Med en vekst på 13% i året og godt over en milliard mennesker skulle man tro at Kina er blitt verdene nye økonomiske stormakt. Vel, ikke ennå.
Til tross for at Kina har hatt en formidabel vekst i økonomien de senere år, må man ikke glemme hva utgangspunktet var før veksten begynte. Kina må fortsette å vokse kraftig i mange år til for å kunne ha de samme økonomiske muskler som for eksempel USA. Dessuten begynner også Kina nå å merke voksesmerter og gryende problemer med et overopphetet boligmarked og for høy låneaktivitet.
Kinas brutto nasjonalprodukt (BNP) var i 2009 fortsatt på under 5000 milliarder dollar. Til sammenligning var Japans BNP litt høyere enn Kinas, og USAs BNP var nesten tre ganger så stor. I og med at USAs befolkning er omtrent en fjerdedel av Kinas befolkning viser dette hvor langt igjen Kina har til å nå USAs produktivitetsnivå.
Riktignok har Kina enorme reserverer i amerikanske obligasjoner. Problemet er bare at dersom Kina skulle forøke å utnytte dette politisk og økonomisk vil det raskt slå tilbake på dem selv. Dersom Kina skulle fristes til å utnytte situasjonen ville verdien av disse obligasjonene kunne reduseres på samme måten som verdien av å ha USA og Europa som handelspartnere.
Kina går derfor stille i dørene samtidig som de fortsetter sin ekspansjon i nye markeder som for eksempel Afrika. Men selv her ligger fortsatt Kina langt etter både Europa og USA. Likevel gir Kinas investeringer i Afrika landet tilgang på råvarer for å sikre en fortsatt økonomisk vekst.
Dessuten vil et økonomisk samarbeid med andre enn USA og Europa på sikt kunne skaffe Kina den økonomiske og politiske innflytelse de foreløpig ikke har.