Reaksjoner på Israels aksjon

Tidligere statsminister Kåre Willoch som har støttet palestinernes sak, mener Israel gjør to avveininger når de angriper nødhjelpskonvoien.

En heving av havneblokkaden er helt avgjørende for økonomisk framgang og gjenoppbygging på Gaza. Kåre Willoch mener Israel prøver å  svekke Hamas ved å hindre at humanitær hjelp når fram slik at det fører til ett opprør på Gaza, men gjort på en slik måte at det internasjonale samfunnet ikke reagerer for mye.

Palestinerne er hvert år helt avhengig av milliarder av kroner i hjelp fra andre land, men like viktig er tilgangen på bygningsmasse i form av sement, medisiner og matvarer. Uten tilførsel av disse livsnødvendige forsyningene, vil folket reise seg mot Hamas, ifølge Willoch.

– Men nå er Israel avslørt, sier Willoch til Nettavisen.

Det kan se ut som om Willoch kan ha rett i at Israels aksjon var i groveste laget for det internasjonale samfunn. Her følger en kort oppsummering av ulike lands første reaksjoner på Israels aksjon mot nødhjelpskonvoien (sitatene er hentet og oversatt fra Chicago Press):

FNs generalsekretær Ban Ki-moon:   - Jeg fordømmer voldsbruken og Israel må forklare seg.
Palestinsk statsminister Salam Fayyad: - Ingen unnskyldning for å angripe med væpnede styrker på en nødhjelpskonvoi.
Palestinernes president Mahmud Abbas: - Angrepet var på sivile som kom fredelig fra hele verden med rollestoler og matforsyninger og medisinsk utstyr.
Sami Abu Zuhri, talisman for Hamas: - Israel forsøker å fornekte denne massakren ved å si at aktivistene er fra Hamas og muslimsk brorskap.
Obamas pressetalsmann, Bill Burton: USA beklager dypt tapet av liv og skader og prøver å finne ut av omstendigheten rundt denne tragedien. 
Tyrkisk utsendign til FN, Namik Tan: - Israel burde ikke komme seg unna med dette.
Offisiell uttalelse fra Russland: - Grov overtredelse av internasjonal lov.
Egypts president Hosni Mubarak: - Overdreven vold som ikke kan legitimeres.
Tidligere statsminister, Tony Blair: - Full etterforskning.
Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle: - Grundig og åpen etterforskning.
Libanesisk statsminister Saad Hariri: Det internasjonale samfunn må handle for å stop bruddene på menneskerettigheter.
Offisielt fra Pakistan: - Vi fordømmer bruken av hensynsløs vold.
Jens Stoltenberg: - Internasjonal granskning så tidlig som mulig.
Frp leder Siv Jensen støtter USAs holding: - Vi må først finne ut hva som faktisk skjedde før vi trekker konklusjoner.

Sitatretten mot Murdoch, hvem vinner?

Media-baronen Robert Murdoch vil ta betalt for sine nettaviser. Men når Financial Times (FT) tar betalt for en artikkel om verdens største selskaper, så skriver Paul Chaffey sin egen artikkel om dette i NA24. Den er gratis.

Avisindustrien verden over taper milliarder på nettaviser. Rupert Murdoch eier flere av de mest prestisjetunge avisene i verden og har hatt en betinget suksess med å ta betalt for noen av dem, blant annet Financial Times.

Problemet til Murdch er at bare 2-3 prosent av alle avislesere er villige til å betale for å lese nyheter, og avislesere er bare villige til å betale om de får noe unikt og med høy kvalitet. Spørsmålet er derfor om dette kan overføres til den gemene hop av nettaviser og om færre lesere som betaler kan oppveie tapte annonseinntekter i forhold til gratisaviser.

I tillegg vil Murdoch også hindre Google fra å finne nettavisene hans. Dermed mister han den trafikken som kunne gitt han flere kunder og må i større grad basere seg på lojalitet hos sine lesere. Mange opplever dette forsøket på å skape et elitebasert nyhetsnettverk der bare de som kan betale får tilgang til alle nyhetene.

Eller kanskje de gjør det likevel? Sitatretten står sterkt i Norge, og Murdoch har neppe noe å hente juridisk og økonomisk etter at Abelias leder og tidligere politiker, Paul Chaffey (bildet), kokte norsk suppe på FTs artikkel. Med litt synsing og tilpasning til en norsk lesergruppe var den verdig førstesiden i NA24.

”Churnalism” er kunsten å bruke minst mulig tid på å synse litt og skrive av det meste av hva andre har skrevet før. Denne kunsten er allerede svært utbredt på Internett, og norske nettaviser som NA24 har ikke råd til bare å basere seg eget stoff. Dersom Murdoch og andre velger å ta betalt for sine artikler vil de dukke opp gratis i ulike varianter fra kreative skribenter umiddelbart etterpå. Og da blir spørsmålet hvem som til syvende og sist tjener mest på artikkelen.

Vi henger oss derfor på Chaffeys FT artikkel og kan opplyse at verdens største bedrift er kinesisk og heter PetroKina. Statoil havner på 74. plass men er større enn McDonalds og Walt Disney.
   

Telenor må fortsatt stenge The Pirate Bay i Danmark

Mens filmbransjen tapte mot Telenor i Norge, må selskapet fortsatt blokkere The Pirate Bay i Danmark.

Alle er enige om at The Pirate Bay har en tjeneste som legger forholdene til rette for brudd på opphavsretten ved at brukere ulovlig kan utveksle nedlastede filmer. Filmbransjen taper etter eget utsagn milliarder på dette, mens enkelte hevder at dette i det minste er god pr for filmene og at det er med på å øke besøkstallene på kino.

De opprinnelige eierne bak The Pirate Bay ble i Sverige dømt for brudd på åndsverksloven og striden i Norge og Danmark dreier seg om hvorvidt et teleselskap skal pålegges å stenge ulovlige tjenester. 

Telenor hever at de er feil adresse i forhold til dette og hevder at det er opp til politi og påtalemyndigheter å stoppe de som bryter loven. Samtidig har Telenor i samarbeid med Økokrim i Norge stoppet tilgangen til nettsider som inneholder barneporno.

Dansk høyesterett har gitt filmbransjen medhold i at Telenor må stenge tjenesten. Andre teleselskaper i Danmark gjør det samme. Likevel anses dommen å ha relativt liten praktisk betydning i og med at dommen kun krever at blokkeringen skjer via domene-servere. Det betyr at The Pirate Bay i praksis kan fortsette å migrere til nye steder på Internett der danske brukere også klarer å få tilgang til tjenesten.  

Vil stoppe import av helsepersonell fra u-land

Verdens Helseforsamling ønsker nå å presse flere land presses til å stoppe rekrutteringen av helsepersonell fra u-land.

Et av de største problemene i fattige land er at kvalifisert helsepersonell velger å flytte fra landet. Norge og Storbritannia er blant et fåtall av industrialiserte land som har satt i gang tiltak for å hindre at helsepersonell flytter fra u-land. 

Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår at det er en manko på 4,2 millioner helsearbeidere i verden og dette rammer fattige land spesielt hardt. Et av problemene er at helsepersonell fra disse landene ofte får sin utdannelse i rike land og velger av økonomiske årsaker å bli boende etter endt utdannelse. I tillegg vil den relative mangelen på helsepersonell i rike land medføre at disse også aktivt stimulerer helsearbeider til å bli.

USA har ikke iverksatt tiltak som stopper strømmen av helsearbeidere fra fattige land. Samtidig er dekningen av helsepersonell svært mye bedre enn i fattige land. Staten Washington har for eksempel en lege på 600 innbyggere, Etiopia har en lege pr. 40 000 innbyggere. I Norge har vi en lege pr. 250 innbyggere.

Medlemslandene i WHO er i prinsippet enige om at rike land ikke må løse sin egen mangel på helsepersonell ved å importere helsepersonell fra fattige land. Problemet for USA er at president Obamas helsereform gjør at flere av landets innbyggere vil ha krav på et bedre helsetilbud, noe som legger større press på rekruttering til helsesektoren. Helsemyndighetene har anslått at det vil være et underskudd på 85 000 leger i USA innen år 2020.

Likevel, USA er nå på glid og har på det nylig avholdte møtet i Verdens helseforum signalisert at de, i motsetning til tidligere, er positive til å vurdere tiltak for å stoppe utarmingen av helsepersonell fra fattige land. Så gjenstår det å se om ord blir til handling.

Norsk oljeboring på agendaen i guvernørvalget i California

California vurderer oljeboring uten kysten og norsk oljepolitikk er nå blitt et hett tema i guvernørvalget.

Sittende guvernør, Arnold Schwarzenegger, uttalte etter oljekatastrofen i Mexico at han ikke ønsket oljeboring utenfor Californias kyst til tross for at California desperat trenger innekter for å unngå økonomisk kollaps.  Det fikk Kristin Halvorsen til å uttale at når en macho Schwarzenegger kunne si nei, så kunne vi si nei til oljeboring utenfor kysten av Nord-Norge også.

Nå har norsk oljeboring blitt et tema for håpefulle kandidater til høstens guvernørvalg. Republikaner Meg Whitman, IT-milliardær med fortid i eBay, pøser sine private dollar inn i tidenes dyreste valgkampanje. Som Schwarzenegger er hun nå mot oljeboring utenfor Californias kyst. Punktum.

Motkandidat blant republikanerne, Steve Poizner, også han med en fortid i IT-mekka, Silicon Valley, oppdaget imidlertid at det ”sosialistiske” landet, Norge, hadde drevet oljeboring til havs med et bedre rulleblad enn hva amerikanerne selv hadde.    

- Brasil og Norge driver en omfattende oljeboring til sjøs. De er svært opptatt av miljøet, og bruker en teknologi for å kutte oljelekasjer som er svært effektiv. Jeg vil kreve tilsvarende løsning ved oljeboring utenfor California, sa Poizner i en valgduell i Redwood City i California.

Poizners ”norske” løsning kan være et smart knep. Hardt prøvede californiere trenger penger og over halvparten er for oljeboring ifølge en meningsmåling gjort av Los Angeles Times.

Oljefondet tapte i Constellation Energy

Leder for forvaltningen av oljefondet, Yngve Slyngstad, ønsker å være en aktiv eier. Men da oljefondet ville endre styrereglene i amerikanske Constellation Energy så tapte de.

Constellation Energy er et Fortune 500 selskap i Baltimore som tilbyr produkter innen energisektoren til leverandører av elektrisitet og andre energiformer til forbrukere. Selskapet har et forsyningsnett som dekker i hele USA.

I Norge er rollene mellom eierne, styret og ledelse klart definert og adskilt. Så er ikke tilfelle i USA og flere andre land. Som en stor eier i Constellation Energy ønsket ikke oljefondet at selskapets styreformann og administrerende direktør skulle være en og samme mann. En av grunnene er den makt som amerikanske konsernsjefer har over selskapet, noe som blant annet kan føre til enorme bonusordninger som tapper eierne for både penger og innflytelse over eget selskap.

Oljefondet tapte imidlertid avstemningen fordi flertallet mente at å tillate at styreformann og administrerende direktør er en og samme person gir selskapet større fleksibilitet. Så får vi se hvor lenge Slyngstad og oljefondet finner det formålstjenelig å være eier i Constellation Energy. 

Dårligere utdanningstilbud i mange land

Finanskrisen har ført til at utdanningstilbudet i mange land nå er dårligere enn tidligere.

Mens utdanningstilbudet i Norge er stort sett det samme som før finanskrisen har mange land vært nødt til å kutte i offentlige bevilgninger til utdanning. En studie utført av Foreningen for europeiske universiteter (EUA) viser at Latvia reduserte utdanningsbudsjettet med hele 48 prosent i 2009 og har kuttet ytterligere 18 prosent i 2010.¨
Land som Ungarn, Spania og Østerrike har lagt planer om utvidet satsning på utdannelse på is. Frankrike og Tyskland er de eneste land i Europa som nå har planer om en utvidet satsning på høyere utdanning.

I USA går mange på privatskoler. Finanskrisen har gjort at mange av økonomiske grunner nå må vele offentlige skoler. Dette har skapt problemer både for privatskolene så vel som for det offentlig som må ta hånd om flere elever.

I mange amerikanske stater er et stort antall lærere i offentlige skoler dessuten sagt opp. I California må guvernør Schwarzenegger spare milliarder på sitt offentlige budsjett, og tvinges til å gå fra løftet om mer penger til utdanning. Resultatet er både større klasser og færre undervisningstimer. Silicon Valley i California har nå et dårligere data-tilbud til elevene enn elever i den norske skole fordi mye av datautstyret tidligere var donert fra lokale dataselskaper. Nå som disse selskapene  ikke lenger ser seg i stand til å sponse lokale skoler, blir tilbudet betydelig dårligere.  

Norge og Mexico skal hjelpe BP med å samle opp olje

17 land har tilbudt hjelp til å samle opp oljen fra Mexico-gulfen. USA og BP har så langt valgt å ta imot hjelp fra Norge og Mexico.

Norge og Mexico vil bidra med både utstyr og ekspertise. Det er operasjonsledelsen i den amerikanske kystvakten som vil lede arbeidet. Arbeidet med å samle opp oljen ventes å bli svært krevende og ta land tid. Ifølge utenriksdepartementets talsmann, P. J. Crawley, har verken Iran eller Cuba tilbudt hjelp til USA.

Oljeutslippet i Mexico-gulfen er nå større en Exxon Valdez-katastrofen. BP har delvis akseptert ansvaret for oljeutslippet og kostnadene for BP er beregnet til 20 milliarder kroner. Bloomberg.com har beregnet at oljeutslippet har kostet investorer hele 600 milliarder kroner i ulike selskaper som er knyttet til utslippet.

Barn og voksne opplever rettferdighet forskjellig

Det anerkjente forskningsmagasinet Science gjengir forskning på rettferdighet ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Handelshøyskolen har studert hvordan skoleelever deler penger i ulike situasjoner.

- Studien viser at oppfatninger om hva som er rettferdig endres fundamentalt i ungdomsårene. Da skifter barn fra å være veldig likhetstenkende til at de i økende grad aksepterer ulikhet basert på individuelle prestasjoner. Skiftet i oppfatning er markant mellom 5. og 7. klasse, og forsterkes opp gjennom ungdomsårene, sier postdoktor Ingvild Almås og førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen ved NHH.

Sammen med NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden står de to bak studien Science som nå publiseres i Science. Det er trolig første gang økonomer ser på hvordan oppfatninger om rettferdighet formes i ungdomsårene. Forskerne finner at denne utviklingen påvirkes både av sosialt miljø og biologiske faktorer.

- Resultatene kan få følger for utformingen av sosiale institusjoner for barn og ungdom som blant annet skoleverket, forklarer Almås og Sørensen.

De fleste voksne mener at noen typer ulikhet, for eksempel ulikhet som skyldes ulik innsats, er rettferdig. Men når utvikles slik aksept av ulikhet? For å finne svaret på dette, samlet forskerne 500 elever fra Bergen i alder 11-19 år på NHH og satte dem i arbeid. En modifisert utgave av et såkalt diktatorspill ble brukt for å studere de unges syn på rettferdighet. Hvor mye den enkelte tjente på arbeidet ble påvirket av den enkeltes innsats, kompetanse, men også av flaks. Forskerne studerte hvordan elevene delte kronene de tjente seg imellom.

- Mens barn ikke skiller mellom jobbresultater og flaks, gjør en stor andel ungdom et slikt skille. Ungdom aksepterer altså ulikhet som reflekterer individuell innsats, men ikke ulikhet basert på flaks, forklarer Erik Ø. Sørensen.

- Resultatene viser også at verken gutter eller jenter blir mer egoistiske med årene slik samfunnsdebatten kan lede oss til å tro, legger Ingvild Almås til.

Økonomene forklarer at den mest fundamentale endringen i ungdomstiden er hvordan en oppfatter rettferdighet, ikke viktigheten en tillegger det. 

Studien belyser hva som former våre oppfatninger om hva som er rettferdig. Både samfunnsmessige og biologiske faktorer påvirker våre oppfatninger om rettferdighet i denne perioden. Kognitiv utvikling gjør at de eldre barna lettere kan forholde seg til skillet mellom ulike årsaker til ulikhet. Samtidig blir barn i økende grad eksponert for institusjoner som belønner deres individuelle resultater etterhvert som de blir eldre. Dette kan forklare hvorfor forskerne fant en så sterk endring fra sterkt likhetstanke om rettferdighet i barndommen til sterk aksept av individuell belønning i ungdommen. 

- Idéen om at sosial erfaring bidrar til å forme våre moralske preferanser er fundamental i hvordan vi utformer politikk og samfunnsinstitusjoner som skolevesenet. Den politiske debatten må utvides til å omfatte spørsmålet; har vi et samfunn som får oss til å strekke oss etter de moralske verdier vi finner rettferdige, spør Almås og Sørensen.

Her får du fartsbot på ferie i utlandet i sommer

Den europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen, TISPOL, har undersøkt hvor mange trafikkbøter som ble utstedt i april i 23 land i Europa.

I Nederland ble over 200 000 bøtlagt i trafikkontroller, og med en befolkning på 16 millioner blir det hele 13 bøter pr. 1000 innbyggere. Til sammenligning ble det utstedt 5 222 bøter i Norge som bare er litt over 1 bot pr. tusen innbyggere. Norge ligger likevel 50 prosent høyere enn et land som Irland som har omtrent samme innbyggertall som Norge.

Tallene har gått ned i flere land siden forrige undersøkelse, spesielt for fartsoverskridelser. TISPOL tror dette skyldes finanskrisen der politiet av økonomiske grunner har måttet redusere overtidstimer. Javier Sanchez Ferragut i TISPOL anslår at om bilister overholder fartsgrensene vil om lag 6000 liv i Europa kunne reddes hvert år.

Undersøkelsen sier ingen ting om størrelsen på bøtene i de enkelte landene, men for de som er mer opptatt av økonomien, vil nok en sterk kronekurs hindre de store overskridelsene på feriebudsjettet. Men du er herved advart.

Oslo blant verdens mest miljøvennlige byer

I en undersøkelse foretatt av selskapet Mercer havner Oslo på 9. plass blant verdens mest miljøvennlige byer.

Rangeringen er basert på faktorer som luftforurensning, trafikkflyt, vann, avløp og søppel. Calgary i Canada havnet øverst på lista, og København og Stockholm er med blant de 10 mest miljøvennlige byene. Ikke uventet er alle byene øverst på lista fra land med en økonomisk velstand langt over gjennomsnittet.

Norge sett med amerikanske øyne

En amerikaner reflekterer over et land der vi legger ut hva folk tjener på Internett men holder hemmelig hvordan skoler og elever gjør det.

Norges samfunnssystem forundrer og fasinerer amerikanere. Hvor mye penger du har er en privatsak i USA, mens prestasjonene til skoler og elever blir veid og målt etter alle kunstens regler. En amerikaner er sin egen lykkes smed, og vil vite om han får valuta for skattepengene.

Denne grunnleggende forskjellen i økonomisk og sosial tenkning der sysselsetting blir viktigere en den amerikanske drømmen, er vanskelig å forstå.

Jay Nordlinger er en av redaktørene i National Review og har summert opp sine refleksjoner fra sitt besøk i Norge. Her finnes ikke metalldetektorer når du går inn i offentlige bygg og du kan nesten spasere rett inn på slottet og hilse på kongen uten at noen stopper deg.

Norge oppleves som en sosialistisk stat, men Nordlinger mener at staten likevel på mange måter ikke oppfører seg som en barnepike overfor sine innbyggere. Her kan du gå hvor du vil og gjøre nesten hva du vil uten at noen stopper deg. I USA må selv plastposene ha teksten ”ikke putt denne over hodet, du kan kveles” for å hindre at man blir saksøkt for enorme summer.

Solidaritet er det Nordlinger opplever som det mest fundamentale i Norges egalitære samfunnssystem. I Norge står likhet og fellesskap helt sentralt, og derfor publiseres skattelistene slik at alle kan se hva naboen tjener. I likehetens navn betyr det at alle misliker at noen tjener mer enn dem selv, og da fant Nordlinger den siste, litt mindre flatterende forskjellen mellom nordmenn og amerikanere. Janteloven.

Arbeidsledighetstallene opp i hele Norden

Den uventede økningen i arbeidsledighetstallene i Norge gjør at hele Norden nå sliter med en økning i arbeidsledigheten.

Finanskrisen har gjort at arbeidsløsheten på Island er nå så stor at islendingene reiser i hopetall til Norge på jakt etter arbeid. Mens Norge opplevde en liten økning i ledigheten fra på 0.2 prosent til 3.5 prosent i de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå, er Sverige nå oppe i hele 9.8 prosent. Også i Finland stiger arbeidsløsheten til 9.3 prosent.

I Danmark er ledigheten uendret på 4.2 prosent,  men her er nå over halvparten av ikke-vestlige innvandrere uten arbeid. Det koster Danmark rundt 25 milliarder norske kroner i året.

Norske utvekslingsstudenter velger attraktive reisemål

Stadig flere norske studenter velger et opphold i utlandet mens de studerer. De fleste velger bort snø og kulde til fordel for varme og eksotiske ”ferieopphold” langt hjemmefra.

Land som Thailand og Australia sammen med Latin-Amerikanske land er populære reisemål for utvekslingsstudenter. USA har alltid vært populært, men de aller fleste reiser ikke til Minnesota for å bo hos fjerne slektninger med norske aner.

Da er California mer å foretrekke. Tilgangen av norske studenter er nå så stor at californierne har problemer med å finne vertsfamilier.

Den lille byen, Sonoma, midt i det meget populære vindistriktet Napa Vallay, trenger nå vertsfamilier for hele 18 norske utvekslingsstudenter. Vakre og økonomisk velstående Sonoma har under 10 000 innbyggere. Nå har lokalavisa, Sonoma News, sett seg nødt til å avertere etter vertsfamilier.

Med vakker natur, og kun en times biltur fra Golden Gate bridge og San Francisco, kan Sonoma tilby et drømmeopphold for unge norske studenter. Vi håper også at de rekker å studere litt under oppholdet.  

Kvinner skal sikre fred i Afrika

FN har vedtatt resolusjoner der kvinner oppfordres til å delta i freds- og sikkerhetsarbeid. Målet er mer stabile forhold for sivilbefolkningen, spesielt i Afrika.

Den Afrikanske utviklingsbanken har avholdt en konferanse der kvinners rolle i samfunnet var tema. Banken er en finansinstitusjon for utviklingsland som skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i afrikanske land. Fra Norge deltok statssekretær, Ingrid Fiskaa.

70 prosent av ofrene i konflikter er sivile, og de fleste av dem kviner og barn. Kvinner har minimal innflytelse i konflikten og i gjenoppbyggingen etterpå. Dermed går den viktige kunnskap og erfaring som kvinner besitter i samfunnet tapt.

Et av virkemidlene er å sikre økonomiske muligheter for kvinner. Dette kan delvis gjøres gjennom å intensivere arbeidet med å redusere fattigdom, men også ved å sikre kvinners plass i forvaltningen av den økonomiske oppbyggingen. 

USA bruker mer enn Norge på sosialhjelp

Må være feil, sier du. Vel, det spørs hvordan man regner på det…

Sosialhjelp defineres som økonomisk hjelp til de fattige, arbeidsledige, funksjonshemmede og eldre samt finansiering av helsetjenester. Kan virkelig kapitalismens og de frie markedskrefters hjemland skal tukte vårt eget sosial-liberale paradis i sosialhjelp?

Sosialhjelp regnes normalt i forhold til et lands brutto nasjonalprodukt, og det er dette bl.a. OECD benytter for å rangere land i forhold til sosiale ordninger. Her havner Norge på i underkant av 30 prosent mens USA havner på godt under 20 prosent. Amerikaneren Stevn Levitt som blogger for The New York Times, har satt opp et litt annet regnestykke.

Skattesystemet som danner grunnlag et for velferdsordningene er forsjellig i Norge og USA. I Norge skattes de som mottar sosialstønad fire til fem ganger høyere enn hva tilfellet er i USA. I tillegg betaler norske sosialklienter skatt på forbruk som i gjennomsnitt også ligger fire til fem ganger høyere enn i USA. I tillegg gir USA flere skattefordeler til private og bedrifter som iverksetter tiltak for de fattige.  

Et annet mål på sosialhjelp kan derfor være et netto offentlig sosialbudsjett relativt til brutto nasjonalprodukt. Da synker Norge med om lag 5 prosent mens USA stiger med 1 prosent. Norge ligger fortsatt foran USA, men bare med 4-5 prosent.

Forskjellen blir enda mindre dersom man tar med kjøpekraften til befolkningen i hvert land. Dette er vanskeligere å sammenligne, men Norge er i gjennomsnitt ansett for å være noe dyrere å bo i enn USA. Det betyr at et bidrag over sosialbudsjettet må være større i Norge enn i USA for å gi samme kjøpekraft. Regner man på netto kjøpekraft fra den sosialhjelpen man får, så kommer Norge og USA ut omtrent likt.

But wait, there is more! I Norge får vi vår pensjon fra det offentlige, mens i USA sparer man selv til sin pensjon, i all hovedsak igjennom den bedriften man jobber for. I tillegg sørger bedriftene i USA for livsforsikring og helseforsikring. For de som havner under fattigdomsgrenser, fordi de ikke har jobb og for eldre og uføre, finnes offentlige velferdsordninger.  Selv om sosialhjelp i Norge er behovsprøvd, er det i realiteten bare de fattige i USA som virkelig  nyter godt av sosialhjelpen fordi resten indirekte selv har finansiert den hjelpen de får gjennom sine private forsikringsordninger.   

Konklusjonen skulle derfor bli at sosialhjelpen i USA er like stor som i Norge, og at den i tillegg hovedsakelig går til de som trenger det aller mest.

Problemet er imidlertid at velferd er mye mer ulikt fordelt i USA og langt flere lever under fattigdomsgrensen. Dette skyldes de store lønnsforskjellene og lavere skatt på inntekt og kapital. Selv om netto sosialhjelp i forhold til øket kjøpekraft kan være større for de aller fattigste i USA, er det for lite til å kompensere for at de fattige i utgangspunktet er mye fattigere. I forhold til levestandard vil derfor sosialklienter i Norge ha et forsprang på sosialklienter i USA.

Selskaper vil bruke mer på å forebygge klimaendringer

I en internasjonal undersøkelse svarer 70 prosent av selskapene at de vil bruke mer  penger på tiltak som hindrer klimaendringer.

Undersøkelsen ble foretatt av Ernst & Young  i samarbeid med Verdantix og omfattet  300 store selskaper som omsetter for mer enn en milliard dollar. Selakpene ble intervjuet anonymt.

Fire av fem selskaper vil investere i energisparende tiltak det neste året og 92 prosent svarer at energikostnader vil være en viktig faktor for selskapet i årene som kommer.

Undersøkelsen viser at selskaper selv er villige til å ta et initiativ i forhold til forebyggende tiltak uten at dette blir pålagt dem av det offentlige. Mye av årsaken er knyttet til at energisparende tiltak også er god økonomi for selskapet og at slike tiltak også bedrer bedriftens anseelse.

Undersøkelsen dekket 16 land, inklusive Norge og tok for seg 18 ulike bransjer fra flyselskaper til eiendomsmarkedet.

Kina presses til å endre handelspolitikken

Med USA i spissen tar flere land til orde for at Kina må legge om handelspolitikken.

Euro-krisen har vist hvor sårbar verdensøkonomien nå er, og USAs utenriksminister, Hillary Clinton, er blant dem som nå legger press på Kina for å sikre at vestlige land møter samme konkurransevilkår i Kina som kineserne gjør i vestlige land.

Med unntak av Barak Obama er hele USAs maktelite i finansielle spørsmål på besøk i Beijing den uken. Finansminister, Timothy Geithner og sentralbanksjef Ben Bernanke (bildet) er med i Clintons følge for å få kineserne med på endringer.

Utdanningssystemet i Kina er nå på høyde med vestlige land og mange kinesere har også vendt hjem etter å ha studert og jobbet i vestlige land. De bringer med seg den kunnskap som kineserne tidligere ikke hadde tilgang til, og kinesiske myndigheter prioriterer dessuten landets egne selskaper for å stimulere til hjemlig innovasjon.

Dette går spesielt utover teknologiselskaper som ikke når opp i den skjeve konkurransen som oppstår i kinas hjemmemarked. Teknologimarkedet i Kina er anslått til over 500 milliarder kroner i året.

Amerikanerne ønsker også at Kina skal la sin egen valuta stige i verdi mot dollaren. Flere mener at Kina bevisst manipulerer sin egen valuta for å gi egen eksportindustri fordeler. Kina på sin side påpeker at deres valuta allerede har steget med 15% i forhold til euroen siden nyttår.  Når det i tillegg er forventet at flere økonomier i Europa vil minske, gjør dette at Kina vil få store problemer med å opprettholde eksporten til europeiske land. 

Den store ubalanse som har oppstått i handelsbalansen mellom ulike land vil utvilsomt medføre at frontene hardner til de nærmeste månedene.

Oslo verdens femte dyreste by å bo i

Siste kvartal falt Oslo en plass på lista over verdens dyreste byer. Tokyo, Japan, ligger på topp foran Geneve, Sveits.

Rangeringen er basert på levekostnadene i de enkelte byene. Den er laget med tanke på  personer som skal tilbringe en lengre periode på et sted, for eksempel forretningsfolk eller studenter. Hver by gis en indeks der New York er brukt som sammenligningsgrunnlag (indeks 100). 

Kostnadene ved et bredt utvalg av produkter og tjenester i hver by blir sammenlignet og skal representere kostnadene ved samme levesett i de ulike byene.

Tokyo er som vanlig rangert som verdens dyreste by, ikke minst i forhold til å ha et sted å bo. Tokyo er også fjerde dyrest i forhold til mat -- selv uten å ha sushi på menyen.

Brasil har hatt en positiv økonomisk utvikling de senere årene og dette begynner nå å gi utslag på prisbarometeret. Brasil var for et halvt år siden på 12. plass, men havnet er helt oppe på 3. plass i april.

Australia er blant de få land som har klart seg bra igjennom finanskrisen og Sydney havner på 10. plass, fem plasser opp siden begynnelsen av året.

Oljestaten Dubai sliter med enorme gjeldproblemer etter at overambisiøse luksusprosjekter og har gått fra 9.plass for et halvt år siden til en 26. plass i april.  

I den grad det anses som nødvendigheter til livet opphold, topper Oslo topper lista over utgifter til alkohol og tobakk. Oslo er også dyrest på transport. En togbillett i Oslo koster nesten det dobbelte som en togtur i San Francisco med BART (Bay Area Rapid Transit system), byen som ligger på 77. plass på lista. Billandet USA er i ferd med å slå Oslo i priser på kollektivtransport.

Av de skandinaviske land havner København rett bak Oslo, mens Stockholm er helt nede på 85. plass.

Studenter fra Taiwan fikk visum som studenter fra Kina

Norske myndigheter har utstedt visum fra Kina til taiwanesere med den begrunnelsen at Norge fører en en-stat politikk i forholdet mellom Kina og Taiwan.

Den diplomatiske balansegangen i forholdet til Kina og Taiwan er svært sensitiv, og kinesiske myndigheter har ved flere anledninger lagt press på norske myndigheter for å minimere politisk og økonomisk samkvem med Taiwan.  Norge importerer for om lag 20 milliarder kroner fra Kina hvert år og eksporterer for i underkant av 10 milliarder. Handelen med Taiwan utgjør bare om lag 15% av handelen med Kina.

Norge anerkjenner offisielt Taiwan dom en selvstendig nasjon, og Taiwan reagerer nå på at når norske immigrasjonsmyndigheter har gitt taiwanesiske studenter  visum som om de er fra fastlands-Kina.

Ifølge Taipei Times på Taiwan, har dette skjedd med flere studenter. Flere uker etter at feilen ble oppdaget er fortsatt enkelte studenter registrert med visum fra Kina. Ifølge en av studentene hadde den norske saksbehandleren fortalt henne at Norge fører en en-stat politikk i forholdet mellom Kina og Taiwan, noe som i praksis ville medføre at Norge ikke anerkjenner Taiwan som en selvstendig stat. 

Tawianesiske myndigheter er blitt forsikret om at feilen skal rettes og at man fra norsk side skal undersøke hvordan en slik sensitiv feil kunne skje. 

Stoltenbergs iPad-bruk sprer seg blant politikere

Da vulkanutbruddet på Island tvang Stoltenberg til å ”styre Norge” fra sin iPad på sin lange vei tilbake til Norge, ble han selve symbolet på en statsleder og politiker som følger med i tiden.

På maktens høyborg i USA, Captiol Hill, refererer man nå til den såkalte iPad-klubben, amerikanske senatorer som tidlig tok i bruk iPad. Ifølge det politiske nettstedet, Politico, er republikaneren Jeff Flake fra Arizona (bildet) uoffisiell leder i klubben. Han fikk tak i sin iPad den første dagen den var til salgs.

Av samme grunn som skoleelever ikke får bruke sin iPad i klasserommet, får heller ikke amerikanske politikere ta med seg sin kjære iPad i senatet. Men senator Jason Chaffetz fra Utah uttaler til Politico at ”denne dingsen har alt … den er lett, den er portabel, den har tilgang til informasjon. Jeg elsker den.” Med slike uttalelser kan man lure på om iPad er i ferd med å utkonkurrere bilen som amerikanernes kjæreste eie.

For Apple er iPad en økonomisk gullgruve og selskapet klarer ikke å levere produktet fort nok. Før Steve Jobs for noen år siden tok tilbake styringen av Apple var selskapet på konkursens rand, men produkter som iPhone, ITunes, iPod og iPad har igjen gjort selskapet til en meget profitabel milliardbutikk.

Men Apple generelt og iPad spesielt har mye fått kritikk for å låse brukerne til en teknologisk plattform, noe som mange ser på som en trussel mot den ytringsfriheten og tilgjengeligheten som Internett i utgangspunktet representerer.  Situasjonen har likhetstrekk med Microsofts forsøk på å tvinge PC-brukere til å bruke selskapets egen nettleser, og Microsoft ble etter hvert dømt til å åpne opp for konkurrenter.

Apple-sjef, Steve Jobs, har derfor neppe noe imot at hans iPad er populær blant amerikanske politikere.

Kommersielle muligheter i inkluderende design

Næringsminister Trond Giske åpnet ”Innovasjon for alle” i Oslo på torsdag og oppfordret alle til å utnytte mulighetene som ligger i inkluderende design.

Både kongelige, politiske ledere og representanter for næringslivet var til stede da landets største konferanse innen inkluderende design, ”Innovasjon for alle 2010”, ble åpnet på DogA i Oslo torsdag 20. mai.

Nærings- og handelsminister Trond Giske brukte sin tilmålte tid på konferansen til å utstede en utfordring til norsk næringsliv: – Bedrifter må innse hvilket potensial som ligger i inkluderende design og brukerfokusert innovasjon. Jeg er helt sikker på at inkluderende design kommer til å spille en helt sentral rolle i vårt århundre, sa han.

Konferansen ”Innovasjon for alle 2010” arrangeres av Norsk Designråd og britiske Royal College of Art. Kronprinsesse Mette-Marit, som er Norsk Designråds høye beskytter, er svært opptatt av at fremtidens produkter og tjenester ikke diskriminerer grupper i samfunnet.

– Design gir oss muligheten til å inkludere alle mennesker, med alle slags behov, slik at alle kan ta del i samfunnet. Det er viktig at vi ikke går glipp av denne muligheten, sa kronprinsessen under sin åpningstale.
Hun påpekte at det i Norge bor mennesker av ulik størrelse, form, etnisitet, evner, kjønn og alder.

– Dette er noe både designere og næringslivet må innse. Den menneskesentrerte tilnærmingen som ligger i inkluderende design blir stadig viktigere, og åpner for modig innovasjon, sa kronprinsessen.

Verdens beste øl er fra Norge

Det lille Grimstad-bryggeriet, Nøgne Ø - Det Kompromissløse Bryggeri, har vunnet Australias internasjonale pris til verdens beste bryggeri.

Et dommerpanel på 30 personer hygget seg igjennom 1170 øl-sorter i over to uker før avgjørelsen falt. 34 land deltok i konkurransen. Nøgne Ø danket ut stormakter som Tyskland og Danmark, som måtte nøye seg med mindre trofeer.

Bragden blir ekstra stor tatt i betraktning at treningsforholdene ikke er lagt til rette for den slags i Grimstad og Norge. Uten alkoholreklame er sponsormuligheter og økonomiske suksess begrenset i denne øvelsen og Sørlandet kan til og med by på ekstra moralske utfordringer når ølet blir en lidenskap. 


Nøgde Ø blir derfor neppe en milliard-industri over natten, men med fare for å fornærme våre mer berømte dansker innen den edle kunst å brygge øl kan vi ihvertfall si at denne seieren smakte ekstra godt.

Anbefaler kjøp av norske kroner

Den norske kronens plutselige fall mot euro og dollar er overdrevet og den Danske Bank anbefaler nå å kjøpe norske kroner.

Historisk svekkes den norske kronen i et nervøst finansmarked samtidig som den synkende oljeprisen også er med på å svekke kronekursen. Analytikere i Norge forstår imidlertid ikke helt den plutselige svekkelsen både i børskurser på Oslo Børs og valuta.

Bloomberg gjengir i dag en anbefaling om å kjøpe kroner fra den Danske Bank. Sjefsanalytiker for valuta, Arne Lohmann Rasmussen skriver til sien klienter at den norske kronen burde være sterkere gitt den (mangel på) statlige gjeld, det budsjettoverskudd og de  løpende driftsoverskudd som vi har i Norge.

For egen del legger vi til at det nå kommer signaler fra Norges Bank om at man vil utsette varslede rentehevninger og at det kronekursens sterke posisjon i forhold til euro før fallet lå innkalkulert en forventning om nye rentehevninger på kort sikt.

Karbon-nøytrale hus i Europa innen 2020

Europa-parlamentet har nå vedtatt nye standarder som skal sikre at husholdningene i EU ikke slipper ut karbon ved blant annet oppvarming.

Bygninger i EU-området står for 36% av EUs utslipp av drivhus-gasser.  Målet er at bygninger skal være energi-nøytrale og reglene skal gjelde for alle offentlige bygg innen 2018 og for nye hus innen 2020.

De nye standardene blir, ifølge Reuters, godt mottatt av miljøvernere, men de mener tiltakene kommer for sent.  Tiltaket vil også få store langsiktige økonomiske konsekvenser for gass-eksporten fra Norge og Russland til EU som utgjør mange hundre milliarder hvert  år.   

Norge på 9. plass i konkurranseevne

Medaljevinnerne i årets mesterskap i konkurranseevne ble Singapore, Hong Kong og USA.

Norge kom inn på en hederlig 9. plass og opp to plasser på årets rangering fra IMD World Competitiveness Center som vurderte 58 økonomier. Sverige slår oss med en 6.plass mens Danmark faller fra 5. plass til 13. plass, hovedsaklig som følge av at danskene ser mer pessimistisk i forhold til egen økonomisk framtid.

Vurderingene til IMD er basert på økonomisk resultater så vel som indirekte faktorer som effektiviteten I offentlig byråkrati og infrastruktur.

Undersøkelsen viser også at Asia er i ferd med å få en mer dominerende rolle i verdensøkonomien, mye på bekostning av Europa. I fjor var USA sammen med 6 europeiske land med på topp 10. I år er kun tre land fra Europa på topp 10 lista (Sverige, Norge og Sveits).

I Asia gjør Taiwan et byks fra 23. plass til 8.plass, mens Malaysia tar seg opp fra en 18. plass til en 10. plass.

Skandinavia blant de beste steder for internasjonal handel

World Economic Forum (WEF) har rangert land etter tilgjengelig for internasjonal handel. 

Singapore og Hong Kong topper lista, og de skandinaviske landene er alle på topp 10 blant de 125 landene som ble undersøkt.

Rangeringen er basert på hvor enkelt det er å drive internasjonal handel i landet. Her teller byråkratiske hindringer, tollregler, transport og kommunikasjon og det generelle klimaet for internasjonal forretningsdrift. 

Det er Ikke helt uventet at Singapore og Hong Kong topper lista over handelsvennlige steder. Den tidligere britiske kronkolonien Hong Kong har lange tradisjoner i internasjonal handel, ikke minst i forhold til kulturelle utfordringer mellom Kina og den vestlige verden. Byen var et økonomisk frihandelsområde lenge før britene trakk seg ut i 1997 og har fått bevare en stor grad av økonomisk og politisk uavhengighet etter den tid.

Dyrere å bo på hotell i Oslo

Oslo er blant de byer som har opplevd den største økningen i priser på overnatting på hotell.



Foran feriesesongen er hotellnæringen i Norge bekymret over kostnadsnivået i Norge. En sterk krone og en svak euro med tilhørende finansekrise og lånekrise i store deler av Europa gjør at utenlandske turister på økonomisk sparebluss velger rimeligere reisemål. Og det er lite trøst å finne i de siste statistikkene på overnattingspriser.

HotelNewsNow.com har sammenlignet overnattingspriser i ulike byer i Europa. Prisene steg i gjennomsnitt med 2 prosent siste måned og har steget jevnt siden begynnelsen av året. Belegget har også gått opp med 5.8% til 60.8%.


Undersøkelsen er blitt foretatt i mai og i Oslo var økningen i på hele 15%. Den største økningen i europeiske byer ble registrert i Nurnberg i Tyskland, og i Barcelona i Spania med henholdsvis 35 og 22 prosent. Forklaringen på slike kortidsiktige og kraftige prisøkninger er ofte større messer og konferanser. For Oslos del har nok Melodi Grand Prix hatt en betydning.

Gjennomsnittsprisen på et vanlig dobbeltrom i Europa er nå 920 kroner, ifølge en prisindeks fra Trivagio.

Hver av oss tjente 6000 på utenlandshandelen i april

Norges handelsoverskudd på 27.1 milliarder kroner i april tilsvarer 6000 kroner i pluss for hver eneste nordmann. Hver amerikaner låner på sin side 700 kroner hver måned.

Handelsbalansen med utlandet økte, ifølge Statistisk sentralbyrå, med 15,9% fra året før. Eksporten i samme periode steg med 11,1 prosent, mens importen gikk opp 7,7 prosent.

Kontrastene til et land som USA er stor. Landets samlede gjeld er på over 10 trillioner dollar, noe som tilsvarer at hver eneste amerikaner, gammel som ung, skylder resten av verden om lag 250 000 kroner.

Har man lån må man betale renter og avdrag, men amerikanerne låner bare mer og mer. Spørsmålet alle stiller seg er derfor om USA nærmer seg et nivå der man ikke lenger er i stand til å betjene gjelda, på samme måte som Hellas.

Da er det bedre stilt med Ola Nordmann. Hver av oss har 500 000 i et oljefond som allerede har tatt igjen det tapte fra finanskrisen.

4G høyhastighetsnett har ikke tatt av

Etter introduksjonen av 4G trådløst høyhastighetsnett på slutten av fjoråret har salget gått tregt i Norge.

Overgangen til 4G representerer først og fremst en kraftig hastighetsøkning ved nedlasting fra Internett.  Men utbyggingen av 4G krever store investeringer i maskinvare som kan nyttiggjøre seg et nettverk som er om lag 10 ganger raskere enn 3G nettverket.

Det Stockholm-baserte selskapet Redeye har analysert markedet for 4G nettverk og regner ikke med at markedet i Skandinavia tar seg opp før 2012.

TeliaSonera estimerer at bare til sammen 1000 kunder i Oslo og Stockholm foreløpig benytter 4G. Potensialet teknisk er på 400 000. Den trege starten kan i noen grad skyldes finanskrisen ved at folk utsetter denne type investeringer. I tillegg finnes det så langt for få 4G kompatible mobiltelefoner på markedet.

4G er dessuten ikke ferdig utbygget i de store markedene som USA og Japan. I USA er de ledende leverandørene, AT & T og Verizon, i ferd med å bygge ut 4G nettverket og mobilselskapene ventes å tilby 4G mobiltelefoner mot slutten av året. 

Kronen er en trygg havn i Europa

Den norske kronen nærmer seg sitt høyeste nivå på syv år og anses i dag som en såkalt trygg havn for de som er bekymret for den økonomiske utviklingen ellers i Europa.

The Wall Street Journal omtaler kronen som en trygg plassering på grunn av oljeinntekter og oljefondet.  HSBC Holdings anser den norske kronen som en av de sterkeste valutaene i verden. Årsaken ligger i den makro-økonomiske pakken som regjeringen legger opp til med moderat og forsvarlig økonomisk vekst og handelsoverskudd med utlandet.

Analytikerne forventer derfor at Norges Bank setter opp renten flere ganger i løpet av året til tross for at dette gjør gapet i rentenivå med andre europeiske land høyere. Dette vil igjen styrke kronen mot euroen de neste månedene. 

Selv om kronen styrker seg mot euroen har den sunket mot amerikanske dollar. Før Hellas-krisen synliggjorde finansproblemene i europeiske land, lå USA etter mange andre land i på veien ut av finanskrisen, spesielt i forhold til asiatiske land.

Nå viser imidlertid også USA klare tegn til bedring samtidig som problemene i Europa gjør at mange igjen velger dollar som et tryggere alternativ.

Rikmannsferie: Sykling i Lofoten

Ikke bli overrasket om du møter en finansanalytiker på sykkeltur i Lofoten i sommer. Wall Street Journal anbefaler nå dette som et eksotisk feriealternativ for sin bemidlede leserskare.

Lofoten ligger, ifølge Wall Street Journal, laaangt mot nord. Her kan du sykle mellom sjø og snødekte fjelltopper rett nord for polarsirkelen og oppleve midnattssola.

Ciclismo Classico, et amerikanske turistbyrå som spesialiserer seg på sykkelferier, tilbyr åtte dager på sykkelsetet i Lofoten. Målgruppen er nybegynnere og de med litt erfaring.

En guide skal ta syklistene på 18 turer og dekke 30 til 65 kilometer pr. dag.  Vi håper derfor at nybegynnerne på sykkelsetet fra Wall Street er godt trent. Syklistene skal få oppleve fiskevær, hekkende sjøfugl, kunstgallerier og museer.

Om det ikke blir økonomisk framgang som følge av oljeutvinning utenfor Lofoton i denne omgang, kan ihverfall turistnæringen gni seg i hendene når nå Lofoten blir tursitmagnet for børsmeglere.

EFTA lever i beste velgående

Med utvidelsen av EU og Islands økonomiske kollaps ser mange på EFTA som en døende organisasjon. Men enn så lenge har EFTA en rolle å spille, ikke minst i forhold til land som Sør-Korea.

Mange ser på frihandelsorganisasjonen EFTA som en overføding etterlevning fra tiden da EU ikke hadde samme dominerende rolle som i dag. Med bare Island, Norge, Sveits og Lichtenstein som gjenværende medlemmer er EFTA på mange måter en liten og ubetydelig organisasjon. Men den lever i beste velgående.

EFTA spiller en rolle i for Norge i forhold til store handelsnasjoner som for eksempel Sør-Korea.  Siden Sør-Korea inngikk en handelsavtale med EFTA i 2006 har handelen vokst kraftig. Omsetningen har i løpet av under 5 år nesten doblet seg fra 20 milliarder kroner i 2005 til 35 milliarder kroner i 2010.

For Norge har dette vært spesielt viktig for skipsbyggingsindustrien som eksporterer komponenter til de store skipsverftene i Korea. Korea på sin side leverer blant annet  ulike komponenter til offshore-industrien I Norge.

Korea har et betydelig handelsunderskudd med EFTA, men dette henger blant annet  sammen med at eksporten av koreanske biler ikke skjer fra Korea med via andre land i Europa.

Hellas: Ikke send flyktninger, send turister

Finanskrisen i Hellas gjør nå at grekerne ber Norge og andre land om ikke å sende tilbake flyktninger. De har ikke råd til å ta vare på dem.

Greske myndigheter må spare der spares kan. Som andre middelhavsland i Europa kommer et stort antall flyktninger til Hellas fra Afrika, og i tillegg kommer mange over grensen fra Tyrkia. Mange sendes videre til Tyskalnd og noen til Norge.

Hellas har signert Dublin-konvensjonen som forplikter det første land som mottok asylsøknaden til å ta dem tilbake om de senere får avslag på asylsøknader i andre land.Siden Helles er det første land asylsøkerne kom til skal derfor Norge sende flyktninger som kom via Hellas tilbake til Hellas. Med en strengere asylpolitikk i Norge betyr det at Hellas nå risikerer å få flere tilbakesendelser. 

Hellas ønskerå endre denne regelen fordi den legger et større menneskelig og økonomisk ansvar på Hellas og andre land som først mottar asylsøkerne inn til Europa. Dertil kommer at Hellas bare har 865 plasser i mottakssentre til å betjene 25 000 asylsøkere, mens Norge har 20 000 plasser for 18 000 asylsøkere.

Statssekretær, Pål Lønseth, sier imidlertid til NRK at samfunnsbyrden for et lite land som Norge blir for stor ved å beholde asylsøkerne.  Hellas mener på sin side at Norges holdning viser mangel på solidaritet i Europa i forhold til de store utfordringer flyktninger representerer.

Gresk økonomi er i stor grad basert på tursime. Norske turister til de greske øyer er derfor betydelig mer velkomne i Hellas enn hjemsendte asylsøkere til Hellas denne sommeren.

Gullrush på børsen

Usikkerheten i finansmarkedene gjør at gull-prisen stiger mot nye høyder. Investorer er bekymret over konsekvensene de store handelsunderskuddene i Europa og USA. 

Den rekordhøye prisen på gull er et symptom på at markedet er usikker på om handelsunderskuddene vil påvirke valutaer som dollar og euro. Da hjelper det ikke at Asia og store selskaper som Toyota klarer å snu et dramatisk underskudd i fjor til overskudd i år, mye på grunn av at det amerikanske forbruket er på vei opp igjen.

At amerikanere kjøper japanske biler er ikke med på å redusere amerikanernes underskudd på handelsbalansen. I praksis tar Kina og andre asiatiske land markedsandeler fra USA og europeiske land i en situasjon hvor disse landene i tillegg skal betjene en altfor stor statsgjeld.

Det som nå hindrer en total kollaps av euroen og dollaren er at land som Kina allerede har kjøpt dollar for å styrke egen eksportindustri. Kina vil derfor ikke bare tape på at amerikanerne mister kjøpekraften ved kjøp av kinesiske produkter, de vil også risikere tap på sine dollar-kjøp.

Nå kan det hende at kineserne likevel må gi opp en gevinst på sin dollar-konto. Landet sliter nå med en økende inflasjon og stigende boligpriser i kjølvannet av den voldsomme økonomiske veksten i landet. Dermed er rentehevninger et nødvendig onde som vil styrke egen valuta på bekostning av dollaren.

Da blir spørsmålet hvor lenge dollaren klarer å opprettholde sin posisjon som verdens ledende valuta, og om et slikt fall fra troner sender USA utfor stupet. Gull er ihvertfall ansett som et bedre alternativ en dollar i øyeblikket.

Klipp håret for 50 kroner – i San Francisco

Frisører i Norge er misfornøyd med lønna. Likevel koster et hårklipp 5-6 ganger så mye i Oslo som i San Francisco.

Streikeviljen blant norske frisører er større enn noen gang til tross for at et enkelt hårklipp i Norge koster minst 300 kroner. Når hele fornøyelsen varer i under 20 minutter for oss med lite hår skulle man tro at inntjeningen ikke ble så ille.

Frisører i Norge tjener 226 000 kroner i året, og har en timelønn på 116 kroner timen. Nå krever de en lønnsøkning på 25 kroner i timen.  

I Norge er det mindre forskjell på lønningene i ulike yrkesgrupper enn i land der markedskreftene opererer friere.  I tillegg er Norge et høykostland, spesielt i arbeidsintensive yrker. 

Arnhold Swartzenegger har hevet minimumslønna til arbeidere fra 35 til 50 kroner timen i løpet av de to perioder han har vært guvernør i California.  Realitetene er imidlertid noe annerledes fordi California har en stor andel ulovlige arbeidsinnvandrere fra Mexico og i mange flere yrkesgrupper er arbeidere selvstendig næringsdrivende. Den reelle timelønna er derfor ofte lavere, og i tillegg mottar ikke lovlige arbeidere pensjoner fra staten og må spare til egen pensjon.

Derfor kan du for eksempel ta turen til San Francisco og ta hårklippen midt i byens berømte chinatown. Her koster hårklippen 50 kroner , varer like lenge og i vår uprofesjonelle vurdering av resultatet så vi ingen forskjell.

Norge går med underskudd uten oljen

Europa og USA låner til over pipa, og hadde det ikke vært for oljen hadde også Norge gått med underskudd.

I revidert nasjonalbudsjett strammer Sigbjørn Johnsen inn livreima til tross for at Norge går med et dundrende overskudd. Vi er det eneste landet som i øyeblikket har et budsjettoverskudd i Europa. Redningspakken til Helles og de lånegarantier som EU har gitt er derfor i praksis finansiert ved å ta opp nye lån.

Hele overskuddet på handelsbalansen i Norge er imidlertid et resultat av oljeinntektene. Norsk økonomi går med underskudd om oljesektoren trekkes fra. Resten av norsk økonomi krympet i 2009 med 1.5 prosent om oljevirksomheten holdes utenfor. Norge ville derfor ha opplevd en tilsvarende krise som mange andre land om ikke regjeringen hadde kunnet olje-finansiere tiltakspakker for næringslivet for på den måten å holde hjulene i gang.

Produktiviteten i Norge sammenlignet med andre land blir derfor misvisende om oljen tas med. Et økt forbruk og en økonomisk politikk som ikke tar hensyn til den reelle produktiviteten hos folk flest vil fort føre til inflasjon noe som igjen reduserer verdien av oljeformuen og fører til ytterligere svekket konkurranseevne.
Norge er derfor uten oljen ikke veldig forskjellig fra våre naboer i Europa, og i praktisk økonomisk politikk mp Norge forholde seg til en produktivitet som ikke er veldig forkjellig fra resten av Europa - uten oljen. 

Norske Think satser i USA

Nå satses nye 250 millioner kroner på el-bilen Think som skal introduseres på  det  amerikanske markedet mot slutten av året.  

Det norske elbil-eventyret Think har hatt en meget trang fødsel med manglende finansiering og skiftende eiere. Etter en nær døden opplevelse finansielt i fjor  er nå de nye eierne bak Think på offensiven.   I første omgang skal kapitalinnsprøytningen sikre at Think går med løpende overskudd i etablerte markeder i Europa i løpet av året. 

Planen er så å introdusere Think i det amerikanske bilmarkedet imot slutten av året. Målet er, ifølge Reuters,  å selge 500 elbiler i USA mot slutten av året. I dag produseres Think i Finland, men eierne håper å komme i gang med produksjon  i USA i 2011.

Finanskrisen og behovet for å finne alternativt drivstoff som følge av høye oljepriser har gjort elbiler mer populære i USA og spesielt i California. California har de senere år vært en foregangsstat i forhold til reduksjon av avgasser for bil og mer miljøvennlige alternativer. I tillegg er California på randen av konkurs, og el-bilen er nå et attraktivt og ikke minst rimelig alternativ, spesielt i byene.

Think startet som et norsk elbil-eventur, men eies i dag av flere utenlandske selskaper. Største eier etter emisjonen blir selskapet Ener1 som produserer lithium-batterier.

Stor økonomisk optimisme i Nord-Norge

Nord-Norge er den landsdelen som både har utviklet seg mest positivt og som har de mest positive økonomiske utsikter framover.

Finanskrisen i Norge rammet ulike industrier og landsdeler forskjellig. Norges sterke statsfinanser gjorde at offentlig sektor i praksis ble skånet for mange av de problemene privat sektor opplevde fordi statens tiltakspakke også gav mer arbeid innen offentlig sektor.

Historisk har Nord-Norge ligget etter resten av landet med høyere arbeidsledighet og fraflytting. Norsk distriktspolitikk har imidlertid gjort at en rekke statlige etater og institusjoner de senere årene er lagt til Nord-Norge, ofte etter mye politisk dragkamp og motvilje blant ansatte som ikke har ønsket å flytte.

Konsekvensen er at landsdelen i dag har en forholdsmessig stor andel arbeidsplasser innen offentlig sektor og at landsdelen i så måte ikke har vært like konkurranseutsatt under finanskrisen. Omkring halvparten av alle ansatte i Nord-Norge arbeider innen offentlig sektor, og selv det private næringsliv i landsdelen nyter godt av de tjenester som offentlig sektor etterspør.

Sparebank 1 har i samarbeid med Innovasjon Norge og Norut utarbeidet et  konjunkturbarometer for Nord-Norge.  Med arbeidsledigheten på vei er nå optimismen større enn på lenge. Dette har resultert i større privat konsum som næringslivet i landsdelen nyter godt av, spesielt innen bygg og anlegg. Nord-Norge har heller ikke blitt påvirket i samme grad av nedgangen i reiselivsnæringen.

Den positive utviklingen forventes å vedvare også neste år. Det er i tillegg stor sannsynlighet for at det blir et politisk flertall for leteaktiviteter etter olje og gass i den tidligere gråsonen i Barentshavet, og på sikt kanskje også uten for Lofoten. I årene som kommer kan dette medføre at også det private næringsliv vil kunne nyte godt av det kraftige oppsving i næringsvirksomhet som olje og gassutvinning fører med seg.

Israel blir medlem av OECD

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har enstemmig vedtatt å ta opp Israel som medlem. Norge har hatt visse reservasjoner grunnet Israels bosettingspolitikk på okkupert område.

Ifølge Haaretz.com ser israelske myndigheter medlemskapet i OECD som et viktig steg i landets økonomiske utvikling. Det vil forbedre Israels kredittverdighet og forbindelser til utenlandske investorer.

Norges innvendinger er knyttet til at Israel anser økonomisk aktivitet i okkuperte områder som en integrert del av landes økonomi. Det er problematisk for Norge at Israels økonomi delvis er basert på virksomhet i et hva som anses som et okkupert område.  Svaits og Irland har også hatt tilsvarende reservasjoner.

I Norge har partiet Rødt gått klart ut og bedt Norge hindre at Israel ble medlem. Palestinske myndigheter har også forsøkt å hindre at OECDs medlemsland oppnår den enstemmighet som kreves for å ta opp Israel  i organisasjonen. Israel statsminister, Benjamin Netanyahu, har i de siste dagene personlig arbeidet intenst for å sikre medlemskapet.

Israel frykter politisk boikott fra Norge

Til tross for at den offisielle holdningen fra regjering og partiene på stortinget er motstand imot økonomisk boikott av Israel, frykter Israel boikott fra Norge.

Israel har de siste måneder møtt massiv kritikk for sine handlinger og sin politikk i Midt-Østen, også fra nære allierte som USA.  Nå er flere i Israel bekymret for utviklingen og hvilke økonomiske konsekvenser den kan få for Israel.

AIC (The Alternative Information Center) er en felles Palestinsk-Israelsk interesseorganisasjon som, basert på en artikkel i den israelske avisa Haaretz.com, spesielt advarer mot holdningene i Norge. Sammen med Sverige, Storbritannia og til og med staten California i USA er vi blitt eksempler på hvordan Israel potensielt taper enorme beløp på en boikott.

AIC gjengir følgende anbefalte strategi for israelske selskaper for  å forhindre en boikott:

1. Israelske selskaper bør fokusere på nisjeprodukter og levere basisprodukter som andre foredler mot markedet.

2. Israelske selskaper må søke allianser som del av multinasjonale selskaper.

3. Israelske selskaper bør forsøke å redusere synligheten av at de faktisk er israelske selskaper.

AIC anslår at boikott av Israelske varer historisk har kostet Israel ca. 10 milliarder kroner i året.

Partier på venstresiden i norsk politikk har opp igjennom årene i perioder tatt til orde for boikott av israelske varer, og Kristine Halvorsen gikk derfor for kort tid siden ut og frarådet en slik holdning til sine egne partifeller.

Burde oljeselskaper være delvis statseid?

Oljekatastrofen i Mexico-gulfen er som finanskrisen forårsaken av private selskaper. Enkelte amerikanerne spør seg nå om Statoil-modellen med delvis statlig eierskap sikrer en tryggere virksomhet der vitale samfunnsinteresser står på spill.

For mange amerikanere er sosialisme et skjellsord og Norge et sosialistisk land. Det kan for enkelte være vanskelig både ideologisk og i praktisk politikk å se forskjellen på det Norge står for og det land som Venezuela representerer der president Hugo Chavez ønsker full statlig kontroll med oljeindustrien i landet.

Oljekatastrofen i Mexico-gulfen har avslørt at de sikkerhetstiltak som Statoil er pålagt å følge sannsynligvis ville hindret det utslippet man nå begynner å se konsekvensene av.  Verken BP eller amerikanske Halliburton, som har fått skylden for katastrofen, er pålagt de samme sikkerhetstiltak som Statoil.

Konsekvensene av oljekatastrofen trenger dypt inn i amerikansk politisk tenkning.  Joe Conason, skribent for bl.a. The New York Observer og Salon, argumenterer for at lobbyvirksomheten til selskaper som Halliburton i praksis blokkerer sikkerhets- og miljøtiltak samtidig som Halliburton er helt avhengig av kontrakter fra den amerikanske staten.  Han mener Statoil-modellen med delvis statlig eierskap er en bedre løsning.

Bekymringen ved statlig eierskap er inneffektiv drift og ukontrollerte kostnadsoverskridelser, men privateide Halliburton hadde tilsvarende enorme kostnadssprekk i forbindelse med Irak-krigen som Statoil hadde før staten solgte ut eierandeler.  I tillegg var selv de fleste amerikanerne lite begeistret for Dick Cheneys økonomiske interesser i Halliburton samtidig som han var vise-president.

Spørsmålet er derfor om økonomiske interesser i praksis styrer amerikansk politikk så mye at staten ikke lenger kan forhindre at private bedrifter påfører samfunnet ubotelig skade.

Karen Kwiatkowski og Wlter Block argumenterer på LewRockwell.com  for det motsatte.  LewRockwell.com er i utgangspunktet sterkt imot statlig innblanding, og viser til at det finnes en rekke eksempler på at statsdrevne foretak slett ikke har plettfri vandel.

- Kanskje Norge er forsjellig og norske statseide oljeselskap er en modell som kan virke enkelte steder.  Men før man foreslår at dette er bra … har vi eksempler på spedalske utbrudd av statlig eierskap i USA.

Kwiatkowski og Block nevner det amerikanske forsvaret som er kjent for sin skjødesløse håndtering av sikkerhet, også i forhold til miljø. I tillegg nevnes Kina og det tidligere Sovjetunionen som har enorme miljøproblemer på samvittigheten.

Og det er her vi nordmenn ikke helt følger retorikken. Kan Norge og Statoil-modellen virkelig sammenlignes med Kina og Sovjeunionen, er ikke Norge tross alt mer likt USA? 

Store forskjeller for arbeidsløse i ulike land

Med lav arbeidsløshet og gunstige vilkår for arbeidsløse er Norge i en særstilling sammenlignet med de fleste andre land.

Arbeidsløsheten i Norge ligger på 3.3 prosent og arbeidsløse mottar over 70 prosent av sin tidligere lønn om de blir arbeidsledige. Ifølge den internasjonale organisasjonen for samarbeid og utvikling, OECD, representerer de samlede ytelser (dagpenger, arbeidstiltak, osv.) til en arbeidsløs i Norge nesten 350 000 kr. i året.

I USA mottar arbeidsløse 28 prosent og mens nordmenn har minimum 3 måneders oppsigelsestid, er det vanlig med ned til 14 dagers oppsigelsestid i USA. Frykten for å motta en såkalt ”pink slip”, et rosa brev med oppsigelse, er derfor stor. De fleste amerikanere som har råd til det tegner en arbeidsledighetsforsikring som gjør at de ikke umiddelbart havner i en akutt økonomisk krise om de blir arbeidsledige.

I Japan mottar arbeidsløse 45 prosent av lønna det første året de blir arbeidsledige og bare 3 prosent etter dette. Arbeidskulturen i land som USA og Japan er derfor mye basert på å beholde jobben med større grad av lojalitet overfor overordnede og med lange arbeidsøkter. Samtidig er arbeidsledige ofte villige til å ta en hvilken som helst jobb for ikke å havne i et økonomisk uføre.

Vest.Europa gir generelt bedre vilkår for arbeidsløse. I Tyskland bidrar staten med 33 prosent dersom arbeideres arbeidstid og lønn er redusert med 50 prosent så lenge arbeidsgiverne ikke sier opp de ansatte. I Spania lanserte man i forbindelse med finanskrisen en ordning der staten betaler huslån for arbeidsløse inntil de finner en ny jobb. Problemet er at slike ordninger er lånefinansiert av staten noe som gjør at Spania kan nærme seg stupet på samme måte som Hellas.

Optimismen er tilbake – Norge leder an

En ny undersøkelse fra analysefirmaet Nielsen i USA viser at verden ser lysere på framtiden enn den har gjort på nesten tre år.

Folks optimisme eller pessimisme har en selvforsterkende effekt på økonomien. Dersom de fleste ser pessimistisk på framtiden, kjøre de mindre varer og tjenester, noe som reduserer omsetning, fører til tap av arbeidsplasser som i sin tur gjør at flere blir pessimistiske. Dette var en medvirkende årsak til at finanskrisen rammet brått og hardt.

Selv om enkelte land i Europa sliter med gjeldsproblemer, er det samlet en større optimisme på verdensbasis. Analysefirmaet Nielsens globale forbrukerindeks nådde sitt laveste punkt for et drøyt år siden med 77 poeng på en skala der 100 er gjennomsnittet. Etter første kvartal i år har indeksen nå steget til 92 poeng som er det høyeste siden slutten av 2007.

41 av de 55 land som ble undersøkt hadde en oppgang. India (127 poeng), Indonesia (116) og Norge (115) ligger på toppen av lista mens Litauen (46), Kroatia (48) og Portugal (51) ligger på bunnen. Ikke overaskende hadde Hellas det største fall siden forrige kvartal (-15).

Globalt ligger Asia og Latin-Amerika best an på vei ut av finanskrisen, mens USA og Europa fortsatt henger etter. 

Euro-krisen: Sveits verre ute enn Norge

Uroen rundt euroen som følge av redningpakken til Hellas og mulige ringvirkninger rammer ikke bare gjeldsdyngende land i Syd-Europa.

Norske finansfolk og politikere er bekymret over at konkurranseutsatt industri og reiseliv skal gå på en smell. Rentehevningen fra Norges Bank gjør at Norge blir dyrere å feriere i for europeere og eksporten til EU-landene vil synke. Likevel er ikke situasjonen helsvart for eksportindustrien i og med at blant annet dollaren har styrket seg mot den norske kronen den siste tiden.

Sveits er på mange måter i samme situasjon som Norge; utenfor EU men med EU som sitt viktigste eksportmarked. Begge land har solide statsfinanser og har derfor klart seg relativt bra igjennom finanskrisen. Men den sveitsiske sentralbanken har de siste månedene valgt en annen strategi enn den norske.

Mens Svein Gjerdrem har vært relativt passiv i valutamarkedet, har den sveitsiske sentralbanken gjort et forsøk på å stabilisere sveitsiske franc mot euro ved selv å gå inn i markedet. Store kjøp av euro har vært motivert av ønsket om å sikre konkurransedyktigheten mot EU-landene. USA og andre land beskylder Kina for å gjøre det samme med sin valuta, men sveitsiske franc har liten innvirkning totalt på økonomien i andre land og har derfor stort sett gått klar av kritikken. 

Det gikk bra en stund for Sveits. Men nå når Hellas-problemene har toppet seg, og markedet frykter en kollaps av euroen, har ikke sentralbanken i Sveits mye å stille opp med. Resultatet er at euroen nå svekker seg markant i forhold til sveitsiske franc. Den sveitsiske sentralbanken sitter nå på dyrekjøpte euro og har likevel ikke klart å beskytte egen industri.

Dermed sitter valutaspekulanter igjen med gevinsten etter at sentralbanken ikke lenger hadde midler til å fortsette å holde sin egen valuta kunstig lav.

NSB blant de beste sett med utenlandske øyne

For de som ikke er norske pendlere og avhengig av NSBs punktlighet, kan NSB tilby noe av det beste i verden.

The Society of International Railway Travelers' (IRT) er en amerikansk organisasjon som tilbyr førsteklasses togreiser i hele verden. Foran årets sommerferie er to av de 25 mest attraktive jernbanestrekningene i hele verden norske.

Lista er utarbeidet basert på tilbakemeldinger fra reisende. Kriteriene har vært service, standard, vakker natur, opplevelser I tillegg til togturen og hvor trivelig togturen oppleves å være. Nei, det er ikke Ski – Oslo og Drammen – Oslo i rushtrafikken.

Både Flombanen og hele Bergensbanen er blant de utvalgte, og omtales som førsteklasses opplevelser i norsk natur.  På verdensbasis er Norge å betrakte som et reisemål for spesielt interesserte, så dette er derfor en type norgesreklame som har verdi for turistnæringen.

Så spørs det om den vakre utsikten fra Flombanen kan oppveie at valutamarkedet med en dyr norsk krone for tiden ikke lokker turistene til Norge av økonomiske årsaker.  

Penger er ikke alt, godt humør er viktigere

Det er ikke økonomisk velstand, men gener og godt humør som gjør at vi lever til vi blir over hundre.

Nordmenn er blant de som har de beste utsikter til å bli over hundre år, og flere undersøkelser konkluderer med at gener, kosthold og fysisk aktivitet er viktige faktorer for et langt liv.

University of New Sout Wales i Australia intervjuet 188 personer over hundre år for å finne flere fellestrekk ved disse personene. 20-30 prosent skyldes dine valg av foreldre, men siden gener kun står en relativt liten del av forklaringen, ville forskerne vite om det var andre årsaker.

Sinnsstemning viser seg å ha stor betydning for hvor lenge man lever. Hundreåringene hadde ikke vært plaget av depresjon og hadde stabil og jevnlig sosial kontakt med venner og familie.

88 prosent hadde kontakt med familiemedlemmer en til to ganger i uken og 76 prosent deltok dessuten regelmessig i organiserte aktiviteter. Økonomiske ressurser til helse og omsorg er i noen grad en forutsetning, men ikke den utløsende faktor for et langt liv.

Klart flest kvinner blir over hundre år, og kvinnelige ikke-røkere har størst sjanse for å bli over hundre. Siden andelen kvinnelige røykere i Norge vokser og spesielt i unge aldersgrupper, kan dette bety at den kjønnsmessige fordelingen blir jevnere om noen år.