En amerikaner reflekterer over et land der vi legger ut hva folk tjener på Internett men holder hemmelig hvordan skoler og elever gjør det.
Norges samfunnssystem forundrer og fasinerer amerikanere. Hvor mye penger du har er en privatsak i USA, mens prestasjonene til skoler og elever blir veid og målt etter alle kunstens regler. En amerikaner er sin egen lykkes smed, og vil vite om han får valuta for skattepengene.
Denne grunnleggende forskjellen i økonomisk og sosial tenkning der sysselsetting blir viktigere en den amerikanske drømmen, er vanskelig å forstå.
Jay Nordlinger er en av redaktørene i National Review og har summert opp sine refleksjoner fra sitt besøk i Norge. Her finnes ikke metalldetektorer når du går inn i offentlige bygg og du kan nesten spasere rett inn på slottet og hilse på kongen uten at noen stopper deg.
Norge oppleves som en sosialistisk stat, men Nordlinger mener at staten likevel på mange måter ikke oppfører seg som en barnepike overfor sine innbyggere. Her kan du gå hvor du vil og gjøre nesten hva du vil uten at noen stopper deg. I USA må selv plastposene ha teksten ”ikke putt denne over hodet, du kan kveles” for å hindre at man blir saksøkt for enorme summer.
Solidaritet er det Nordlinger opplever som det mest fundamentale i Norges egalitære samfunnssystem. I Norge står likhet og fellesskap helt sentralt, og derfor publiseres skattelistene slik at alle kan se hva naboen tjener. I likehetens navn betyr det at alle misliker at noen tjener mer enn dem selv, og da fant Nordlinger den siste, litt mindre flatterende forskjellen mellom nordmenn og amerikanere. Janteloven.