Innlegg
Finanskrisen i Norge rammet ulike industrier og landsdeler forskjellig. Norges sterke statsfinanser gjorde at offentlig sektor i praksis ble skånet for mange av de problemene privat sektor opplevde fordi statens tiltakspakke også gav mer arbeid innen offentlig sektor.
Historisk har Nord-Norge ligget etter resten av landet med høyere arbeidsledighet og fraflytting. Norsk distriktspolitikk har imidlertid gjort at en rekke statlige etater og institusjoner de senere årene er lagt til Nord-Norge, ofte etter mye politisk dragkamp og motvilje blant ansatte som ikke har ønsket å flytte.
Konsekvensen er at landsdelen i dag har en forholdsmessig stor andel arbeidsplasser innen offentlig sektor og at landsdelen i så måte ikke har vært like konkurranseutsatt under finanskrisen. Omkring halvparten av alle ansatte i Nord-Norge arbeider innen offentlig sektor, og selv det private næringsliv i landsdelen nyter godt av de tjenester som offentlig sektor etterspør.
Sparebank 1 har i samarbeid med Innovasjon Norge og Norut utarbeidet et konjunkturbarometer for Nord-Norge. Med arbeidsledigheten på vei er nå optimismen større enn på lenge. Dette har resultert i større privat konsum som næringslivet i landsdelen nyter godt av, spesielt innen bygg og anlegg. Nord-Norge har heller ikke blitt påvirket i samme grad av nedgangen i reiselivsnæringen.
Den positive utviklingen forventes å vedvare også neste år. Det er i tillegg stor sannsynlighet for at det blir et politisk flertall for leteaktiviteter etter olje og gass i den tidligere gråsonen i Barentshavet, og på sikt kanskje også uten for Lofoten. I årene som kommer kan dette medføre at også det private næringsliv vil kunne nyte godt av det kraftige oppsving i næringsvirksomhet som olje og gassutvinning fører med seg.
