Uroen rundt euroen som følge av redningpakken til Hellas og mulige ringvirkninger rammer ikke bare gjeldsdyngende land i Syd-Europa.
Norske finansfolk og politikere er bekymret over at konkurranseutsatt industri og reiseliv skal gå på en smell. Rentehevningen fra Norges Bank gjør at Norge blir dyrere å feriere i for europeere og eksporten til EU-landene vil synke. Likevel er ikke situasjonen helsvart for eksportindustrien i og med at blant annet dollaren har styrket seg mot den norske kronen den siste tiden.
Sveits er på mange måter i samme situasjon som Norge; utenfor EU men med EU som sitt viktigste eksportmarked. Begge land har solide statsfinanser og har derfor klart seg relativt bra igjennom finanskrisen. Men den sveitsiske sentralbanken har de siste månedene valgt en annen strategi enn den norske.
Mens Svein Gjerdrem har vært relativt passiv i valutamarkedet, har den sveitsiske sentralbanken gjort et forsøk på å stabilisere sveitsiske franc mot euro ved selv å gå inn i markedet. Store kjøp av euro har vært motivert av ønsket om å sikre konkurransedyktigheten mot EU-landene. USA og andre land beskylder Kina for å gjøre det samme med sin valuta, men sveitsiske franc har liten innvirkning totalt på økonomien i andre land og har derfor stort sett gått klar av kritikken.
Det gikk bra en stund for Sveits. Men nå når Hellas-problemene har toppet seg, og markedet frykter en kollaps av euroen, har ikke sentralbanken i Sveits mye å stille opp med. Resultatet er at euroen nå svekker seg markant i forhold til sveitsiske franc. Den sveitsiske sentralbanken sitter nå på dyrekjøpte euro og har likevel ikke klart å beskytte egen industri.
Dermed sitter valutaspekulanter igjen med gevinsten etter at sentralbanken ikke lenger hadde midler til å fortsette å holde sin egen valuta kunstig lav.