Finanskrisen i Hellas gjør nå at grekerne ber Norge og andre land om ikke å sende tilbake flyktninger. De har ikke råd til å ta vare på dem.
Greske myndigheter må spare der spares kan. Som andre middelhavsland i Europa kommer et stort antall flyktninger til Hellas fra Afrika, og i tillegg kommer mange over grensen fra Tyrkia. Mange sendes videre til Tyskalnd og noen til Norge.
Hellas har signert Dublin-konvensjonen som forplikter det første land som mottok asylsøknaden til å ta dem tilbake om de senere får avslag på asylsøknader i andre land.Siden Helles er det første land asylsøkerne kom til skal derfor Norge sende flyktninger som kom via Hellas tilbake til Hellas. Med en strengere asylpolitikk i Norge betyr det at Hellas nå risikerer å få flere tilbakesendelser.
Hellas ønskerå endre denne regelen fordi den legger et større menneskelig og økonomisk ansvar på Hellas og andre land som først mottar asylsøkerne inn til Europa. Dertil kommer at Hellas bare har 865 plasser i mottakssentre til å betjene 25 000 asylsøkere, mens Norge har 20 000 plasser for 18 000 asylsøkere.
Statssekretær, Pål Lønseth, sier imidlertid til NRK at samfunnsbyrden for et lite land som Norge blir for stor ved å beholde asylsøkerne. Hellas mener på sin side at Norges holdning viser mangel på solidaritet i Europa i forhold til de store utfordringer flyktninger representerer.
Gresk økonomi er i stor grad basert på tursime. Norske turister til de greske øyer er derfor betydelig mer velkomne i Hellas enn hjemsendte asylsøkere til Hellas denne sommeren.