Innlegg
Miljøvernere kjemper mot oljeselskap i de sårbare arktiske nordområdene. Mens debatten raser om oljeutvinning i Lofoten og Barentshavet, er mange grønlendere positive til oljeutvinning utenfor Grønland. På samme måte som sysselsetting og andre økonomiske fordeler er viktige for kommuner i Nord-Norge, ser Grønland for seg en økonomisk opptur om oljeutvinningen kommer i gang. I tillegg vil frisk kapital fra oljeindustrien gir større økonomisk og dermed politisk uavhengighet fra Danmark.
Grønland fikk delvis selvstyre i 1979, men mottar årlig om lag 3.6 milliarder kroner i økonomisk støtte fra Danmark. Bare tildelingen av nye felter for oljeutvinning alene vil utgjøre 2.4 milliarder til Grønlands selvstyremyndigheter, noe som tilsvarer over 40 000 kroner pr. innbygger. Statoil er blant de som søker om tildeling av blokker.
Grønland vil måtte bygge ut en infrastruktur for å håndtere oljeaktiviteten. Dette alene påfører store belastninger for de arktiske miljøet, men er samtidig nødvendig blant annet dersom en oljekatastrofe skulle inntreffe. I motsetning til oljekatastrofen i Mexico-gulfen vil vanskeligere tilgjengelighet sette begrensninger på hva man kan utrette dersom katastrofen er et faktum.
Det amerikanske geologiske institutt, USGS, har anslått at havområdene utenfor Grønland kan inneholde 17 billioner fat olje, 50 prosent mer enn de anslag som det har vært spekulert i befinner seg i gråsonen i Barentshavet. Global oppvarming har gjort det enklere å utvinne olje og gass i disse områdene, og sammen med høye oljepriser har dette gjort områdene enda mer attraktive for oljeselskapene.
