Innlegg
Handelshøyskolen har studert hvordan skoleelever deler penger i ulike situasjoner.
- Studien viser at oppfatninger om hva som er rettferdig endres fundamentalt i ungdomsårene. Da skifter barn fra å være veldig likhetstenkende til at de i økende grad aksepterer ulikhet basert på individuelle prestasjoner. Skiftet i oppfatning er markant mellom 5. og 7. klasse, og forsterkes opp gjennom ungdomsårene, sier postdoktor Ingvild Almås og førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen ved NHH.
Sammen med NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden står de to bak studien Science som nå publiseres i Science. Det er trolig første gang økonomer ser på hvordan oppfatninger om rettferdighet formes i ungdomsårene. Forskerne finner at denne utviklingen påvirkes både av sosialt miljø og biologiske faktorer.
- Resultatene kan få følger for utformingen av sosiale institusjoner for barn og ungdom som blant annet skoleverket, forklarer Almås og Sørensen.
De fleste voksne mener at noen typer ulikhet, for eksempel ulikhet som skyldes ulik innsats, er rettferdig. Men når utvikles slik aksept av ulikhet? For å finne svaret på dette, samlet forskerne 500 elever fra Bergen i alder 11-19 år på NHH og satte dem i arbeid. En modifisert utgave av et såkalt diktatorspill ble brukt for å studere de unges syn på rettferdighet. Hvor mye den enkelte tjente på arbeidet ble påvirket av den enkeltes innsats, kompetanse, men også av flaks. Forskerne studerte hvordan elevene delte kronene de tjente seg imellom.
- Mens barn ikke skiller mellom jobbresultater og flaks, gjør en stor andel ungdom et slikt skille. Ungdom aksepterer altså ulikhet som reflekterer individuell innsats, men ikke ulikhet basert på flaks, forklarer Erik Ø. Sørensen.
- Resultatene viser også at verken gutter eller jenter blir mer egoistiske med årene slik samfunnsdebatten kan lede oss til å tro, legger Ingvild Almås til.
Økonomene forklarer at den mest fundamentale endringen i ungdomstiden er hvordan en oppfatter rettferdighet, ikke viktigheten en tillegger det.
Studien belyser hva som former våre oppfatninger om hva som er rettferdig. Både samfunnsmessige og biologiske faktorer påvirker våre oppfatninger om rettferdighet i denne perioden. Kognitiv utvikling gjør at de eldre barna lettere kan forholde seg til skillet mellom ulike årsaker til ulikhet. Samtidig blir barn i økende grad eksponert for institusjoner som belønner deres individuelle resultater etterhvert som de blir eldre. Dette kan forklare hvorfor forskerne fant en så sterk endring fra sterkt likhetstanke om rettferdighet i barndommen til sterk aksept av individuell belønning i ungdommen.
- Idéen om at sosial erfaring bidrar til å forme våre moralske preferanser er fundamental i hvordan vi utformer politikk og samfunnsinstitusjoner som skolevesenet. Den politiske debatten må utvides til å omfatte spørsmålet; har vi et samfunn som får oss til å strekke oss etter de moralske verdier vi finner rettferdige, spør Almås og Sørensen.
