Innlegg
En studie av Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) viser at en tidlig spesialisering gjennom lærlingeordninger kan gi problemer senere fordi arbeidstakerne mangler de basiskunnskaper som skal til for å omskoleres senere.
Lærlingeordninger er vanligvis knyttet til praktiske og tekniske yrker og gis som et tilbud til de som ikke ønsker en generell og mer teoretisk videregående utdanning.
OECD-rapporter konkluderer med at den utdannelse som i praksis gis gjennom lærlingeordninger blir for ”profesjonell” og spesialisert. Lærlingene blir eksperter innenfor et snevert fagområde, og når etterspørselen etter denne kompetansen bortfaller, har ikke lærlingene annen grunnleggende kompetanse å falle tilbake på.
Østerrike er av de landene som mest aktivt benytter lærlingplasser for å få unge kvalifisert og inn i arbeidslivet raskt. Rundt 70 prosent av alle unge mellom 14 og 18 år går på skoler der det legges til rette for en direkte praktisk tilpasning til arbeidslivet. Ordningen gjør det lettere for unge å komme inn i arbeidslivet, noe som gir lavere arbeidsløshet blant unge.
Problemet oppstår når arbeidstakerne blir eldre og utdanningen ikke gir forutsetninger for omstilling. I aldersgruppen 60 til 64 år er bare 20.8 prosent i arbeid, noe som er langt under gjennomsnittet i OECD-landene på 45 prosent. I USA er 50 prosent i denne aldersgruppen i arbeid, og i Norge er hele 76 prosent i arbeid.
Noen av disse forskjellene skyldes pensjonsordningene i de enkelte land. I Norge er opptjente pensjonspoeng fram til pensjonsalder en viktig faktor for at mange er i arbeid fram til de går av med pensjon. I USA velger mange å pensjonere seg tidligere dersom de har økonomiske muligheter til det etter å ha tjent til sin egen pensjon gjennom private spareordninger.
