Oljekatastrofen i Mexico-gulfen er som finanskrisen forårsaken av private selskaper. Enkelte amerikanerne spør seg nå om Statoil-modellen med delvis statlig eierskap sikrer en tryggere virksomhet der vitale samfunnsinteresser står på spill.
For mange amerikanere er sosialisme et skjellsord og Norge et sosialistisk land. Det kan for enkelte være vanskelig både ideologisk og i praktisk politikk å se forskjellen på det Norge står for og det land som Venezuela representerer der president Hugo Chavez ønsker full statlig kontroll med oljeindustrien i landet.
Oljekatastrofen i Mexico-gulfen har avslørt at de sikkerhetstiltak som Statoil er pålagt å følge sannsynligvis ville hindret det utslippet man nå begynner å se konsekvensene av. Verken BP eller amerikanske Halliburton, som har fått skylden for katastrofen, er pålagt de samme sikkerhetstiltak som Statoil.
Konsekvensene av oljekatastrofen trenger dypt inn i amerikansk politisk tenkning. Joe Conason, skribent for bl.a. The New York Observer og Salon, argumenterer for at lobbyvirksomheten til selskaper som Halliburton i praksis blokkerer sikkerhets- og miljøtiltak samtidig som Halliburton er helt avhengig av kontrakter fra den amerikanske staten. Han mener Statoil-modellen med delvis statlig eierskap er en bedre løsning.
Bekymringen ved statlig eierskap er inneffektiv drift og ukontrollerte kostnadsoverskridelser, men privateide Halliburton hadde tilsvarende enorme kostnadssprekk i forbindelse med Irak-krigen som Statoil hadde før staten solgte ut eierandeler. I tillegg var selv de fleste amerikanerne lite begeistret for Dick Cheneys økonomiske interesser i Halliburton samtidig som han var vise-president.
Spørsmålet er derfor om økonomiske interesser i praksis styrer amerikansk politikk så mye at staten ikke lenger kan forhindre at private bedrifter påfører samfunnet ubotelig skade.
Karen Kwiatkowski og Wlter Block argumenterer på LewRockwell.com for det motsatte. LewRockwell.com er i utgangspunktet sterkt imot statlig innblanding, og viser til at det finnes en rekke eksempler på at statsdrevne foretak slett ikke har plettfri vandel.
- Kanskje Norge er forsjellig og norske statseide oljeselskap er en modell som kan virke enkelte steder. Men før man foreslår at dette er bra … har vi eksempler på spedalske utbrudd av statlig eierskap i USA.
Kwiatkowski og Block nevner det amerikanske forsvaret som er kjent for sin skjødesløse håndtering av sikkerhet, også i forhold til miljø. I tillegg nevnes Kina og det tidligere Sovjetunionen som har enorme miljøproblemer på samvittigheten.
Og det er her vi nordmenn ikke helt følger retorikken. Kan Norge og Statoil-modellen virkelig sammenlignes med Kina og Sovjeunionen, er ikke Norge tross alt mer likt USA?