Aksjeloven skal forenkles

Mange ser fram til at regjeringen nå tar initiativ til en forenkling av aksjeloven. 

Regjeringen vil i løpet av året komme med en innstilling der målet er å forenkle regleverket. John G. Bernander, adm. dir. i NHO, er en av de som ønsker å komme med innspill til næringsminister Trond Giske.

- Dette gode initiativet kan føre til betydelige forenklinger for små og mellomstore aksjeselskaper, sier Bernander (bildet). Det er over 200 000 aksjeselskaper i Norge i dag, og de aller fleste er i SMB-kategorien.

Advokat Gudmund Knudsen leder utredningsarbeidet. Det er stor politisk enighet om at aksjeloven er av de områder der spesielt små og mellomstore bedrifter sliter med et byråkrati som oppfattes som en ekstra hemsko for å starte og drive egen virksomhet. Det er derfor ventet at de nødvendige politiske vedtak vil kunne fattes rett over nyttår.

En forenkling av vil derfor ha en positiv effekt på innovasjon og nyskapning, noe regjeringen har fokusert mye på. I tillegg til forenkling av aksjeloven har derfor regjeringen også signalisert andre forenklinger for små bedrifter. Sverige og Danmark har nå fjernet minstekravet til aksjekapital på 100 000 kroner og regjeringen vurderer fremme forslag om det samme i Norge. Revisjon for små selskaper vurderes også å gjøres frivillig for de minste selskapene, i likhet med praksis i resten av Europa.

Asiater ikke mer utsatt for kreft ved overvekt enn hvite

Økonomien i asiatiske land har bedret seg betraktelig de siste årene, og nå kommer livsstil-sykdommene.

Det er imidlertid visse forskjeller i hvordan ulike helseplager slår ut hos ulike raser. Det har tidligere vært antatt at asiater muligens har større risiko for å få kreft ved overvekt enn hvite. Dette kunne skyldes en annen diett eller genetiske faktorer. En studie der Christine Parr ved Universitetet i Oslo har deltatt, konkluderer imidlertid med at det ikke er en relativt sett høyere risiko for ulike kreftformer blant asiater som sliter med overvekt enn det er blant hvite.

Forskerne analyserte over 400 000 voksne fra Asia, Australia og New Zeeland. Samlet var overvektige 6 prosent mer utsatt for kreft enn i de med normal vekt, og de med ekstrem overvekt hadde 21 prosent større sannsynlighet for å bli rammet av kreft. Svært overvektige kvinner over 60 år hadde hele 60 prosent større sannsynlighet for å dø av brystkreft enn de med normal vekt.

Utviklingen i retning av stadig flere overvektige asiater fortsetter imidlertid som følge av økonomisk framgang i Asia. Det blir derfor nødvendig med et større fokus på både å bekjempe overvekt og å investere i helsetiltak for å bekjempe en gryende epidemi av overvektige tilsvarende det man har sett i den vestlige verden.

Bedrifters utvikling endrer behovet for kompetanse

Den kompetanse som kreves i bedriftens oppstartsfase er ikke nødvendigvis den rette i etterfølgende faser.

En undersøkelse gjort av Perduco for Amesto People viser at over halvparten av mellomstore bedrifter har opplevd at kompetansebehovet endrer seg når bedriften vokser.  Spørreundersøkelsen om ulike bemanningsspørsmål ble foretatt blant 700 næringslivsledere. Blant spørsmålene de besvarte var:

”Det blir sagt at bedrifter befinner seg i én av flere faser, for eksempel oppstartsfase, vekstfase, innsparingsfase, internasjonaliseringsfase, moden fase eller krisefase. Har din bedrift opplevd at mennesker ansatt i en tidligere fase ikke oppfyller bedriftens behov i den nåværende fasen?”

4 av 10 bedriftsledere med mindre enn 50 ansatte sier at de har opplevd dette.

- Undersøkelsen viser at bedrifter forandrer seg, men at medarbeiderne ikke alltid klarer å omstille seg til bedriftens nye behov. Som karrieremennesker stiller vi oss spørsmålet: Passer denne jobben til meg nå? Men i virkeligheten er det jo bedriftens behov som er målet for sysselsettingen, sier administrerende direktør Gisle Tungland (bildet) i Amesto People.

Det er særlig blant bedrifter som har nådd en viss størrelse at man har medarbeidere som ikke lenger passer like godt inn: 55 prosent av ledere av virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte bekrefter at de har ansatt mennesker i en tidligere fase ikke oppfyller bedriftens behov i den nåværende fasen.

- Dette betyr ikke at medarbeiderne blir utdatert, men at de har erfaring, kompetanse og egenskaper som passer bedre i en bedrift som er i en annen fase enn deres egen bedrift er akkurat nå, sier Tungland.
Bedrifter i Nord-Norge sier at de har opplevd dette oftere enn bedrifter på Østlandet, med henholdsvis 55 prosent og 34 prosent.

Det er kostbart å omstille medarbeidere, både i tid og penger. Blant bedrifter som har medarbeidere som ikke oppfyller bedriftens behov, sier 6 av 10 at det i stor eller svært stor grad har vært krevende å tilpasse bemanningen til bedriftens behov i den nåværende fasen.

Tungland anbefaler både arbeidsgivere og arbeidstakere å bruke tiden etter finanskrisen til å skape en bedre balanse mellom bedriftens behov og medarbeidernes kompetanse og øvrige egenskaper.

- Nedgangstiden har hatt en innelukkingseffekt: Færre ledige stillinger har gjort at færre har byttet jobb. Imens har bedriftene fått endrede bemanningsbehov. Når mulighetene i arbeidsmarkedet bedrer seg og bedriftene får større rom til å investere i sine medarbeidere, bør begge parter planlegge for framtiden, sier Tungland.

Utgifter til helse øker mer enn andre utgifter

Helsebudsjettene øker nå når baby-boom generasjonen eldes.

En rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) viser at helsebudsjettene nå øker mer enn andre budsjettposter i de fleste land. Dette skyldes at den prosentvise andelen eldre i befolkningen blir større.

 - Det umiddelbare behovet regjeringer i OECD land har for å redusere budsjettene, gjør at man må foreta vanskelige valg for å opprettholde helsetilbudene: bremse veksten i offentlige utgifter til helse, redusere utgifter innen andre områder eller øke skatter, skriver OECD i sin rapport.

De største utgiftene til helse fines i USA som brukte om lag 50 000 kroner pr. person på helse i 2008. Norge ligger ikke langt etter USA med ca. 40 000 kroner, og gjennomsnittet i OECD-landene er ca. 20 000 kroner.

I kombinasjon med finanskrisen har økte helseutgifter gjort at USA bruker stadig mer av brutto nasjonalprodukt på helse. I 2000 utgjorde helseutgiftene 7.8 prosent og i 2008 9.0 prosent, og denne trenden ser ut til å fortsette.  En av grunnene er at ny teknologi forbedrer både diagnose og behandlingsmuligheter, men dette koster ofte også mer penger, slår OECD-rapporten fast.

Denne utviklingen gjør at man stadig oftere må foreta vanskelige valg der liv kunne vært reddet eller livskvalitet kunne vært forbedret dersom man hadde hatt råd til å gjennomføre de nødvendige investeringer over helsebudsjettet.

Hvordan kan produktivitet i et land vurderes?

Dersom man bruker brutto nasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger som mål vil tilgangen til naturressurser kunne spille en vesentlig rolle.

24/7 Wall St. har foretatt en undersøkelse der de delte land inn i ulike grupper avhengig av hva som gjorde at landene hadde høy eller lav produktivitet. Ved å gå igjennom statistikk fra blant annet Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet forsøkte 24/7 Wall St. å finne ut hva som karakteriserte landenes økonomi i forhold til BNP pr. innbygger. 

En gruppe er de land der det offentlige har en relativt omfattende kontroll av at forretningsdriften, men tillater frie markedskrefter å operere relativt uhindret. Singapore og HongKong er typiske eksempler på dette der man sett med våre øyne bryter individuelle rettigheter gjennom sitt omfattende innsyn i folks økonomiske og private forhold, samtidig som slike markeder lettere tiltrekker seg fri kapital. Resultatet har blitt verdensledende og sterke økonomier. 

I motsetning til Norge har Singapore og HongKong lite naturressurser og har derfor klart seg meget ved å etablere gunstige betingelser for handel noe som også har tiltrukket seg høyt utdannet og velkvalifisert arbeidskraft.

I Norge har det offentlige mindre tilgang og innsyn i private forhold. Isteden har vi tilgang til naturressurser som olje, gass, vannkraft og fisk. På samme måte som land i Midt-Østen er disse naturressursene fordelt på en liten befolkningsgruppe og har derfor stor betydning for en meget høy BNP pr. innbygger.  Tas naturressursene i Norge ut av regnestykket blir ikke produktiviteten pr. innbygger spesielt imponerende sammenlignet med andre vestlige land.

En tredje gruppe land er de land som gjennom lang tid har etablert en næringskjede basert på industriproduksjon og handel uten å ha tilgang til store naturressurser pr. innbygger. Dette gjelder for eksempel europeiske land som Tyskland, Østerrike og Danmark som likevel har klart seg relativt bra i forhold til BNP pr. innbygger.

USA og Japan har i kraft av sin størrelse i hjemmemarkedet og gjennom innovasjon innen forskning og utvikling klart å etablere verdifulle patentbeskyttede merkevarer i et globalt marked. Dette har gitt en konkurransefordel for disse landene. 

Kald vinter ga høyere vedforbruk

Tall fra Statistik Sentralbyrå (SSB) viser at vedforbruket i boliger gikk opp med 9 prosent fra 2008 til 2009. 

Ovner med gammel teknologi stod for hele 95 prosent av økningen. Utslippet av svevestøv fra vedfyring i boliger har økt med 14 prosent siden 2008. Mange valgte vedfyring av økonomiske grunner når strømprisene nådde nye høyder i vinter.

Det ble brent i underkant av 1,4 millioner tonn ved i norske boliger i 2009, en økning på 9 prosent fra 2008. Forbruket av ved er nå omtrent på samme nivå som i 2005. I tillegg ble det brent i underkant av 206 000 tonn ved i fritidsboliger i 2009, en økning på 7 prosent fra året før. Dette utgjør 13 prosent av norske husholdningers totale vedforbruk.

Det viser en spørreundersøkelse SSB har gjort i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

For første gang siden undersøkelsen startet i 2005 har det vært en økning i mengde ved brent i lukket ovn med gammel teknologi. Det ble brent 17 prosent mer ved i slike ovner i 2009 enn i 2008. Det har også vært en økning i mengde ved brent i lukket ovn med ny teknologi (3 prosent), mens mengden ved brent i åpen peis har gått ned. I 2009 hadde 43 prosent eller rundt 560 000 av husholdningene i Norge ovner med ny teknologi (ovner produsert etter 1998). Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv. Sammenlignet med 2005 har antall ny

Bukken og søplesekken i norske kommuner

Norske kommuner gir kontrakter til egne avfallsselskaper, og nå klages kommunene inn for brudd på EØS-avtalen av Norsk Industri.

EFTAs overvåkningsorgan ESA får i disse dager en klage fra Norsk Industri som føler seg forbigått i forhold til oppdrag for norske kommuner. EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester anses å være brutt ved at en rekke kommuner omgår anskaffelsesregelverket ved å tildele egne næringsaktører en såkalt ”enerett” til å utføre avfallstjenester for kommunens innbyggere.

Dermed unngår interkommunale avfallsselskaper, eller selskaper med kommunale eierinteresser, å konkurrere om oppdrag. Når de samtidig står fritt til kommersielt salg av avfallstjenester til både næringsliv og offentlig instanser medfører dette en konkurransevridning.

- De kommunale selskapene har ofte garantier i ryggen som løfter dem ut av den økonomiske og markedsbaserte virkeligheten som gjelder for kommersielle aktører, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri. - Sammen med praksisen med tildeling av ”enerett” fjernes forretningsmessig risiko og dette skaper selvsagt store markedsforstyrrelser og konkurransevridninger til skade for private bedrifter i bransjen.

Mer forskningstøtte til mindre bedrifter gjennom EUREKA

Nærings- og handelsminister Trond Giske vil satse mer på de små bedriftene og viser til at forskningsstøtten gir resultater.

Norge er medlem av EUREKA som er et forskningssamarbeid mellom 39 land. EUREKA-samarbeidet rettet inn mot små bedrifter gir disse bedriftene en mulighet til selv å legge premissene for hva det skal forskes på.  

Giske ønsker at  innovasjon, forskning og nyskaping forsterkes når vi nå kommer oss ut av   finanskrisen. Det er igjennom dette arbeidet at grunnlaget legges for framtidige arbeidsplasser.

Reduserte budsjettunderskudd i det private næringsliv har en tendens til å gå ut over framtidsrettede forskningsprosjekter og der er derfor viktig at det offentlige går inn å sikrer en kontinuitet i dette arbeidet i krisetider.

Giske har ingen tro på at regjeringer skal detaljstyre hva det skal forskes på og ønsker at dette i stor grad skal overlates til bedriftene selv.

EUREKA prioriterer markedsrettet forskning og utvikling og tanken er å styrke den europeiske konkurranseevnen.  Hvert år igangsettes ca 200 nye EUREKA-prosjekter med et samlet budsjett på ca. 4 mrd. kroner finansiert med nasjonale bidrag. Norge bidrar med om lag 50 millioner kroner gjennom Forskningsrådet.

Verdensøkonomien krympet i 2009

Som følge av finanskrisen krympet verdensøkonomien for første gang siden andre verdenskrig.

Oljeselskapet BP har studert utviklingen innen energisektoren, og forbruket av energi sank i 2009 med 1.1 prosent, noe som er den største nedgangen siden 1982. Forbruket av energii de industrialiserte landene falt med hele 5 prosent noe som er mer enn nedgangen i brutto nasjonalprodukt (BNP).

Utenfor OECD-landene økte energiforbruket med 2.7 prosent, i hovedsak som følge av veksten i Kinas økonomi. Fornybare energikilder som vannkraft og solenergi vokste i 2009. Foreløpige tall fra 2010 indikerer at det globale forbruket totalt sett er på vei opp igjen.

Amerikanske kvinner oftere barnløse enn de skandinaviske

Hver femte amerikanske kvinne forblir barnløs. Trenden er at stadig flere, spesielt hvite kvinner, ikke ser på barn som en forutsetning for et godt ekteskap.

I aldersgruppen 40 til 44 år er nå 18 prosent barnløse. Det er en økning på 10 prosent siden 1976. 20 prosent hvite kvinner er barnløse, mens 17 av de sorte og 16 prosent av asiater er barnløse.

I Skandinavia er bare 12 til 14 prosent barnløse. De lavere tallene kan henge sammen med gunstigere permisjonsordninger og sikkerhet for økonomisk velstand og tryggehet i forhold til jobb og utdanning.

Forklaringen på de høye barnløshetstalleneogså i at kvinner gifter seg senere samt de nye karrieremuligheter som har åpnet seg for kvinner de siste årene.  Samtidig bruker kvinner flere å på utdanning og ser at det er vanskelig å kombinere utdanning med barn.

Under ”baby-boomen” rett etter annen verdenskrig da fødselsraten var på 3.7 barn per kvinne, falt fødselstallet helt ned til 1.7 barn på 70-tallet og har nå stabilisert seg på 2. Undersøkelsen ble foretatt av Pew Research Center.

Flest med høyhastighets bredbånd i Sverige

Ny statistikk viser at det er flest med høyhastighets bredbånd i Sverige, mens Danmark har flest bredbåndsbrukere pr. innbygger.

Grunnen til at det er flere med høyhastighets bredbånd (over 10 Mbps) i Sverige er at landet har en mer omfattende utbygging av fiberoptiske nett. Mens 16 prosent bruker fiberoptiske nett i Sverige er tallet 10 prosent for Norge.


I Norge har utbygging av høyhastighets bredbånd vært en viktig politisk sak, spesielt for Senterpartiet. Utbyggingen vil kunne sikre høyere sysselsetting og bedre de økonomiske rammevilkårene for distriktene ved at det blir mindre viktig å bo sentralt for å kunne utføre et arbeid.
 
Sverige ligger også foran oss i datamengde sent fra mobilbrukere, og Danmark ligger bare på halvparten av nivået til Sverige. Danskene bruker SMS mer enn de andre nordiske landene.    

Til tross for at Sverige har kommet lengst i høyhastighets bredbånd er også Sverige det landet der flest fortsatt benytter en fasttelefon. Halvparten av alle svenske husstander har dette, mens det bare er en av fire med fasttelefon i Finland.

Redd Barna og UNICEF ber næringslivet ta ansvar

Barns rettigheter er ikke godt nok beskyttet i forhold til barnearbeid, markedsføring mot barn og skadelige produkter.

Det finnes i dag ingen klare regler som næringslivet kan følge for å ta hensyn til barns rettigheter. Derfor går Redd Barna, UNICEF og UN Global Compact sammen om å utvikle nye retningslinjer overfor næringslivet i forhold til barns rettigheter.

I dette globale initiativet inviteres bedrifter til aktivt å delta i arbeidet med å definere disse retningslinjene.

- Å beskytte barns rettigheter er et globalt ansvar som krever engasjement fra oss alle, i alle sektorer. Dette nye samarbeidet vil hjelpe oss med å etablere klare retningslinjer for bedrifter, slik at de kan bidra i en global innsats for å gjøre verden et bedre sted for alle barn og spesielt for de mest sårbare barna, sier generalsekretær Kjersti Fløgstad i UNICEF Norge.

Initiativtakerne henvender seg spesielt til konsernledelsen i de store selskapene.

- Store multinasjonale selskaper, som i mange fattige land har stor makt og innflytelse, må gå foran som et godt eksempel, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang.

- Næringslivet har et særskilt ansvarfor å ivareta barns rettigheter. Bedrifter må for eksempel sørge for at barn arbeider under forsvarlige forhold og sikre at barn får en utdannelse ved siden av arbeidet, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang. (kilde: Redd Barna)

It-bransjen imot datalagringsdirektiv

To av tre i IT-bransen sier nei til datalagringsdirektivet viser en undersøkelse foretatt av Proact.

Datalagringsdirektivet (DLD) har få venner i Norge – skepsisen er stor både i befolkningen, de fleste politiske partier og en rekke toneangivende samfunnsinstitusjoner. Heller ikke i it-bransjen er det mye støtte å få. Dessuten tror bransjefolk at det blir en dyr affere økonomisk å innføre direktivet.

– Har du it som jobb er du nok over gjennomsnittlig interessert i dette temaet. At såpass mange it-folk er negative til Datalagringsdirektivet er overraskende, sier Eirik Pedersen (bildet), salgs- og markedsdirektør i Proact IT Norge.

Skepsisen avdekkes i siste utgave av Lagringsbarometeret, en årlig rapport analysebyrået YouGov gjennomfører for lagringsspesialistene i Proact. Nærmere 200 ansatte i den norske it-bransjen har fått spørsmål om hvordan de stiller seg til Datalagringsdirektivet. Bare 16 prosent svarer at de er for direktivet, mens 39 prosent er motstandere.

DLD er et EU-direktiv som pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett. Hensikten er å gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.

Pedersen påpeker at trafikkdata allerede i stor utstrekning lagres av teleoperatører og nettleverandører. – Det nye er at det stilles minimumskrav til hvor lenge dataene skal lagres. Dataene skal ikke utleveres kontinuerlig til en sentral database, men at data skal kunne utleveres til politiet i konkrete saker, forklarer han.

Synspunktene på direktivet er delte også innad i EU. Både Sverige, Irland og Hellas er dømt for å ikke ha innført direktivet, og tysk høyesterett har bestemt at deler av DLD er i strid med grunnloven.

– Interessant nok kom tyskerne fram til at det er gjennomføringen av direktivet, og ikke direktivet i seg selv, som er grunnlovsstridig. I dommen kommer det fram hva som må til for at DLD skal være spiselig for tyskerne, og det er ikke småsaker, forteller Pedersen.

Blant annet kreves det at all lagret data må krypteres, og data må lagres separat, altså ikke i tilknytning til offentlige nettverk. Ingen enkeltperson skal få tilgang til dataene – alt innsyn må gjøres av to personer samtidig.

Det vil koste opp mot 261 millioner kroner å innføre DLD i Norge, ifølge en kostnadsanalyse utført for samferdselsdepartementet. I it-bransjen hersker det enighet om at den reelle kostnaden ved å innføre direktivet etter tysk mønster vil koste langt mer, over to milliarder kroner ifølge enkelte.

– Det er ingen tvil om at en innføring av DLD er mulig fra et teknologisk perspektiv, men jo flere hensyn som må tas desto større blir prislappen. Et viktig spørsmål blir i så fall hvem som tar regningen – om det blir myndighetene eller nett- og teleleverandørene, understreker Eirik Pedersen i Proact (Foto: Johnny Syversen / josy.no)

Ikke stol på billigst-garantier

Forbrukerrådet advarer mot ferietilbud på Internett der man garanterer å være billigst.

Mange som tilbyr flyreiser, hotell og leiebil gir garantier for at de er billigst og at du får igjen penger om du finner billigere tilbud fra andre. Forbrukerombudets råder folk til ikke å stole på garantiene.

Ifølge Forbrukerombudet har det vært en økning i slike garantier det siste året, og har sendt brev til over 20 tilbydere der de krever dokumentasjon eller at påstandene fjernes.

- Dette er en bransje med mange aktører, et stort antall tilbud, hard konkurranse og hyppige prissvingninger. Vi stiller oss derfor sterkt tvilende til at disse garantiene holder hva de lover, sier seksjonssjef Jo Gjedrem hos Forbrukerombudet.

Å love at man er billigst er en svært krevende form for markedsføring. Hvis man ikke har fortløpende oversikt over samtlige konkurrenters priser, kan man ikke hevde at man er billigst. Påstandene må kunne dokumenteres.

Et annet problem er at det ofte er knyttet svært omfattende og strenge vilkår til garantien om at du skal få refundert penger dersom du finner et billigere tilbud. Mulighet til å få penger tilbake er derfor i praksis ofte minimal.

Vi importerer mer fra uland

Importen fra uland har vokst med fire prosent siste år og 21 prosent av landbruksimporten kommer nå fra uland.

Mye av importen fra uland er landbruksvarer. Soya, proteiner, fiskefor og kaffe er de største importvarene. Brasil etterfulgt av Peru og Kina er de land vi importerer flest landbruksprodukter fra.

Den samlede verdien av ulandsimporten er på 2.3 milliarder kroner viser tall fra Statens landbruksforvaltning. Proteinkonsentrater til oppdrettsnæringen er det største vekstområde for ulandsimport.

Vi er overtroiske

Nordmenn og andre europeere tror fullt og fast på lykketall, og mener samfunnet bør baseres mer på (over)tro enn vitenskap.

EUobserver refererer til en undersøkelse der 30 000 europeere, inklusive nordmenn, ble spurt om overtro. 40 prosent svarer at de tror på lykketall. En av tre mener lykketall ikke har noen reell effekt, mens resten ikke har gjort seg opp noen mening.

Graden av overtro sammenfaller med velstand. I de landene i Europa med lite økonomisk velstand var overtro mer utbredt enn i mer velstående land, og spesielt reduserer gode velferdsordninger graden av overtro. Kvinner (41 prosent) er litt mer overtroiske enn menn (37 prosent).

Mer oppsiktsvekkende er det at hele 38 prosent av alle spurte mener samfunnet baserer seg for mye på forskning og vitenskap og for lite på (religiøs) tro. Det er bare 34 prosent som mener det motsatte.

Disse tallene sammenfaller med en trend i USA der stadig flere vegrer seg for å akseptere vitenskapelige teorier der disse kommer i mulig konflikt med tro. Darwins utviklingslære er under sterkt press som enerådende i amerikanske skoler, og i enkelte delstater seiler mer eksotiske teorier som ”intelligent design” i medvind. Her forsøker man å argumentere for at utviklingen av liv på jorda kun kan ha skjedd gjennom en guddommelig inngripen. 

Somalia på topp, Norge på bunn

Det er mange måter å rangere stater på, og på den siste vi fant er Norge på bunn og Somalia på topp.

Det amerikanske magasinet Foreign Policy har rangert land etter hvor mislykkede de er som stater i 2010. På denne listen er krigsherjede Somalia øverst, mens Norge rangeres som den minst mislykkede.

177 nasjoner ble rangert i forhold til sårbarhet. Faktorer som økonomisk tilbakegang, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og sikkerhet ble vurdert. Ikke overraskende er toppen av lista land fra kjente krigsherjede og problemfylte områder som Sudan, Afghanistan, Irak og Jemen. Atommakten Pakistan havner på 10. plass.

Noen land har krabbet seg nedover på lista. Sierra Leone og Liberia har hatt en positiv utvikling og er ikke lenger blant verdens 20 minst vellykkede stater.

I den andre enden havner USA på 18. plass regnet fra bunnen, mens Storbritannia innehar 8. plassen.

Høyre og forbrukerrådet vil endre egenandelene ved helsetjenester

Bent Høies (H) kritikk av egenandelordningen ved helsetjenester får nå støtte fra forbrukerrådet.

Leder av Stortingets helsekomite Bent Høie (H) gikk i dag ut og kritiserte dagens system for egenandeler og ønsket full revisjon av hva nordmenn skal betale for helsetjenester. Både fobrukerrådet og Høyre ønsker nå at et offentlig utvalg skal gå igjennom egenandelssystemet for helsetjenester.

- Vi mener at det helt klart er behov for en gjennomgang av systemet, sier underdirektør i Forbrukerrådet Terje Kili (bildet), som presiserer at økte egenandeler nødvendigvis ikke er løsningen.

- Forbrukerrådet er først og fremst opptatt av at det må være en sammenheng mellom egenandelene og de helsepolitiske målsettingene. Nå fremstår systemet for egenandeler mer finanspolitisk fundert enn helsepolitisk.

- Økt bruk av egenandeler gjør det etter vår mening også naturlig å øke tempoet i arbeidet for etablering av kvalitetsindikatorer innen helsesektoren. Skal en øke egenbetalingen er det naturlig at folk får større kunnskap om hva de betaler for, sier Kili.

Pliktarbeid for utenlandske studenter

Høyres studentforening foreslår pliktarbeid for utenlandske studenter i Norge.

Norske høyskoler og universiteter er populære blant utenlandske studenter. Studieplassene er svært rimelige sett i forhold til andre land samtidig som et stort antall studenter forlater Norge etter endt utdanning.

Samfunnsøkonomisk og kompetansemessig representerer derfor utenlandske studenter en utfordring der mange nå ønsker mer igjen for den investering Norge gjør i de utenlandske studentene.

Fra høsten 2011 innfører svenskene egenbetaling for de studentene som kommer fra land utenfor EU, noe Danmark innførte allerede i 2005. Dermed kan Norge bli et enda mer attraktivt land for utenlandske studenter.

Formann i Høyres Studentforening, Henrik Erevik Riise (bildet), sier til Universitetsavisa.no at situasjonen nå er moden for å gjøre noe med den manglende egenbetalingen for utenlandske studenter. Som et alternativ foreslår derfor Riise at utenlandsstudentene selv betaler utdanningen gjennom pliktarbeid, etter modell fra utdanningsløpene i Forsvaret.

Leder i Norsk Studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen, er også imot egenbetaling og ønsker isteden et tettere samarbeid med næringslivet gjennom praksisplasser.

Spørsmålet er imidlertid om norsk næringsliv ønsker å ta kostnadene ved den investering som kreves i å ansette utenlandske studenter rett fra skolebenken dersom disse studentene i løpet av kort tid vender tilbake til hjemlandet.  (Foto: Therese Warud)

Aktivister i California blokkerte isrealsk skip

Aktivister hindret et isrealsk skip fra å få lastet varer på havna i Oakland.

Mange europeiske land, inkludert Norge og Sverige har reagert kraftig på Israels aksjon og blokaden av skipsanløp til Gaza. Mens nordmenn og svensker har tatt til orde for både boikott av israelske varer og blokade av israelske skip, har amerikanernes holdning vært vesentlig mindre negativ i forhold til Israels handlemåte.

Mens andre lands regjeringer har tatt til ordre for begrensede økonomiske restriksjoner overfor Israel og israelske selskaper, har amerikanske investorer forhold seg passive. Amerikanske investorer har historisk vanligvis fulgt gjeldende policy fra regjeringen, og USA er kjent for å bruke sin økonomiske makt gjennom ulike former for sanksjoner.  

Det finnes imidlertid regioner i USA som er betydelig mer kritiske til USAs utenrikspolitiske linje. Området i og rundt San Francisco og Oakland er kjent for hippie-bevegelsen på slutten av sekstitallet og bidro sterkt til at den hjemlige opposisjon mot Vietnam-krigen til slutt tvang regjeringen til å trekke amerikanske tropper ut. San Francisco-området har også vært betydelig mer negative til krigene i Irak og Afghanistan enn flertallet av amerikanerne.

Mye av de politiske strømningene i dette området har sitt utspring i miljøet rundt det prestisjetunge og verdenskjente Berkeley Univeristy, rett nord for Oakland. Mange amerikanske grasrotprotester på venstresiden i amerikanske politikk har startet her og spredd seg til resten av USA.  

Nå er igjen San Francisco-området i søkelyset etter at aktivister søndag blokkerte lossingen fra dokkene på havna i Oakland for et Israelsk skip. Aktivistenes paroler knyttet seg til å frigjøre Palestina, og hanearbeidere nektet selv å ta seg fram til skipet forbi aktivistenes sperringer.  Dermed var en blokade av et israelsk skip på amerikansk jord et faktum på USAs sjette største havneanløp.

Aksjonen var organisert av flere ulike organisasjoner, inklusive arbeidstakerorganisasjoner i San Francisco-området. Disse arbeidstakerorganisasjonene har tidligere gjennomført solidaritetsaksjoner mot blant annet apartheid-regimet i Sør-Afrika. Aksjonen er planlagt å vare i ett døgn.

Aktiv fondsforvaltning gir ikke meravkastning

Norges Handelshøyskole (NHH) har forsket på flaks og dyktighet i forvaltningen av aksjefond.

Det er gjort flere eksperimenter der profesjonelle aksjemeglere har forsøkt seg mot amatører og vilkårlige valg basert på terningkast. Resultatene er noe meglerbransjen ikke liker å snakke om. NHH har studert forskjellen i avkastning mellom aksjemarkedet og de fond som er basert på disse markedene. Resultatet er nedslående lesning for fondsmeglere:

- Sett under ett har ikke norske aksjefond levert meravkastning til investorene sine. Aksjefondene som gruppe har altså ikke klart å slå markedet, fastslår Lars Qvigstad Sørensen (bildet), doktorgradsstudent ved NHH.

De fleste aksjefond følger en aktiv forvaltningsstrategi. Det vil si at fondsmeglere aktivt gjør endringer i porteføljen av aksjer og investeringer i den hensikt å slå aksjemarkedet. Oljefondet, et av verdens største fond, følger en aktiv forvaltningsstrategi.

Dersom et fond klarer å slå aksjemarkedet kan dette være fordi man sitter på mer eller bedre informasjon eller har en kompetanse som gjør at man klarer å velge riktige aksjer til riktig tid. På kort sikt og for et begrenset antall fond vil imidlertid dette også kunne skyldes flaks. Dersom man imidlertid systematisk går igjennom et stort antall aksjer over lang tid vil et positivt resultat sammenlignet med aksjemarkedet bli så statistisk signifikant at flaks ikke kan forklare forskjellen.

Sørensen analyserte den aktive avkastningen norske aksjefond har oppnådd mellom 1982 og 2008. Resultatet av disse analysene viste at det ikke var tilstrekkelig forskjell statistisk til å kunne hevde at en mulig meravkastning for et fond skyldes dyktighet og ikke flaks.

En av grunnene til at nesten alle aksjefond tilsynelatende går så mye bedre enn aksjemarkedet er at de fondene med dårlig avkastning tas ut av markedet. Man skryter ikke av dårlige resultater, man fremhever sine gevinster.

Sørensen påpeker imidlertid at det ikke bare er uflaks som gjør at enkelte fond går dårlig. Dårlige fondsresultater er også et resultat av dårlig håndverk og skyhøye honorarer.

I og med at aktiv forvaltning krever fondsmegelere som følger markedet og aktivt må foreta beslutninger, blir dette en del av de honorarer kunde på en eller annen måte må betale. Mye av meravkastningen går derfor til å dekke honorarene, og kommer i mindre grad kundene til gode.

Sørensen påpeker at hans resultater ikke er helt entydige og generelle. Det finnes flere amerikanske aktive fond som gjennom mange år har slått markedet der det vanskelig kan forklares som statistisk tilfeldig. Men i Norge har ikke Sørensen påvist noe som indikerer prestasjoner utover det som kan tilskrives flaks.

Sørensen blir neppe veldig populær blant fondsforvaltere etter dette, men han retter et retorisk spark tilbake. Dersom fondsforvaltere på forhånd kan fortelle utviklingen av fond og markeder slik at man i ettertid kan etterprøve disse spådommene statistisk, ville man få et klarere bilde av i hvor stor grad innsikt og dyktighet spiller en rolle.

Erfaringsmessig er imidlertid synske lite lystne på å bli studert for nøye av forskere, og vi vil tro at de fleste fondsmeglere heller ikke er særlig lystne på å risikere at en karriere som fondsmegler går i vasken fordi kundene oppdaget at terningkast fungerer like godt ved valg av aksjer. Dessuten er terningkast billigere.

Europeiske universiteter mangler uavhengighet

En rapport om høyere utdanning i Europa slår fast at universiteter fortsatt mangler uavhengighet fra det offentlige. 

En studie gjennomført ved Universitetet i Twente i Nederland har vurdert forholdene ved universiteter i 33 land i Europa. Også norske og tyske forskere har bidratt i undersøkelsen.

Rapporten tok for seg utdanningsreformer innen høyere utdanning og hvordan disse har slått ut for universitetene. Hovedkonklusjonen er at universitetene i større grad bør kunne organisere og styre seg selv og at det er et behov for å overvåke om utdanningsreformer faktisk har den effekt som de politiske myndigheter ønsker å oppnå.

Norge er blant de land i Europa der universiteter og høyskoler i stor grad kan styre og organisere sin egen virksomhet. Kypros, Frankriske, Hellas, Romania og Tyrkia er land der nasjonal lovgivning, reguleringer og retningslinjer setter klare begrensninger på virksomheten til universitetene. 

Rapporten anbefaler også at et sterkere samarbeid med privat virksomhet. I Europa har man ikke samme tradisjon for dette som i USA der prestisjeuniversiteter som for eksempel Stanford og Berkeley, samarbeider tett med ledene forskningsmiljøer i det private næringsliv.

I tillegg mangler universitetene økonomisk frihet til selv å forvalte de bevilgningene som gis over statsbudsjettet. For å få dette til må universitetene la institusjonelle tradisjoner vike for mer moderne forretningsmessige beslutningsprosesser.

Russland ønsker å utvide samarbeidet med Norge

Russland er på full fart ut av finanskrisen og ønsker et utvidet samarbeid med Norge.

Nærings- og handelsminister Trond Giske har hatt samtaler med Russlands visestatsminister Viktor Zubkov.

 -   Den historiske avtalen om delelinja åpner betydelige muligheter for norsk næringsliv og gir ekstra giv i forbindelsene mellom Norge og Russland, sier Giske.

Samtidig ønsker nå Russland Norge som partner i sin egen modernisering av blant annet rettsystemet, byråkratiet, økonomien og næringslivet.   Visestatsministeren og nærings- og handelsministeren var også innom ulike samarbeidsområder som fornyelse av en forskningsavtale mellom Norge og Russland, visumspørsmål og miljøsamarbeid.

Norges framgang skyldes ikke bare oljen

BI-professor Erling Steigum mener oljen alene ikke kan forklare Norges enestående økonomiske suksess internasjonalt.

På 1980-tallet hadde norsk økonomi problemer og skilte seg ikke vesentlig ut fra andre økonomier. I de senere årene har imidlertid norsk økonomi klart seg vesentlig bedre enn andre land, og blant OECD-landene er det bare Luxenburg som i dag har en høyere brutto nasjonalinntekt per innbygger enn Norge.

- Det er usannsynlig at Norges suksess utelukkende skyldes flaks, hevder professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI i et nylig publisert arbeidsnotat fra Centre for Monetary Economics ved BI.

Noe av dette skyldes at Norge de senere årene har nytt gått av høye oljepriser og lav importpriser som Norge er avhengig av fra utlandet. Ny vekstområder internasjonalt i Kina forklarer mye av denne utviklingen, og skyldes ikke Norges egen produktivitet eller evne til å føre en god økonomisk politikk.

Selv om man korrigerer for disse bytteforholdene i internasjonal handel, har Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) vokst, ifølge Steigum. Fra 1987 til 1993 var veksten i BNP bare 0,85 prosent, mens den fra 1993 til 2009 har vært på 3,15 prosent i året. Tilsvarende falt sysselsettingen med 1,08 prosent fra 1987 til 1993. I 1993 var arbeidsledigheten på hele åtte prosent.

- Mange økonomer fryktet den gang at den høye arbeidsledigheten ville sette seg og føre til et betydelig skift oppover i den strukturelle arbeidsledigheten, fremholder Erling Steigum. Den sterke veksten i sysselsetting og produktivitet må tilskrives gode egenskaper ved norsk økonomi.

Økonomiske reformer på begynnelsen av 1990-tallet slo ut i lavere inflasjon samtidig som Norge klarte å komme seg ut av bankkrisen. Et markedsbasert finans- og kredittsystem kombinert med en skattereform gjorde at pengepolitikken ikke lenger var bundet opp til en fast valutakurs.

BI-professoren peker på følgende elementer som forklarer den økonomiske framgangen: Et inntektspolitisk samarbeid førte til moderat lønnsvekst og mindre arbeidsledighet. Oljefondet ble etablert som en langsiktig finansiering av velferdsstaten. Handlingsregelen i budsjettpolitikken hindret at politiske partier overbød hverandre i bevilgninger over statsbudsjettet. Inflasjonsmål for pengepolitikken dempet uheldige konjunkturbevegelser samtidig som Norges Bank har fått en mer sentral rolle i å sikre finansiell stabilitet. 

- Det er dyktighet gjennom vellykkede reformer som forklarer produktivitetsutvikling, stor utnyttelse av arbeidskraften, makroøkonomisk stabilitet og en trygg inntektssituasjon. Dette har vi fått til i en sterk internasjonal konkurransesituasjon, konkluderer han.

Finanskrisen har ikke ført til mer proteksjonisme

Finanskrisen har ikke medført at myndigheter i de enkelte land har vært fristet til å innføre proteksjonistiske tiltak for å sikre sin egen industri.

OECD, WTO og UNCTAD har i fellesskap utarbeidet en rapport foran for G20-toppmøtet i Toronto som dekker perioden november 2009 til mai 2010.  De tre organisasjonene samarbeider om å overvåke utviklingen i handels- og invest eringspolitikken og rapporterer om nye tiltak G20-landene eventuelt innfører. I tillegg til analyser og vurderinger inneholder rapporten detaljerte landlister over nye tiltak. Denne åpenhet omkring politikken er et nyttig kritisk lys på tiltak som både OECD og WTO har erfaring med som ledd i å styrke medlemslands motstandskraft overfor press fra utsatte grupper i vanskelige økonomiske tider.

Rapporten peker på at det dramatiske fallet i 2009 i internasjonal handel (-12%) ventes å snus til en oppgang på 9,5% i 2010, mens for direkte utenlandske investeringer (FDI) (-40%) ventes kun en moderat oppgang. Dette henger sammen med at selv med betydelig oppgang i fremvoksende økonomier i Asia, Afrika og Latin-Amerika ventes den globale økonomiske veksten å være kun 4,2% i 2010. Med den dramatiske utvikling i offentlige finanser, særlig i Europa, vil handel og investeringer være viktig kilde til økonomisk vekst og utvikling.

Av handelstiltak er det spesielt igangsettelser av nye anti-dumping-undersøkelser som er økt, men det er også en viss økning i bruk av toll, importforbud og importlisensiering. Det uttrykkes også bekymring for begrensninger i handel med landbruksvarer gjennom bruk av sanitære og phytosanitære tiltak. Stål er den varegruppe som rammes klart mest av nye tiltak, men også maskiner, landbruksvarer og transportmidler rammes. Den viktigste nye utvikling synes å være en økende bruk av eksportbegrensende tiltak som eksporttoll, eksportforbud og eksportkvoter, i første rekke for landbruks- og råvarer.

Vedrørende investeringer gir rapporten et positivt bilde av at G20 i hovedsak har tatt tiltak som virker fremmende på investeringer, men noen land synes å ha gjort opprinnelig midlertidige krisetiltak mer permanente.

Alt i alt gir rapporten et relativt betryggende bilde av kun begrensede nye diskriminerende handels- og investerings tiltak. Utfordringen framover blir å holde fast ved denne politikken når stimulerings- og krisetiltak etter hvert avvikles og næringslivet vil måtte vende seg til mer normale konkurranseforhold. Særlig krevende er dette der gjeldskrisen tvinger land til å avvikle tiltakene før vekstkraften er tilbake i økonomien. Avslutning av Doha-runden i WTO vil være det beste virkemiddel for en handels- og investeringsledet vei ut av krisen.(kilde: Regjeringen)

Svenskene satser på el-biler

Stockholm kommune og energiselskapet Vattenfall skal gå sammen om å kjøpe over 1000 el-biler.


Energimyndigheten i Sverige har en innkjøpsprosesssom skal fremme nyskaping og dette innkjøpet går in under denne ordningen. For å friste til kjøp har Energimyndigheten bevilget 62 millionar kroner. De første bilene skal ut i markedet i år og alle bilene skal være levert innen 2012. 


Etter en prosess som skal stimulere til teknologiutvikling, blir mulige tilbydere invitert i en anbudskonkurranse. De millinoer som Energimyndigheten bidrar med, skal benyttes til å redusere merkostnadene med 25 prosent ved innkjøpet. Også de som kjøper de 50 første bilene kan få inntil 100 000 kroner i støtte, deretter får de som kjøper de neste 1000 bilene 50 000 kroner i støtte.

Svenske myndighter ser på dette som en tiltakspakke for å stimulere til en framtidig bærekraftig næringsvirksomhet for produksjon av el-bilder i Sverige.

Universitetet i Bergen får millioner fra BKK

Kraftselskapet BKK og Universitetet i Bergen har inngått en samarbeidsavtale om forskning, utdanning og formidling. 

Samarbeidet skal videreutvikle Vestlandet som et faglig tyngdepunkt innen fornybar energi og ny teknologi.


Konsernsjef Atle Neteland (t.v.på bildet) håper samarbeidet med UiB vil gi BKK høyt kvalifiserte medarbeidere i årene som kommer. Neteland og rektor Sigmund Grønmo signerte samarbeidsavtalen torsdag kveld.
(Foto: Guri Gunnes Oppegård).

- Dette er en viktig avtale som har som mål å bygge opp et langsiktig samarbeid mellom universitetet og BKK, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

Samarbeidet er et resultat av felles ønske om å stimulere til prosjekter innen forskning, videreutvikling av utdanningstilbud og formidling innenfor energifeltet.

BKK er en av Norges viktigste aktører i kraftmarkedet. Konsernsjef Atle Neteland ser fram til å samarbeide tettere med Universitetet i Bergen.

- Avtalen bidrar til å løfte kompetansen innen fornybar energi på Vestlandet, og det er viktig både for universitetet, BKK, næringslivet for øvrig og regionen, sier Neteland.

Konsernsjef Atle Neteland og rektor Sigmund Grønnmo undertegner torsdag ettermiddag avtalen som er verdt to millioner kroner hvert år de fire neste årene, totalt åtte millioner kroner. Etter det kan avtalen fornyes for ett år av gangen.

- Avtalen er utformet med respekt for forskningens uavhengighet og våre to organisasjoners ulike mål og funksjoner, sier Grønmo og Neteland, som mener at modellen viser potensialet i godt samarbeid mellom Universitetet og omverden.

Utdanning er også en viktig del av avtalen. De to partene skal samarbeide om master- og doktor gradsutdanninger.

Bergen museum omfattes også av avtalen, og historisk kunnskap om energi og energirelaterte virksomheter skal formidles til de besøkende.

En styringskomité med tre representanter fra hver av partene skal etableres. Komiteen skal være ansvarlig for hvordan midlene skal brukes. I første omgang er det forskningsmiljøer innen Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og Det samfun nsvitenskapelige fakultet som er de mest aktuelle deltagere i prosjektet, men avtalen åpner også for bredere samarbeid.

Hver tredje bedrift hadde likviditetsproblemer

En undersøkelse gjort av Perduco for Amesto Business Partner viser at 50 000 bedrifter hadde likviditetsproblemer i 2009.

- Dette er et høyt tall. Det innebærer at 50.000 bedrifter det siste året for eksempel har måttet prioritere hvilke regninger de har kunnet betale, hvilke de har måttet utsette eller de har måttet kontakte banken for å finne en løsning, sier administrerende direktør Kristijane Cook Bulukin (bildet) i Amesto Business Partner.

Det er ofte de minste bedriftene som får de største likviditetsproblemene. Mens over en tredjedel av bedrifter med under 20 ansatte fikk likviditetsproblemer, var tallet under 20 prosent for bedrifter med over 100 ansatte.

- Heldigvis for norsk næringsliv og arbeidsliv har problemene vært mindre blant de største. Når hver femte bedrift med 20 ansatte eller flere har hatt likviditetsproblemer innebærer det likevel at mange har vært i faresonen. Det beyr i praksis at drøyt 3.000 bedrifter og nær 100.000 ansatte er berørt, sier Bulukin.

23 prosent av de spurte sier at deres bedrift i løpet av siste 12 måneder har måttet utsette planlagte prosjekter eller innkjøp. Blant dem som oppgir at de har hatt likviditetsproblemer, sier imidlertid 79 prosent at måttet utsette prosjekter eller innkjøp.

- Svaret på dette spørsmålet treffer en grunnleggende egenskap ved den nedgangskonjunkturen som finanskrisen representerer. Når bedrifter utsetter prosjekter de ellers ville gjennomført, sprer aktivitetsfallet seg gjennom hele næringslivet, og medfører oppsigelser og betalingsproblemer andre steder, sier Bulukin.

Bedriftslederne ble også bedt om å si om bedriftens likviditetssituasjon i dag er dårligere, bedre eller omtrent den samme som for et år siden. 30 prosent sier at likviditeten har blitt bedre, 15 prosent sier at den har blitt dårligere, mens 54 prosent sier at situasjonen er uendret.

Ser man utelukkende på bedrifter som har hatt likviditetsproblemer det siste året, finner man større endringer. Blant disse sier 40 prosent at likviditeten har blitt bedre, 25 prosent at den har blitt verre, mens 35 prosent sier ingen endring.

Eva S. Dugstad inn i Abelias styre.

Eva S. Dugstad går inn i styret i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. 

Abeila er sterkt voksende og teller over 800 medlemsbedrifter med om lag 33.000 ansatte over hele landet. Medlemsbedriftene kommer fra IT-bransjen, elekom undervisning, forskning og konsulenttjenester.
Tidligere stortingsrepresentant, Paul Chaffey, er administrerende direktør i Abelia.


I tillegg til Dugstad ble Kristen Ulveseter fra Det Norske Veritas, Ragnar Kårhus fra Telenor Norge og Ivan C. Burkow fra NORUT gjenvalgt på generalforsamlingen..

Eva S. Dugstad, adm. dir. for Institutt for Energiteknikk er nytt styremedlem i Abelia

- Abelia er vår bransjeorganisasjon. Som nyvalgt styremedlem i Abelia håper jeg at jeg kan bidra med å gi viktige og nyttige innspill til hva som rører seg og om hvilke behov en kunnskapsbedrift har, sier Eva S. Dugstad. -Jeg gleder meg til å delta i strategidiskusjonen til Abelia. Samtidig så ser jeg også frem til å få et større innblikk i andre kunnskapsbedrifters behov og dermed hva som er viktig for Abelia. Jeg tror at jeg kommer til å lære nye ting, noe som er en motivasjonsfaktor for meg.

- Jeg er utdannet cand.pharm. fra 1985 og gikk rett ut i jobb som mellomleder i en farmasøytisk bedrift. Siden det har jeg alltid hatt jobber der ledelse av mennesker har stått sentralt. I dag (med virkning fra 1.mai i år) er jeg administrerende direktør for Institutt for energiteknikk (IFE), det største energi forskn ingsinstituttet i Norge. Her skal jeg lede 600 kompetente medarbeidere slik at vi sammen ivaretar vårt samfunnsoppdrag med å skaffe klimavennlig og billig energiteknologi som kan masseproduseres og deretter eksporteres globalt. Kan vi skaffe nok energi til et samfunn, løser vi også mange andre utfordringer (som anskaffelse av rent vann og nok mat, nye arbeidsplasser og dermed en avskaffelse av fattigdommen).

- Jeg har ikke hatt andre verv innenfor NHO systemet, men av annen nyttig erfaring innenfor Norges forskningssystemer, kan jeg nevne at jeg sitter i mat.nat styret på UiO (har sittet i 5 år) og i styret for Divisjon for Vitenskap i Forskningsrådet (har sittet i 3 år), avslutter Eva S. Dugstad. (kilde: Abelia)

Forbrukerrådet mot finansmarkedet

Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland (bildet), tok saken sammen med fornærmede, Ivar Petter Røeggen, og vant over DnB NOR.

Her reflekterer Randi Flesland over forbrukernes forventninger og rettigheter i forhold til gigantene i fianansmarkedet (Kilde Forbrukerrådet):

Det norske finansmarkedets akilleshæl og største utfordring ligger i sparemarkedet. Finanstilsynet har til nå overvåket bankenes soliditet og pengestrøm, men ikke floraen av nye og til dels eksotiske produkter - eller om det er en rimelig balanse mellom bank og kunder. Vi trenger derfor et eget forbrukertilsyn på finansmarkedet, et uavhengig tilsyn med autoritet, etter modell fra Obamas USA.

Konsekvensene av finanskrisen har kanskje vært mest skadelig for bransjen selv. Man hva har krisen hatt å si for norske forbrukere? Hvilket vern trenger de? Og hva blir statens og tilsynenes rolle for å gjenreise alt som gikk tapt? Finanskrisen har dels dekket over det faktum at flere land i forkant av krisen opplevde nasjonale skandaler. Her i Norge hadde vi lånefinansierte strukturerte spareprodukter og Terra-skandalen. Man brakte en alt for risikabel – og også uansvarlig - finansatferd ut til den jevne befolkingen. Det oppstod også en diskusjon om selgernes faglig kompetanse om produktene, i tillegg til en rekke etiske spørsmål. Dereguleringen som har preget finansmarkedene siste tiårene, har forutsatt at forbrukere sikres ved å få tilstrekkelig informasjon. Men forbrukere får i dag ikke nok informasjon om produktene i finansmarkedet. Disse markedene preges av asymmetrisk informasjon. Som det viste seg i Røeggen-saken:

Forbrukerne hadde her forventninger til et helt nytt – og komplisert produkt. De var overlatt til, ja helt avhengige av, stole på rådene fra banken. Vi synes det er alarmerende at banker og andre finansinstitusjoner i stor skala solgte spareprodukter, der sjansen for å få positiv avkastning var liten, og at andelen av lånefinansiering er så betydelig som den er. Forbrukerrådet mener Røeggen-saken viser at det et behov for et eget norsk finanstilsyn. For den norske finansnæringens største utfordringer synes å ligge i sparemarkedet.. I USA er hovedfokuset nettopp på kredittprodukter.

Obama har i sin ”Wallstreet reform” strammet inn reglene for bank – og finanssektoren, for å hindre nye finanskriser. Reformen vil innføre et utvidet offentlig innsyn, blant annet for å beskytte små investorer. Sentralt i reformen er etableringen av et eget uavhengig forbrukertilsyn med autoritet tilsvarende Federal Reserve, som svarer til Kongressen. I dag er finansmarkedet i USA overvåket av 7 forskjellige føderale byrå, mens reformen vil etablere et overordnet byrå med det forbrukerbeskyttende tilsynet som et likestilt organ, en ”Twin peaks” modell. Et tilsvarende norsk tilsyn må også føre produkttilsyn på de enkelte kredittproduktene - som de aktuelle spareproduktene.

Vi foreslår altså at det opprettes en tilsynsfunksjon for finansprodukter. Selgere av alle investeringsprodukter vil da måtte melde inn informasjon om produktet, slik som forventet avkastning, totalkostnader og risiko. Et aktivt tilsyn vil også innebære at produktene blir vurdert i forhold til god forretningsskikk - i forkant av lansering.. Og ikke i etterkant, når klagene og krisestemningen kommer. Aktivt tilsyn kjennetegnes av forebygging i stedet for brannslukking.

Det er dyrt å la være: I Fokus Bank-saken, som nettopp er avgjort i Oslo tingrett til beste for forbruker-kundene, var saksomkostningene for partene på til sammen ca 22 millioner kroner, hvorav ca 10 millioner var Fokus Banks egne saksomkostninger for å forklare sitt eget bankprodukt. Og det er også nesten 1800 klagesaker satt på vent i Bankklagenemda (BKN) i påvente av dom i Oslo tingsrett i Røeggen-saken. Bladet Dine Penger har beregnet at totaltapet for kundene på såkalte lånefinansierte strukturerte spareprodukter er tilnærmet 13 milliarder kroner. I samme tidsperiode har banken levert sine beste resultat.

Dersom alle disse sakene skal finne sin løsning i separate rettssaker, vil belastningen på samfunnet bli skyhøy - og langt utover de krav som klagerne har fremstilt. Dette er utgifter som et aktivt tilsyn kunne ha spart samfunnet for, dersom man hadde avklart hva som er akseptabel markedsatferd og informasjon til kundene, i forkant av at man lanserte produktene.

For i ettertid viser en totalvurdering at nettopp manglende forbrukerorientering og mangelfullt tilsyn har svekket egenkapitalen og eksistensgrunnlaget til flere internasjonale banker – og sånn sett nøret opp til det store smellet finanskrisen er blitt.

Digital framtid skal redde Europa ut av krisen

EU har lansert European Digital Agenda (EDA), en overordnet strategi IKT-satsningen for de neste ti årene.

Målet med EDA er å få Europa ut av den økonomiske krisen, få flere på nett, tilby bredere bredbånd til alle og gjøre det enklere og sikrere å handle over Internett.

EU lanserte 19. mai sin nye overordnede IKT-strategi - European Digital Agenda (EDA). Strategien skal ved hjelp av IKT bidra til å bringe Europa ut av den økonomiske krisen og legge grunnlag for langsiktig bærekraftig økonomisk vekst. Bakgrunnen er at IKT er en helt sentral driver for økonomisk vekst og jobbskaping. Estimater viser at IKT bidrar til 50 prosent av produk tivitetsøkningen, samtidig som IKT er en viktig kilde til innovasjon og nye forret ningsmuligheter.

Digital Agenda beskriver mål og virkemidler i et 5-10 års perspektiv, og inneholder en rekke konkrete tiltak. Blant de prioriterte områdene i strategien er opprettelsen av et digitalt indre marked, tilgang til bredt bredbånd, samt styrking av sikkerhet og tillit og digitale ferdigheter.

Europa er fortsatt et lappeteppe av nasjonale regler som styrer handel og utveksling av digitalt innhold over Internett. Dette gjør at for eksempel omfanget av lovlig nedlasting av musikk i Europa kun ligger på 25 prosent av nivået for USA. For å bedre flyten av digitalt innhold over Internett vil EU fjerne regulatoriske hindringer og legge bedre til rette for sikre transaksjoner på nett. I tillegg skal innsatsen for å styrke tilliten til nettbaserte løsninger styrkes.

EU anser tilgang på bredt bredbånd til alle som en nødvendig forutsetning for konkurransedyktighet og sosial inkludering. EU har derfor satt som mål at alle innbyggere innen 2020 skal ha tilbud om bredbånd med kapasitet over 30 Mbit/s. EU vil bruke et vidt spekter av virkemidler for å nå disse målene.

Manglende kompetanse er et viktig hinder for utbredelse og bruk av digitale løsninger. 150 millioner europeere, eller ca 30 prosent av den totale befolkningen i Europa, har aldri brukt Internett. Dette skyldes for en stor del manglende kompetanse. Den nye strategien varsler derfor satsing på å styrke innbyggernes digitale kompetanse. [Kilde: regjeringen]

Bot for å holde søkdagsåpent

Fremskrittspartiet er fortørnet over at en butikkeier i Lyngseidet har fått 60 000 kr. i bot for å holde åpent på søndager. 

- Dette er en svært oppsiktsvekkende dom. Som stortingspolitiker skal jeg være varsom med å blande meg inn i pågående rettssaker, men denne dommen trenger politisk oppfølging, sier Harald Tom Nesvik (bildet). Han er næringspolitisk talsmann i FrP.

Firmaet Anton Giæver AS bleonsdag 9. junidømt for å ha hold en SPAR-butikk i Lyngseidet åpent på søndager. Nord-Troms tingrett dømte selskapet til 60.000 i bot og en inndragning på 120.000 kr.

- Dette er den første dommen som kommer for å ha holdt søndagsåpent. Det åpner en ny trend i Norge som kan føre til reaksjoner overfor svært mange butikker. Derfor krever jeg at næringsminister Trond Giske avklarer om dette er en ønsket utvikling, sier Nesvik.

FrP vil myke opp reglene rundt åpningstider, slik at det ikke bare er såkalte Brustad-buer som kan ha åpent på søndager.

- I dag hersker det et fullt kaos på dette området. Hagebutikker har søndagsåpent med regjeringens velsignelse, mens byggvarehus med nesten identisk vareutvalg må stenge. Det henger ikke på greip.

- Når vi nå for første gang har fått en dom mot en som har holdt søndagsåpent, forteller det meg at det legges opp til en ny og hardere strategi. Det kan bety innskjerpelser overfor dagens søndagsåpne butikker. Det vil jeg ha næringsministerens avklaring på.

FrP vil så snart som mulig fremme forslag om å oppheve loven som regulerer den såkalte Brustad-bua.- Det er på tide at Brustads politiske ettermæle slettes en gang for alle, sier Nesvik. (Kilde: FrP)

Marginal nedgang i klimagassutslipp

Utslipp av klimagasser i Norge gikk  lite ned i fjor finanskrisen får æren for nedgangen.

Norske utslipp av klimagasser var, ifølge Statistisk sentrabyrå (SSB) , 5,4 prosent mindre i 2009 enn året før. – Mye av reduksjonen skyldes finanskrisen og reduksjonen kan være forbigående, sier forskningsdirektør Knut Alfsen (bildet) ved CICERO Senter for klimaforskning.

EU reduserte sine utslipp med mer enn 11 prosent siste året, og ifølge Reuters kan resten av Europa takke dårlige tider i tungindustrien for reduksjonen. SSB understreker at også den norske utslippsreduksjonen til dels skyldes lavere utslipp fra industrien og fra olje- og gassvirksomheten.

De kaller likevel den norske nedgangen i klimautslipp for "kraftig". Ifølge CICEROs forskningsdirektør Knut Alfsen trenger imidlertid Norge flere finanskriser for å nå målet om 9 prosent utlippskutt  sammenliknet med 1990-utslippene innenfor Kyoto-protokollens virkeperiode som er 2008 til 2012.

– Det er selvfølgelig positivt at utslippene reduseres, men man kunne ha ønsket at det var resultat av en villet politikk. Hvis vi unngår nye økonomiske kriser de nærmeste årene, er det stor fare for at de norske utslippene på ny vil øke. Derfor er det viktig at regjeringen intensiverer arbeidet med videre utslippskutt, selv om 2009-utslippene ble lavere enn de var i 2008, sier Knut Alfsen.

Norge på rett vei, IT-budsjettene vokser

Norske bedrifter har utsatt IT-investeringene i påvente av bedre tider. Nå investerer de igjen.

En av fire virksomheter i Norge øker nå sine it-budsjetter med mer enn 10 prosent. – Krisestemning viker for moderat optimisme og fremtidstro, sier Anders Lindgren (bildet) i Steria.

Funnet stammer fra undersøkelsen ”IT-sjefens utfordringer”, som Synovate gjennomfører for it-konsulentselskapet Steria blant skandinaviske it-sjefer hvert år. Blant de omkring 200 norske bedriftene som deltok i undersøkelsen er det bare 14 prosent som melder om en reduksjon i it-budsjettene.

– Vi er fortsatt ikke helt tilbake til nivået fra våren 2008, altså før finanskrisen satte inn, men vi ser en positiv utvikling fra 2009, forteller Anders Lindgren, informasjons- og markedsdirektør i Steria.

I undersøkelsen til Steria kommer det fram at 26 prosent av norske it-sjefer har fått påplusset budsjettene sine med over 10 prosent i år. 61 prosent melder om stort sett uendrete it-budsjetter.

Selv da finanskrisen sto på som verst nølte de fleste av landets bedrifter med å svinge kostnadsøksa over it-avdelingen. Ifølge en tilsvarende undersøkelse fra våren 2009 var det bare et fåtall norske virksomheter som hadde kuttet i it-budsjettene sine.

– De fleste har hatt is i magen, heldigvis. It er virksomhetskritisk i de fleste virksomheter, og under de rette forutsetningene kan it-avdelingen bidra til effektivisering og verdiskaping i en bedrift. Derfor er det et godt tegn at såpass mange nå skrur opp it-budsjettene igjen, mener Lindgren.

Internasjonalt forventes det en it-vekst på 5,3 prosent i løpet av 2010, ifølge analyseselskapet Gartner. Det tilsvarer rundt 20 billioner – altså 20 tusen milliarder – kroner.

Mange ledere er misfornøyd med lønna

Kun fire av ti ledere i Norge er fornøyd med egen lønn, og kvinnelige ledere tjener fortsatt mindre enn sine mannlige kolleger.

En undersøkelse gjennomført av organisasjonen Lederne viser at under halvparten av norske ledere er fornøyde med lønnen sin. Dette kommer fram i den årlige undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er utført blant 3460 ledere og mellomledere over hele landet.

Forbundsleder Jan Olav Brekke (bildet) i Lederne mener det ikke alltid er sammenheng mellom lønn og stillingsinnhold for norske ledere. – Det er nok i mange tilfeller slik at ansvar og krav ikke reflekteres i lønnen, mener han.

Ledelsesbarometeret avdekker store lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige ledere. En kvinnelig leder tjener i snitt 70 000 kroner mindre i året enn sin mannlige kollega.  Brekke mener lønnsforskjellene i mange bransjer er urovekkende stor.

– En mulig forklaring kan være at kvinnelige ledere med individuell lønnsfastsettelse ikke er like gode til å stå på krava som sine mannlige kolleger. Det kan virke som om kvinnelige sjefer er litt mer tilbakeholdne og beskjedne på egne vegne. Forhåpentligvis vil vi lykkes i å oppnå  lik lønn i årene fremover, sier han.

Brekke tror at ledere med individuell lønnsfastsettelse i mange tilfeller risikerer en svakere lønnsutvikling enn de  med kollektivt fremforhandlede lønnsavtaler.

– I en individuell lønnsforhandling blir ikke nødvendigvis resultatet like godt som i tarifforhandlinger. Dette skyldes nok ofte lønnssystemene og at du som individ ikke har den samme forhandlingsmakten. Derfor er det nok lettere å holde lønna nede i individuelle lønnssystemer, mener Brekke, men legger til at individuelle avtaler kan slå ut i begge retninger.

– For ledere som er flinke til å forhandle kan et slikt system gi bedre lønn og vilkår. Likevel mener jeg at ledere med individuell lønnsfastsettelse må være svært gode forhandlere for å oppnå samme lønnsnivå som i tariffavtalene, sier han.

– Er lønn viktig for å føle seg verdsatt i bedriften? – Alle som gjør en god og viktig jobb, ønsker en lønn som viser at bedriften verdsetter og setter pris på det arbeidet som blir gjort. Dersom du opplever at andre i tilsvarende stillinger har bedre lønnsutvikling, vil du kanskje føle at arbeidet du legger ned i din bedrift ikke verdsettes like høyt, sier Brekke.

Tysk disiplin i EU

Tysland varsler at EU-land som ikke tar ansvar for egen økonomi, kan miste stemmeretten.

Angela Merkel fikk mye problemer på hjemmebane da Tyskland måtte ta ansvaret for å redde Hellas. En slik situasjon verken kan eller vil Tyskland havne i igjen. Nå ønsker Merkel å straffe land som ikke følger budsjettreglene ved å frata dem rettigheter i EU-systemet. Dette kan være første steg mot en differensiering av makt i EU i forhold til økonomisk styrke.

Problemene i EU skyldes at hvert land i stor grad kan styre sin egen økonomiske politikk samtidig som dette får konsekvenser for alle land i EU gjennom euroen. Med en felles valuta blir landene i praksis forpliktet til et felles ansvar.

Delstatene i USA har i likhet med landene i EU egne budsjetter og må ta ansvar for de økonomiske konsekvenser et budsjettunderskudd innebærer. Men i USA er det større muligheter for den føderale regjering til å gripe inn å regulere spillereglene. Det er dette enkelte i EU-systemet nå tar til orde for i håp å sikre en større grad av budsjett-disiplin.

Samtidig innebærer dette en svekkelse av den selvstendighet EUs medlemsland har hatt fram til nå. Spørsmålet er om EU-landene er villige til å gi avkall på en selvstendig økonomisk politikk for å oppnå den budsjettdisiplin som Tyskland nå krever. Hvis ikke, kan dette være begynnelsen til slutten for et EU der reglene i prinsippet er de samme for alle uavhengig av hvor ansvarlig eller uansvarlig det enkelte lands budsjettpolitikk er.

Ny rekord for oljefondet

Oljefondet passerte 2.8 billioner kroner i mai, en økning på 44 milliarder siden forrige måned.

44 milliarder fordelt på alle nordmenn tilsvarer i underkant av 10 000 kroner til hver av oss.

Nå har ikke nødvendigvis den reelle verdien av oljefondet i praksis økt så mye. Årsaken til veksten er i stor grad at den norske kronen har svekket seg i forhold til dollar, og når om verdien av oljefondet hadde vært oppgitt i dollar ville den samlede oljeformuen ha sunket. Oljefondet tjente neppe på sine investeringer i en måned med fallende aksjemarked. 

I og med at Øivind Slyngstad (bildet) i oljefondet investerer 60 prosent i aksjer og de aller fleste av disse aksjene er i selskaper utenfor Norge, blir regnestykket riktigere om verdien av oljefondet vurderes i forhold til verdens ledende valutaer som er de våre handelspartnere i hovedsak benytter.

Usikkerheten gir store valuta-svingninger

Ikke siden finanskrisen startet med kollapsen i Lehman Brothers har svingningene i de store valutaene vært større.

Etter en flukt til dollar de siste ukene gjorde euroen et comeback basert på gode produksjonstall i Europa. Samtidig mener Goldman Sachs at euroen innen skal helt ned i $1.15 innen utgangen av året. Euroen er i dag på $1.22. Lånegarantien på 1000 milliarder dollar fra EU har ikke klart å stoppe uroen.

Den norske kronen svinger vanligvis mer enn større valutaer. Samtidig er kronen sterkt knyttet til prisen på olje som igjen er knyttet til  utsiktene i verdensøkonomien. Siden begynnelsen av året har kronen gått fra 5.60 mot dollar helt opp til 6.70 i forrige uke og er nå ned igjen i 6.40. 

Strammere budsjetter i land som Spania og Portugal vil nå begynne å føles på kroppen, og disse landene har en tradisjon i streik og demonstrasjoner tilsvarende det vi har sett i Hellas. Det vil neppe dempe bekymringene.

Den økonomiske politikken vil framover være forskjellig i ulike land. Mens Norge og flere andre land allerede har satt opp renten og USA sannsynligvis vil begynne å gjøre det som et resultat av at amerikansk økonomi gradvis bedrer seg, vil sentralbanken i EU måtte holde rentene nede for å komme seg igjennom lånekrisen. Det betyr at valutaer vil svinge i takt med både renteendringer og usikkerhet rundt låneforpliktelser.

Norge tok opp menneskerettigheter med Kina

Statssekretær Gry Larsen (bildet) og representanter fra Helsingforskomiteen, Amnesty International, legeforeningen og advokatforeningen har diskutert menneskerettigheter med Kina.

På agendaen var rettighetene til arbeidstakere, fanger, minoriteter, pressefrihet og sosialt ansvar. Dialogen mellom Kina og Norge om menneskerettigheter er en årlig foreteelse og har pågått i 13 år.

Ifølge utenriksdepartementet i Kina er møtene en anledning til å ha en vennskapelig dialog mellom to land som har forskjellig samfunnssystemer og et møte mellom øst og vest. For Kinas regjering er det viktig å oppnå en felles forståelse og gjensidig respekt for på den måten å komme videre i arbeidet med å bedre menneskerettighetene.Kineserne benyttet også anledningen til å skryte av landets økonomisk framgang og befolkningens levestandard, utvikling av sosiale ordninger samt styrking av demokratiske og juridiske prosesser.

Ifølge kinesiske myndigheter skrøt også Gry Larsen av ”Kinas enorme framgang innen menneskerettigheter”. Norges tradisjon som fredsmegler og diplomatisk brobygger gjør at slike møter ikke er en arena for krass kritikk av Kinas rulleblad innen menneskerettigheter. Vi får likevel håpe at den norske delegasjonen også fikk sagt noen velvalgte ord om Norges bekymring for vedvarende brudd på menneskerettighetene i Kina, selv om Gry Larsen ikke blir sitert på slike uttalelser i kinesike medier.

Flere kvinner i franske styrerom

Franske kvinner med løsbarter stormet nylig inn på generalforsamlingen i vannverket  Veolia Environnement i Paris. Målet var å sette fokus på manndominerte styrerom.

- Det er smart å la kvinner få bestemme strategien til et selskap, en oppgave som krever intelligens og evnen til å hold hodet kalt, sa en av kvinnene i feministlobbyen La Barbe, ifølge Bloomberg. Veolia har kun en kvinne blant 17 menn i styret.

Stuntet satte “gutteklubben grei” på agendaen i de etterfølgende generalforsamlinger i franske selskaper, og franske jurister arbeider nå med et lovforslag som vil kreve minst 40 prosent kvinner i styrerommene. Dersom lovforslaget går igjennom vil franske selskaper ha seks år på seg til å tilpasse seg kravene.

Dersom lovforslaget går igjennom vil Frankrike etterfølge Norge i en lovpålagt minimumsantall av kvinner i styrerom. I Spania er det en anbefalt minimumsgrense på 40 prosent kvinner innen 2015.

I dag er det 9.5 prosent kvinner i konsernstyrene i 103 store franske selskaper, ifølge analyseselskapet GovernanceMetrics International i New York. Tilsvarende tall for Storbritannia er 8.5 prosent i 405 selskaper og 12.2 prosent i 1754 selskaper i USA. Før lovendringen i Norge var det i kun 6.5 prosent kvinner i norske styrer.

New Zealand vil bli som oljenasjonen Norge

New Zeeland har ambisjoner om å bli stillehavets svar på oljenasjonen Norge. Til tross for oljekatastrofen i Mexico-gulfen skal de nå ut på dypt vann.

Det pågår for tiden en omfattende leting eter olje utenfor New Zealand, og eksporten av olje er nå bare slått av de tradisjonelle landbruksproduktene fra øygruppen. Og New Zealands oljeindustri ambisjoner: - Vi ønsker å forandre New Zealand, sier Dr. Richard Cook, sjefsgeolog i selskapet, Crown Minerals, til National Business Review.

Mens olje-venetyret i Nordsjøen går mot slutten og overtas av et gass-eventyr, er New Zealand bare i begynnelsen på sin æra som oljenasjon. På samme måte som oljefeltene i Mexico-gulfen og i Nordsjøen ligger New Zealands oljereserver på dypt vann, med tilhørende økonomiske, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Det anslås at oljereservene innen for landets territorialgrense kan være i størrelsesorden 10 milliarder fat olje. Til sammenligning inneholdt Ekofisk og Stafjord i Nordsjøen henholdsvis 3,5 og i overkant av 3 milliarder fat olje.

Målsettingen for regjeringen på New Zealand er å kunne tilby energi landet over flere ti-år:

- Vårt mål er å bli stillehavet svar på Norge, sier Cook. I så fall må New Zealand finne flere store oljefunn på dypere vann enn de dagens drivverdige områder. Brasilske Petrobas og de amerikanske selskapene Anadarko og ExxonMobil har planer om å delta i søket etter drivverdige områder.

Euroen mot stupet

Det er ingen ende på elendigheten for euroen. Først faller den ned til dollarnivå, så bryter den sammen.

Centre for Economics and Business Research (CEBR) spår en dyster framtid for euroen. I 2011 vil euroen ligge på samme nivå som dollaren før hele eurosamerbeidet etter dette bryter sammen.

Spådommen om euroens fortsatte fall er begrunnet i at den amerikanske sentralbanken ventelig vil sette opp renten mens sentralbanken i Europa må holde renten uendret. Rentehevningen i USA vil styrke dollaren ytterligere i forhold til euroen.

Euroen har allerede tapt hele 15 prosent mot dollar hittil i år som følge av frykten for at Hellas og muligens andre land ikke klarer å betjene sin offentlige gjeld. Ifølge Douglas McWilliams i CEBR vil euroen en gang etter 2011 bryte sammen.

Andre har spekulert i om eurosamarbeidet vil bli delt i et A-lag og et B-lag basert på i hvor stor grad medlemslandene i EU klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser.  Tyskland og andre sterkere økonomier i Europa er neppe interessert i en gjentagelse av lånekrisen i Hellas som i praksis tyskerne i hovedsak måtte ta ansvar for.