Innlegg
Avisindustrien verden over taper milliarder på nettaviser. Rupert Murdoch eier flere av de mest prestisjetunge avisene i verden og har hatt en betinget suksess med å ta betalt for noen av dem, blant annet Financial Times.
Problemet til Murdch er at bare 2-3 prosent av alle avislesere er villige til å betale for å lese nyheter, og avislesere er bare villige til å betale om de får noe unikt og med høy kvalitet. Spørsmålet er derfor om dette kan overføres til den gemene hop av nettaviser og om færre lesere som betaler kan oppveie tapte annonseinntekter i forhold til gratisaviser.
I tillegg vil Murdoch også hindre Google fra å finne nettavisene hans. Dermed mister han den trafikken som kunne gitt han flere kunder og må i større grad basere seg på lojalitet hos sine lesere. Mange opplever dette forsøket på å skape et elitebasert nyhetsnettverk der bare de som kan betale får tilgang til alle nyhetene.
Eller kanskje de gjør det likevel? Sitatretten står sterkt i Norge, og Murdoch har neppe noe å hente juridisk og økonomisk etter at Abelias leder og tidligere politiker, Paul Chaffey (bildet), kokte norsk suppe på FTs artikkel. Med litt synsing og tilpasning til en norsk lesergruppe var den verdig førstesiden i NA24.
”Churnalism” er kunsten å bruke minst mulig tid på å synse litt og skrive av det meste av hva andre har skrevet før. Denne kunsten er allerede svært utbredt på Internett, og norske nettaviser som NA24 har ikke råd til bare å basere seg eget stoff. Dersom Murdoch og andre velger å ta betalt for sine artikler vil de dukke opp gratis i ulike varianter fra kreative skribenter umiddelbart etterpå. Og da blir spørsmålet hvem som til syvende og sist tjener mest på artikkelen.
Vi henger oss derfor på Chaffeys FT artikkel og kan opplyse at verdens største bedrift er kinesisk og heter PetroKina. Statoil havner på 74. plass men er større enn McDonalds og Walt Disney.
