Innlegg
På 1980-tallet hadde norsk økonomi problemer og skilte seg ikke vesentlig ut fra andre økonomier. I de senere årene har imidlertid norsk økonomi klart seg vesentlig bedre enn andre land, og blant OECD-landene er det bare Luxenburg som i dag har en høyere brutto nasjonalinntekt per innbygger enn Norge.
- Det er usannsynlig at Norges suksess utelukkende skyldes flaks, hevder professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI i et nylig publisert arbeidsnotat fra Centre for Monetary Economics ved BI.
Noe av dette skyldes at Norge de senere årene har nytt gått av høye oljepriser og lav importpriser som Norge er avhengig av fra utlandet. Ny vekstområder internasjonalt i Kina forklarer mye av denne utviklingen, og skyldes ikke Norges egen produktivitet eller evne til å føre en god økonomisk politikk.
Selv om man korrigerer for disse bytteforholdene i internasjonal handel, har Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) vokst, ifølge Steigum. Fra 1987 til 1993 var veksten i BNP bare 0,85 prosent, mens den fra 1993 til 2009 har vært på 3,15 prosent i året. Tilsvarende falt sysselsettingen med 1,08 prosent fra 1987 til 1993. I 1993 var arbeidsledigheten på hele åtte prosent.
- Mange økonomer fryktet den gang at den høye arbeidsledigheten ville sette seg og føre til et betydelig skift oppover i den strukturelle arbeidsledigheten, fremholder Erling Steigum. Den sterke veksten i sysselsetting og produktivitet må tilskrives gode egenskaper ved norsk økonomi.
Økonomiske reformer på begynnelsen av 1990-tallet slo ut i lavere inflasjon samtidig som Norge klarte å komme seg ut av bankkrisen. Et markedsbasert finans- og kredittsystem kombinert med en skattereform gjorde at pengepolitikken ikke lenger var bundet opp til en fast valutakurs.
BI-professoren peker på følgende elementer som forklarer den økonomiske framgangen: Et inntektspolitisk samarbeid førte til moderat lønnsvekst og mindre arbeidsledighet. Oljefondet ble etablert som en langsiktig finansiering av velferdsstaten. Handlingsregelen i budsjettpolitikken hindret at politiske partier overbød hverandre i bevilgninger over statsbudsjettet. Inflasjonsmål for pengepolitikken dempet uheldige konjunkturbevegelser samtidig som Norges Bank har fått en mer sentral rolle i å sikre finansiell stabilitet.
- Det er dyktighet gjennom vellykkede reformer som forklarer produktivitetsutvikling, stor utnyttelse av arbeidskraften, makroøkonomisk stabilitet og en trygg inntektssituasjon. Dette har vi fått til i en sterk internasjonal konkurransesituasjon, konkluderer han.
