre noen sine verdier ved å akseptere lavere verdivurdering av de verdiene de har investert i. Dermed vil verdivurderingene falle tilbake til 70-tallsnivå gjennom en gigantisk deflasjon.

Økonomer med en politisk bekjennelse vil følge partilinjene. Demokratene vil hevde at president Obama har arvet et gigantunderskudd og er i ferd med å rette opp skuta. Republikanerne vil hevde at Obama bruker over evne og er i ferd med å kjøre USA i grøfta.

Så hvem har egentlig rett? Med så mange helt ulike oppfatninger av hva som bør gjøres og hva som vil skje, er bare en ting sikkert. De fleste økonomer vil ta feil.

Mange aksepterer bestikkelser

Mange vestlige land lukker øynene når deres selskaper bestikker sine handelspartnere i utviklingsland.

OECD har utarbeidet retningslinjer i form av en konvensjon for hva som ikke kan aksepteres i forhold til at selskaper bestikker andre for å få fordeler, for eksempel nye kontrakter eller gunstigere betingelser. Medlemslandene i OECD samt syv andre nasjoner har ratifisert denne konvensjonen. 

Men selv om åpenbar korrupsjon og bestikkelser i liten grad forekommer innad i vestlige land, lukker likevel mange av disse landene øynene når deres selskaper bruker bestikkelser i andre land. Det gjelder også flere av de som har ratifisert konvensjonen.

OECD har foretatt en undersøkelse som viser at Norge, Danmark, Tyskland, Italia, Sveits Storbritannia og USA har iverksatt tiltak som aktivt forsøker å stoppe disse bestikkelsene. Men en rekke land har liten eller ingen kontroll med bestikkelser.

Disse landene er Australia, Østerrike, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Israel, Mexico, New Zeeland, Polen, Slovakia, Sør-Afrika og Tyrkia.  I disse landene er det derfor i praksis ikke straffbart å bestikke utenlandske selskaper og offentlige ansatte. Dette til tross for at OECDs anti-korrupsjons konvensjon gir klare regler for hva som er straffbart.

Arizona vil stoppe ulovlig innvandring

Arizonas  guvernør, Jan Brewer (bildet),  ønsker at politiet skal kunne kreve dokumentasjon på lovlig opphold, og noen vil kaste ut barn av ulovlige innvandrere.

Mens president Obama og hans stab mener innvandring er et føderalt anliggende, har Arizona fått nok og går sien egne veier. Men flertallet i Arizona mener overvåkningen som det føderale politiet har av de uoversiktlige grenseområdene er for dårlig og har derfor tatt saken i egne hender. Borgervern-grupper har derfor i flere år patruljert grensen mot Mexico for å stoppe de som forsøker å komme seg over grensen ulovlig.

Arizonas republikanske guvernør, Jan Brewer, vil nå ha igjennom et lovforslag som gjør at politiet kan stoppe folk og be om dokumentasjon på man oppholder seg lovlig i USA. Dersom du stoppes av politiet langs veien i Arizona, vil politiet sjekke ditt kriminelle rulleblad og om du har lovlig opphold. I byen Phoenix har sheriff Joe Arpaios men stoppet og arrestert 932 personer siden mars 2008. Det viste seg at 708 av disse var I USA ulovlig. 

Lovforslaget ble avvist av domstolene, men guvernøren gir seg ikke og har anket. Republikaneren Russel Pearce ønsker å gå enda lenger og har foreslått at barn av ulovlige innvandrer også skal kastes ut.

I nabostaten California som også har grense til Mexico og et betydelig antall immigranter fra Mexico, er stemningen også i ferd med å endre seg i favør av tilsvarende tiltak. En av grunnene er statens dårlige økonomi. Når økonomien er god trenger California de ulovlige innvandrerne fordi de tar de jobbene amerikanerne ikke vil ta selv og til lavere lønn, men i trangere tider vil amerikanerne ha disse jobbene selv.

200 blir født mens du leser denne artikkelen

Verdens befolkning øker med 159 personer hvert minutt og når 7 milliarder neste år.

Norge har de siste årene hatt en vekst i fødselstallene selv om veksten avtok noe i fjor. Vi er nå nesten 4.9 millioner nordmenn, og utgjør 7 promille av verdens befolkning.

På verdensbasis blir 267 født mens 108 dør hvert minutt. Den største utfordringen for den vestlige verden er at den prosentvise andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder er på vei ned, noe som skaper nye utfordringer i den videre finansieringen av eldreomsorg og pensjoner.

I tillegg er befolkningsveksten størst i fattige land noe som også truer utviklingen mot økt velferd for alle. Selv om fødselstallene i Afrika viser en nedgang fra 6 barn pr. kvinne i 1950 til til 2.5 barn i dag anslår man at Afrikas befolkning vil doble seg innen 2050 og bli på over 2 milliarder. Asia vil vokse med ytterligere 1.3 milliarder til tross for at spesielt Kina har innført tiltak for å redusere befolkningsveksten.

USA vil fortsette å vokse som følge høyere fødselstall og immigrasjon, mens Europas befolkning vil begynne å minske om få år. Flere land i Europa har så lave fødselstall at land som Italia nå forsøker å legge forholdene til rette for barnefamilier gjennom økonomisk støtte og mer fleksible arbeidstidsordninger.

Leiligheter i borettslag opp en halv prosent i juli

Prisstatistikk fra Garanti Eiendomsmegling viser at prisene på omsatte borettslagsleiligheter gikk opp med 0,5 prosent i juli.

Prisene på omsatte borettslagsleiligheter er 0,5 prosent høyere i juli 2010 sammenlignet med juni 2010. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for omsatte borettslagsleiligheter var i juli 2010 på 21 837 kroner, mens det tilsvarende tallet i juni 2010 var 21 720 kroner.

I løpet av de siste 12 månedene har prisene steget med 7,8 prosent. For 12 måneder siden var gjennomsnittlig kvadratmeterpris på omsatte borettslagsleiligheter 20 249 kroner. Siden nyttår har prisene steget med 5,2 prosent.

- Juli er normalt en svak måned, og det er derfor svært positivt at prisene har steget siden forrige måned. Markedet er i god utvikling og det lover godt for en jevn prisutvikling utover høsten. Det er bra aktivitet i markedet, og omsetningen av borettslagsleiligheter har vært god, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Sammenlignet med forrige måned steg antall bud denne måneden. I juli er det i snitt 4,6 bud per omsatt borettslagsbolig, en oppgang på 0,3 bud. Sammenlignet med samme tidsrom i fjor er det en oppgang på 1,6 bud. Antall budgivere per bolig har også steget siden i fjor, fra 1,1 til 1,7.

- Oppgangen viser at det er større interesse og høyere temperatur i markedet nå, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Garanti Eiendomsmegling er boligbyggelagenes eiendomsmeglerkjede og består i dag av 35 boligbyggelag som forvalter over 100.000 boliger, hovedsakelig i borettslag tilknyttet boligbyggelagene. Rundt 60 prosent av de forvaltede boligene er blokkleiligheter, mens de øvrige er ulike former for småhusløsninger. Prisstatistikken er utarbeidet i samarbeid med Perduco AS.

ID-tyver herjer på nettet

Én av fem nettbrukere benytter samme passord overalt på nettet og risikerer med det å bli offer for  økonomisk kriminalitet og ID-tyveri.

Hele 86 prosent av befolkningen i Norge hadde tilgang til internett i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig oppgir 20 prosent av internettbrukerne i en fersk undersøkelse at de benytter samme passord overalt. Resultat: Omkring 840 000 norske nettbrukere risikerer daglig at identiteten deres havner i cyberkriminelles klør.

Undersøkelsen er gjennomført i Tyskland, Sverige og Storbritannia på oppdrag for datasikkerhetsfirmaet F-Secure, men tallene er ifølge Troels Christensen i F-Secure Norge representative også for norske internettbrukere. – Vår kunnskap og erfaring tilsier at Norge ikke er annerledes enn Sverige på dette området, sier han.

Thomas Lillebø (bildet) i sikkerhetsselskapet Armarium er ikke overrasket. Han tror privatpersoner i langt større grad vil utsettes for cyberangrep i årene fremover.

 – Nå er det over 2,4 millioner nordmenn på Facebook. Mange av brukerne tar i liten grad forholdsregler før de publiserer personlig informasjon, deltar i konkurranser og installerer applikasjoner som kan gjøre passordet tilgjengelig. Dette er en drømmesituasjon for nettkriminelle. Resultatet dersom passordet ditt havner i feil hender kan bli en personlig og økonomisk katastrofe, advarer Lillebø.

Han forklarer at mens de fleste norske bedrifter forstår hvor viktig it-sikkerhet er, innser ikke privatpersoner i Norge alvoret i truslene de utsettes for hver eneste dag.

– En del har trygge passordvaner. Problemet er den overraskende store andelen som oppgir at de tar sjansen på kun å ha ett passord for alle nettjenester. Har du samme innloggingspassord til Facebook som på e-posten eller i nettbanken, øker sjansen for å bli svindlet betraktelig, sier han.

E-poster der mottakere blir bedt om å oppgi personlige opplysninger har lenge vært en utbredt metode blant nettkriminelle over hele verden. Målet er å lure til seg passord, bankdetaljer og annen informasjon. – Det nye de siste årene er den voldsomme oppblomstringen av nettkriminalitet på sosiale medier, sier Lillebø.

Han forklarer at sosiale medier, spesielt Facebook, er på grunn av sine mange brukere et attraktivt mål for kriminelle. – Det lages kontinuerlig nye applikasjoner som kartlegger alt du gjør, stjeler informasjon og forplanter seg videre ved å infisere andre brukere. Dette er det mange privatpersoner som ikke tenker på, men smertelig får erfare når de blir utsatt for ID-tyveri, sier han.

Lillebø forteller at kreativiteten blant de nettkriminelle er stor. – Du kan få invitasjoner til arrangementer, grupper og tilhengersider på Facebook som styrer deg til en link som kan plante ondsinnet programvare på maskinen din, forteller Armarium-sjefen. Bak en applikasjon kan det være spionprogrammer som er skapt for å gi hackere tilgang til din PC eller kunne lese dine passord.

– En annen utspekulert, men enkel måte å få tak i passord er å opprette en falsk konkurranse hvor du må oppgi e-postadresse og et passord for å delta. Bruker du ett passord til alle nettsteder, gir du fra deg din identitet helt frivillig. Én av fem av alle som deltar gir dermed uvitende fra seg alt, forklarer Lillebø.

Han råder derfor alle internettbrukere til å bruke litt tid på å lage flere unike passord.

– Ikke bruk samme passord på de ulike kontoene dine, og unngå for all del å bruke informasjon som er synlig på Facebook som passord. I tillegg råder jeg folk til å være skeptiske til nettkonkurranser som krever brukernavn eller passord. Ser konkurransen ut til å være for god til å være sann, er den høyst sannsynlig nettopp det, sier Lillebø.

Skatteøkning som finansiering av eldreomsorg

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde (t.h.), FrP, slakter utspillet om skatteøkning fra Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen (t.v.).

Etterkrigstidens baby-boomere er i ferd med å gå av med pensjon, og belastningen på en yrkesaktive befolkningen blir derfor større for å kunne finansiere  høyere kostnader i eldreomsorgen. Christian Tybring-Gjedde, som er medlem av finanskomiteen, mener Raymond Johansens utspill om å øke skattene for å finansiere eldrebølgen er feilslått politikk.

- Det er meningsløst å øke skattenivået for å oppnå en større statlig inntjening. Vi vet alle at én krone mer i skatt, ikke betyr én krone mer til velferd. Det særnorske skattenivået skyver Norge ut av verdensmarkedet, og kapitaleiere forsvinner. Da forsvinner naturlig nok arbeidsplasser også.

Tybring-Gjedde mener derimot at skattelette er det eneste riktige.

- Vi må legge opp til en mye mer dynamisk skattepolitikk enn dagens regime. Det er selvsagt at dersom vi gir skattelette, vil det gjøre Norge attraktivt i et internasjonalt marked. Dette skaper arbeidsplasser, som igjen gir staten skatteinntekter.

Vi gleder oss til å bli pensjonister

2 av 3 eldre arbeidstakere ser fram til å bli pensjonister, viser en ny undersøkelse. Selvrealisering og økonomisk sikkerhet er viktigst når vi avslutter yrkeslivet.

– Det er hyggelig at norske arbeidstagere gleder seg til pensjonisttilværelsen. Men undersøkelsen viser også at de kommende pensjonistene vet lite om egen pensjon, sier informasjonssjef Jan Otto Risebrobakken (bildet)  i Storebrand.

Pensjonsoptimismen dokumenteres i en undersøkelse Synovate har gjennomført for Storebrand. På spørsmål om respondentene gleder eller gruer seg til pensjonisttilværelsen svarer 66 prosent av de yrkesaktive respondentene i alderen 62-66 år at de gleder seg mest til å bli pensjonist. 10 prosent svarer at de gruer seg.

Over 8 av 10 gleder seg til å bruke mer tid på familien, leve et aktivt liv og i større grad dyrke egne fritidsinteresser. 1 av 10 planlegger å flytte til et varmere land, mens 3 av 10 gleder seg til å slippe å stå opp tidlig om morgenen.  8 av 10 mener de økonomiske konsekvensene av å ta ut pensjon er viktige.

– Nordmenn ønsker i stor grad av selvrealisering i kombinasjon med en stabil og sunn økonomi. Dette er fullt mulig, sier Risebrobakken.

Han mener nøkkelen til en bekymringsfri pensjonisttilværelse er nettopp ordnet økonomi og en tilstrekkelig pensjon. – Her har mange nordmenn en jobb å gjøre. Over halvparten vet ikke hva de vil få i pensjon, dette til tross for at de allerede fra nyttår kan velge å ta ut pensjon. Mange vil dessuten få mindre enn de regner med, sier Risebrobakken.

Undersøkelsen avdekker at kvinner er mest bekymret for den økonomiske siden av pensjonisttilværelsen. Hele 58 prosent av kvinnene er bekymret for å ikke klare å opprettholde nåværende levestandard, mens bare 40 prosent av mennene i undersøkelsen er av samme oppfatning.

– Kvinnelige arbeidstakere er mer skeptiske til pensjonstilværelsen. 34 prosent av kvinnene i alderen 62-66 år tror de vil trenge mer enn det de vil få i pensjon,, mens 27 prosent av mennene bekymrer seg for det samme, sier Risebrobakken.

Undersøkelsen viser også at kvinner i større grad er usikre på hva de vil få i pensjon.

– Når pensjonsreformen innføres fra nyttår blir det mulig å selv velge når man skal ta ut pensjon, og det blir også mulig å kombinere arbeid og pensjon. Valgfriheten blir større, og dermed også mulighetene til å legge opp pensjonisttilværelsen etter egne ønsker, forklarer han.

Risebrobakken mener derfor at det viktigste er å skaffe seg oversikt over egne pensjonsrettigheter, slik at de nye valgmulighetene kan benyttes på best mulig måte. – Med orden i pensjonsøkonomien blir det lettere å kunne realisere forventningene til pensjonisttilværelsen, sier Risebrobakken.

Norsk sjømat blir stadig mer populære i USA

”Det flyvende kulinariske sirkus” bestående av fire norske kjøkkensjefer har tatt USA med storm.

Norsk sjømat er favoritten til kjøkkensjefer på grunn av både kvalitet og smak. Tidligere tiders straffetoll og tvilsomme beskyldninger mot norsk fisk fra amerikanske forskere tilhører fortiden og amerikanerne etterspør i stadig større grad norsk sjømat.

Trond Svengård er med i det flyvende kulinariske sirkuset og sier til PerishableNews.com at forklaringen på kvaliteten ligger i at Norge har det kaldeste vannet i verden. Dette gir det beste grunnlaget for høsting av sjømat. Nordmenn har lært å forvalte kystens ressurser, og har en tradisjon og kultur som verdsetter kvalitetsvarer.

- Norge har en unik stilling med nærhet til ressursene og reltivt kort avstand til markedene, uttaler Børge Grønbech i Eksportutvalget for fisk til det amerikanske nettstedet.

Det er over 150 land som nå importerer norsk sjømat, så eksportfremmende tiltak som dette begynner å gi resultater.Norsk eksport av sjømat til USA har vokst kraftig det siste året, og mest populære er den norske laksen. Dette skyldes ikke minst at den japanske retten sushi blir stadig mer populær ogsp utenfor Asia, og norsk laks har en uovertruffen smak og kvalitet året rundt.

Trond Svendgard roper at Sarah Ferguson, Sheiker i Dubai, kongelige in Malaysia er blant de célèbre gjestene som elsker norsk sjømat.  The Flying Culinary Circus, har tilbredt norsk sjømat under NRJ Music Awards i Cannes, AHA siste verdensturne og for Guns and Roses.

Omsorgsansvar for egne foreldre skaper frustrasjon

Analyseselskapet LiveScience har studert forholdet mellom foreldre og voksne barn. 

Undersøkelsen viser at generasjonskløften er større og det er flere negative relasjoner mellom foreldre og barn i USA enn i Europa.En mulig forklaring som forskerne kommer med er at voksne barn i større grad må sikre sine foreldres alderdom gjennom egne midler til helseforsikring.

Det er mulig at en lands velferdsordninger kan ha betydning for forholdet mellom foreldre og barn når barna vokser opp. I situasjoner der det kreves at neste generasjon må ta ansvar for foreldrene, og der foreldrene føler på at de er avhengig av hjelp fra sine barn, kan konflikter oppstå. Finansiering av egne foreldres helsebehov oppleves som en ekstrautgift som kan komme i konflikt med andre økonomiske forpliktelser og behov i en anstrengt økonomi.

I og med at det offentlige helsevesen i Norge i utgangspunktet skal sikre foreldregenerasjonen den pleie og omsorg, faller mindre av byrden på de voksne barna.

Resultatet kan også skyldes kulturelle forskjeller. I undersøkelsen som dekket England, Tyskland, Israel, Norge, Spania og USA, havnet amerikanerne øverst i forhold til utsagn av typen ”sterke negative følelser, slik som uenighet og frustrasjon, uten noen sterke positive følelser, inklusive følelsen av nærhet, varme og vennskap”. 

Også i Israel er det sterkere innslag av negative relasjoner mellom foreldre og voksne barn enn i de øvrige land. Men i Israel var det også et mange sterke positive relasjoner, noe som i følge forskerne indikerer generelt sterkere følelsesmessige bånd innad i familien.

Bedre dyrehelse gir milliardbesparelser

FNs organisasjon for landbruk og matvarer (FAO) mener vi kan sparer milliarder på bedre dyrehelse.

Dyresykdommer kan ha en negativ innvirkning på mennesker, og svineinfluensaen er et av mangle eksempler på at dyrehelse henger nøye sammen med sykdomsutbrudd hos mennesker. Andre kjente sykdommer som munn- og klauvsjuke, Rift Valley feber og rabies har hatt utbrudd i de siste årene.

Bruken av land, klimaendringer, økt handel og flere handelsruter er nye utfordringer i forhold til forebygging og kontroll med smittsomme dyresykdommer. Dersom denne utfordringen ikke tas på alvor vil svekket dyrehelsen kunne medføre økonomisk tilbakegang regionalt, og til og med globalt.

- Verdens regjeringer kan spare milliarder av dollar ved å trappe opp forebyggingen og kontrollen med smittsomme dyresykdommer som kan være en direkte trussel for mennesker, sier Juan Lubroth, FAOs sjefveterinær.


Disse nye utfordringene er også relatert til økt urbanisering og en voksende etterspørsel etter kjøtt, melk og egg. - Vi venter at kostnadene knyttet menneskehelse, dyre- og plantehelse vil vokse betydelig de neste tiårene sier Juan Lubroth.

USA fengsler 10 ganger flere enn i Norge

Enkelte storbyer i USA går nå nye veier for å få kriminelle tilbake i samfunnet.

I USA sitter snart en prosent av befolkningen i fengsel, og tallet er over 10 ganger høyere enn i Norge.
Er amerikanere mer kriminelle enn nordmenn? Noe av forklaringen på den store forskjellen er at man letter kan bli straffet med fengsel i USA. Selv mindreårige havner bak lås og slå: 100 000 amerikanske mindreårige sitter innelåst.  

Fengslene er overfylt og koster amerikanske skattebetalere direkte over 400 milliarder kroner i året. Men regningen er i realiteten langt høyere. 

Når domfelte slipper ut er de fleste arbeidsgivere lite villige til å ansette dem. Dermed havner de utenfor arbeidslivet og andelen som fortsetter sin kriminelle løpebane er derfor mye høyere enn i Norge. Amerikanerne ser derfor på nye måter å få domfelte tilbake i samfunnet.

Enkelte storbyer i USA forsøker nå å gjøre det lettere for de med kriminelt rulleblad å vende tilbake i arbeid. I byer som Boston, Chicago og San Francisco blir det nå utarbeidet likestillingslover som gjør det forbudt å begrunne et jobbavslag på grunn av kriminell bakgrunn. Unntaket vil være sensitive stillinger som inkluderer arbeid med barn eller andre befolkningsgrupper som er utsatte.

I Connecticut blir det forbudt å spørre om en jobbsøker til stillinger i det offentlige om de har en tidligere domfellelse.

Ordfører i California tjener det dobbelte av Obama

Mens staten California har vært på konkursens rand har ordfører Oscar Hernandez (bildet) i byen Bell tatt ut 5 millioner kroner i årslønn.

Mens president Obama må nøye seg med halvparten, forklarer ordfører Hernandez lønna med at byens innbyggere mottar ”god service” fra ham og hans kolleger.

Bell er en og fattig liten by der flertallet av innbyggerne er vanlig arbeidere med bare 40 000 innbyggere i Los Angeles-området. 17 prosent av innbyggerne lever på eller under fattigdomsgrensen. 

Andre i kommuneledelsen var også begunstiget med romslige lønninger. Rådmann Robert Rizzo tjente nesten like mye som ordfører Hernandez, mens politimester Randy Adams måtte nøye seg med en lønn på 3 millioner. Trøsten må være at han tjente en million mer enn politimesteren i Los Angeles.

Nå har justismyndighetenes leder i California, Jerry Brown, begynt å se på saken samtidig som de impliserte har lovet å ikke ta ut mer lønn. Det er neppe nok for demokraten Jerry Brown, som for tiden stiller til valg som nese guvernør i California etter Arnold Schwarzenegger.

Høye lønninger helt ute av kontroll er ikke noe nytt i USA. I dette tilfellet skjer det til overmål innen det offentlige i en stat  som må gjennomføre dramatiske kutt i offentlige utgifter. Mistanken om korrupsjon er åpenbar og Jerry Brown vil nå gå igjennom alle ansettelsesavtaler, møtereferater og epost-utvekslinger for å komme til bunns i saken.

Det må bygges flere studentboliger

Studenter tvinges ut i et dyrt boligmarked fordi det bygges for få studentboliger.

En undersøkelse foretatt av Norsk studentorganisasjon viser at det mangler nesten 13.000 studentboliger for å nå målet om at 1 av 5 studenter skal ha mulighet til å bo i studentbolig.

Bygging av studentboliger er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar, men kommunene er likevel opptatt av at økt bygging av studentboliger vil avhjelpe presset på boligmarkedet. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) ønsker derfor at forholdene legges til rette for mer satsning på studentboliger.

- KS og KS Storbynettverk har tidligere kommet med ønsker om økt bygging av studentboliger og at tilskuddet til bygging av studentboliger tar hensyn til de høye tomte- og byggekostnader som man finner i storbyene, sier boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS. Kilde: KS

Tyske ferieturister er tilbake

Fjoråret var et magert år for norsk turistindustri, men nå er tyskerne tilbake.
  
Bare svenskene utgjør en større gruppe utenlandske turister enn tyskerne, og antall tyske turister har så langt vært opp 29 prosent i  Oslo i forhold til i fjor. Men for mange i turistnæringen er en ting ved det gamle. Norge er et dyrt land og feriere i, og tyskerne tar derfor med seg matpakka.

Tyskerne sliter både med finanskrisen og grekernes lånekrise, og er kjent for å være betydelig mer forsiktige økonomisk. Turist-Norge tar likevel imot tyskerne med åpne armer. Ifølge Tor Sannerud, direktør for VisitOslo,  bruker tyskerne heller penger på naturopplevelsene enn på mat. De bruker pengene på fiskekort og båtleie i tillegg til at de besøker våre turistattraksjoner.

Sentralbankene sprer risiko på flere valutaer

Valutaer som den norske krone begynner gradvis å bli mer populær etter hvert som sentralbenkene verden over tenderer til å spre sine plasseringer på flere valutaer.

Første kvart i år investerte sentralbankene 150 milliarder kroner mer i andre lands valuta enn tidligere. Tradisjonelt har mange valgt dollaren som den trygg plassering, men mange velger nå å spre sine plasseringer på flere valutaer. Den norske krone er i så måte populær i tillegg til australske dollar og den svenske kronen. 

Noe av grunnen til disse plasseringene skyldes at disse landene er mindre utsatt for problemene ellers i Europa og Australia, som Norge, er av de få landene som har klart seg bra igjennom finanskrisen.

I et mer langsiktig perspektiv har plasseringene i andre valutaer vokst fra 1.5 prosent for 10 år siden til 3.7 prosent i dag.  Mange tror denne trenden vil fortsette.

Jens Nordvig, som leder valutaseksjonen for utenlandsk valuta ved Nomura I New York, omtaler disse plasseringene som nye trygge havner for sentralbankene. Han tror at konsekvensen av denne økende interessen for disse valutaene gjør at de vil relativt sett vil stige de kommende årene. 

- Det kommer til å bli store volum som potensielt plasseres, noe som kan få store konsekvenser for disse valutaene selv om beløpene er små i forhold til den totale porteføljen til sentralbankene, sier Nordvig til nettstedet The International News.

Utsiktene for en mulig “dobbel bunn” i kjølvannet av finanskrisen i USA i kombinasjon med USAs stadig voksende handelsunderskudd gjør at mange ikke lenger opplever dollaren som like risikofri som før. Og dersom sentralbankene for alvor begynner å plassere sine reserver i annen valuta, vil dette ytterlige øke frykten for en dollarkollaps.

Ullhåndskrabben skal stoppes

Introduksjon av fremmede arter truer ikke bare økosystemet, næringsvirksomheten i blant annet fiskeindustrien påføres også store økonomiske tap.

Denne uka ble den funnet i Drammensvassdraget, og mye tyder på at ullhåndskrabben nå har etablert seg i norske vassdrag. Erfaring fra andre land viser at arten er svært vanskelig å bli kvitt når den først har fått fotfeste. Derfor er det viktig å stoppe ullhåndskrabben før den spres videre i Norge.

I forslaget til ny forskrift for innførsel og utsetting av fremmede arter som Direktoratet for naturforvaltning sendte ut på høring i mai, er det foreslått et forbud mot å sette ut ullhåndskrabber. Forslaget til forskrift pålegger også alle som driver aktivitet som kan føre til at krabben spres til nye vassdrag i Norge, et særlig ansvar for aktsomhet. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider også handlingsplaner mot fremmede arter.

- Et styrket regelverk for innførsel og utsetting av fremmede arter er avgjørende for å få kontroll med slike uønskede fremmede. I tillegg må vi gjøre tiltak for å fjerne arter som har etablert seg, sier seksjonsleder Eva Degré.

Selv med et godt regelverk er det vanskelig å unngå at nye arter blir innført, og det kan være nesten umulig å fjerne arter som er etablert.  -Det er spesielt vanskelig med arter som gyter i åpen sjø, som disse krabbene. Vi understreker derfor at arter ikke må blir satt ut på steder der de ikke hører hjemme, sier Eva Degré.

Ullhåndskrabben (Eriocheir sinensis) hører hjemme i Kina og Øst-Russland. Mest sannsynlig ble den innført til Tyskland med ballastvann rundt år 1900 og har senere spredd seg langs kysten sørover til Frankrike og Portugal og nord-vestover til England og Skandinavia. Den ble først oppdaget i Norge i 1976, og senere er det funnet enkelte individer. Krabben ikke har noen naturlig fiende i Europa, og arten ansees for å være en av de mest aggressive fremmede artene vi kjenner til i våre farvann. I Norsk svarteliste, som er en risikovurdering av fremmede arter, er ullhåndskrabben omtalt som en art med høy risiko.

Det er først og fremst to problemer med ullhåndskrabben, sier Eva Degré. – Den kan ødelegge naturen og tekniske installasjoner som vannledninger, og den utkonkurrerer våre hjemlige arter.

Ullhåndskrabbene kan gjøre betydelig skade der hvor de slår seg ned. De graver hull i bredden av elver og elevdelta, og har flere steder forårsaket erosjon. Massevandrende krabber har blokkert vannveier, drikkevannsinntak og vannkraftturbiner. Krabben forårsaker store økonomiske tap for fiskeindustrien ved at den fester seg i fiskegarn og spiser av fisk og åte. Den kan også skade oppdrettsfisk og -anlegg. I Tyskland er den anslått at ullhåndskrabbens ødeleggelser har kostet 80 millioner euro siden den først ble påvist i 1912.

Ullhåndkrabben påvirker også lokale arter svært negativt, den er konkurransedyktig og kan fortrenge andre arter. I Tyskland har den ført til redusert fiskebestand i flere elver. Klimaendringer kan få stor betydning for ullhåndskrabben i Norge. Forskning tyder på at en økning på bare to grader i vanntemperaturen kan gjøre arten stand til å etablere seg nord til Trøndelag.

Når fremmede arter først har etablert seg, kan det være både vanskelig og kostbart å gjøre noe med dem. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge fra Sverige på lakseunger, fører for eksempel til tap og utgifter til bekjempelse på mellom 200 og 250 millioner kroner hvert år. Ved å regulere innføringen av fremmede arter, kan vi få bedre kontroll med også de uønskede artene som blir med på lasset. Et eksempel på slike blindpassasjerer er harlekinmarihøna, som første gang ble funnet i Norge i en forsendelse med hageplanten tuja, og brunsneglen, som trolig ble introdusert ved import av grønnsaker. Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning.

Bettson vokser og tjener penger

Markedet for nettgambling er fortsatt voksende, og det svenske børsnoterte nettspillselskapet Betson økte omsetningen med 29 prosent andre kvartal.

Betsson omsatte for 366  millioner svenske kroner i andre kvartal. Resultatet før skatt økte med 43 % til 88,5 millioner svenske kroner.

- Det er to viktige trender i spillbransjen i dag; livespill på sport øker og spillselskapene fokuserer på samarbeid med andre selskap. Betsson er godt posisjonert innen begge disse trendene med en god historikk av suksessrike samarbeid samt et av bransjens raskest voksende livespill , sier Betssons konsernsjef, Pontus Lindwall.

Betsson, som er børsnotert i Sverige, har i flere år hatt sterk vekst, og veksten har fortsetter også i 2010.
For andre kvartal i 2010 kunne Betsson presentere følgende resultater: Omsetningen økte med 29 % fra 284,6 millioner svenske kroner i andre kvartal 2009 til 366,1 millioner svenske kroner i andre kvartal 2010. Resultatet før skatt økte med 43 % fra 62,0 til 88,5 millioner svenske kroner. Antallet aktive kunder økte med 56 % sammenlignet med andre kvartal i fjor.

Betsson er en spillportal som tilbyr poker, kasino og odds via Internett. Selskapet har  over 200 medarbeidere, er børsnotert på Stockholms børsen og opererer fra Malta. Betsson er lisensiert og er underlagt kontroll av maltetiske myndigheter for å drive lovlig Internettspill.

I Norge er lovverket nylig endret slik at norske gamblere ikke kan overføre penger direkte til gamblingsselskaper som Bettson. Det gjenstår å se om lovendringen reduserer norske gambleres bruk av på nettgambling fra selskaper som Bettson.

Nordmenn stadig mer optimistiske

Nordmenn, svensker og finner blir stadig mer optimistiske i forhold til sine økonomiske utsikter, mens danskene er blitt mer usikre.

Forbrukernes egne vurderinger av sine økonomiske framtidsutsikter er en sterk indikator for den økonomiske utviklingen framover. Siste undersøkelse fra analysefirmaet Nielsen viser at Norden er betydelig mer optimistiske enn resten av Europa. Undersøkelsen er basert på intervjuer av 27 000 forbrukere i 55 markeder i hele verden. 

Slike undersøkelser påvirker børsutviklingen og spesielt amerikanske forbrukeres forventninger tillegges vekt fordi de befinner seg i verdens størst økonomi. Mens amerikanernes vurderinger av sine økonomiske utsikter har svingt en del i det siste, er vi nordmenn stadig mer optimistiske. Og dersom du og jeg er optimistiske i forhold til egne økonomiske utsikter har vi en tendens til å bruke mer penger, noe som igjen sikrer omsetning, arbeidsplasser og en vekst i økonomien.

I Norge tror 70 prosent at jobb-utsiktene er gode det kommende året, og bare 33 prosent merker nedgangstidene. Finanskrisen tynger fortsatt danskene noe, og trenden er derfor svakt nedadgående.