Finanskrisen har ført til at utdanningstilbudet i mange land nå er dårligere enn tidligere.
Mens utdanningstilbudet i Norge er stort sett det samme som før finanskrisen har mange land vært nødt til å kutte i offentlige bevilgninger til utdanning. En studie utført av Foreningen for europeiske universiteter (EUA) viser at Latvia reduserte utdanningsbudsjettet med hele 48 prosent i 2009 og har kuttet ytterligere 18 prosent i 2010.¨
Land som Ungarn, Spania og Østerrike har lagt planer om utvidet satsning på utdannelse på is. Frankrike og Tyskland er de eneste land i Europa som nå har planer om en utvidet satsning på høyere utdanning.
I USA går mange på privatskoler. Finanskrisen har gjort at mange av økonomiske grunner nå må vele offentlige skoler. Dette har skapt problemer både for privatskolene så vel som for det offentlig som må ta hånd om flere elever.
I mange amerikanske stater er et stort antall lærere i offentlige skoler dessuten sagt opp. I California må guvernør Schwarzenegger spare milliarder på sitt offentlige budsjett, og tvinges til å gå fra løftet om mer penger til utdanning. Resultatet er både større klasser og færre undervisningstimer. Silicon Valley i California har nå et dårligere data-tilbud til elevene enn elever i den norske skole fordi mye av datautstyret tidligere var donert fra lokale dataselskaper. Nå som disse selskapene ikke lenger ser seg i stand til å sponse lokale skoler, blir tilbudet betydelig dårligere.