Med lav arbeidsløshet og gunstige vilkår for arbeidsløse er Norge i en særstilling sammenlignet med de fleste andre land.
Arbeidsløsheten i Norge ligger på 3.3 prosent og arbeidsløse mottar over 70 prosent av sin tidligere lønn om de blir arbeidsledige. Ifølge den internasjonale organisasjonen for samarbeid og utvikling, OECD, representerer de samlede ytelser (dagpenger, arbeidstiltak, osv.) til en arbeidsløs i Norge nesten 350 000 kr. i året.
I USA mottar arbeidsløse 28 prosent og mens nordmenn har minimum 3 måneders oppsigelsestid, er det vanlig med ned til 14 dagers oppsigelsestid i USA. Frykten for å motta en såkalt ”pink slip”, et rosa brev med oppsigelse, er derfor stor. De fleste amerikanere som har råd til det tegner en arbeidsledighetsforsikring som gjør at de ikke umiddelbart havner i en akutt økonomisk krise om de blir arbeidsledige.
I Japan mottar arbeidsløse 45 prosent av lønna det første året de blir arbeidsledige og bare 3 prosent etter dette. Arbeidskulturen i land som USA og Japan er derfor mye basert på å beholde jobben med større grad av lojalitet overfor overordnede og med lange arbeidsøkter. Samtidig er arbeidsledige ofte villige til å ta en hvilken som helst jobb for ikke å havne i et økonomisk uføre.
Vest.Europa gir generelt bedre vilkår for arbeidsløse. I Tyskland bidrar staten med 33 prosent dersom arbeideres arbeidstid og lønn er redusert med 50 prosent så lenge arbeidsgiverne ikke sier opp de ansatte. I Spania lanserte man i forbindelse med finanskrisen en ordning der staten betaler huslån for arbeidsløse inntil de finner en ny jobb. Problemet er at slike ordninger er lånefinansiert av staten noe som gjør at Spania kan nærme seg stupet på samme måte som Hellas.