Færre innvandrere via Italia til Norge

En avtale mellom Libya og Italia har redusert antallet innvandrere med 50 prosent. Mange av disse reiser videre mot Norge.

En avtale mellom europeiske land gjør at flyktinger som får avslag på sin oppholdstillatelse i Norge, blir sendt tilbake til det landet de kom fra i EU-systemet. Dette har medført en ekstra stor belastning på ”mottakerland” som Spania, Hellas og Italia.

Italienske myndigheters avtale om å sende båtflyktninger tilbake til flyktningeleire i Libya istedenfor i Italia, har redusert flyktningestrømmen med 50 prosent. Også Spania har hatt en reduksjon i antallet flyktninger etter at landet strammet inn på vilkårene for oppholdstillatelse.

Resultatet er at færre flyktninger også kommer videre til Norge. I tillegg har strengere praksis for behandling av asylsøknader fra norske myndigheter vært en medvirkende årsak til at Norge nå mottar betydelig færre flyktninger. Selv om flyktningestrømmen avtar holder antallet asylsøkere i Europa omtrent på samme nivå som tidligere.

Økonomer tar feil om utviklingen i USA

Utviklingen i verdensøkonomien er vanskelig å forstå og mange økonomer prøver seg som spåkoner om dagen. De fleste tar feil.

Mange økonomer har problemer med å forklare hva som nå skjer i kjølvannet av finanskrisen. Går USA mot en ny nedtur der alt blir verre før det blir bedre, har Europa allerede fått kontroll med lånekrisen, og vokser Kinas økonomi inn i himmelen?  

USAs økonomi er fortsatt svært dominerende for utviklingen i verdensøkonomien og med rekordunderskudd på handelsbalansen, delvis som følge av økonomiske tiltak for å stimulere økonomien, er det nå ulike fraksjoner innen den økonomiske ekspertise som har helt ulike forestillinger om veien videre.

”Inflasjonistene” er redd for at  myndighetene i USA allerede har brukt så mye penger på å stimulere økonomien, at sentralbanken snart vil ha så store underskudd at det ikke lenger nytter å trykke flere pengesedler uten at dollaren blir offer for inflasjon. Resultatet blir en svekkelse av dollaren og amerikanske obligasjoner, noe som vil føre til ytterligere nedgang i USAs økonomi.

Andre økonomer mener det vil være farlig å skru igjen kranene nå, halvveis gjennom en fase der det er tegn til bedring i økonomien. Det vil kunne medføre en langt dypere depresjon, tilsvarende nedgangstidene i USA og Europa på 30-tallet og i Japan på 90-tallet.  Disse økonomene er ikke bekymret for en svekket dollar, det vil gjøre USA mer konkurransedyktig.

I tillegg har land som Kina investert så mye i dollar at disse landene også vil lide dersom USA mister fotfestet økonomisk. Verdensøkonomien er blitt så global at andre land av egen interesse vil tjene på at USA klarer seg, selv om dette øker underskuddet på handelsbalansen ytterligere. 

En annen gruppe økonomer mener at kredittmarkedet nærmer seg et punkt hvor kreditorene må innse at deres investerte verdier ikke lenger har same verdi. Det betyr at for å unngå en ny finanskrise vil kreditorer sikre noen sine verdier ved å akseptere lavere verdivurdering av de verdiene de har investert i. Dermed vil verdivurderingene falle tilbake til 70-tallsnivå gjennom en gigantisk deflasjon.

Økonomer med en politisk bekjennelse vil følge partilinjene. Demokratene vil hevde at president Obama har arvet et gigantunderskudd og er i ferd med å rette opp skuta. Republikanerne vil hevde at Obama bruker over evne og er i ferd med å kjøre USA i grøfta.

Så hvem har egentlig rett? Med så mange helt ulike oppfatninger av hva som bør gjøres og hva som vil skje, er bare en ting sikkert. De fleste økonomer vil ta feil.

Mange aksepterer bestikkelser

Mange vestlige land lukker øynene når deres selskaper bestikker sine handelspartnere i utviklingsland.

OECD har utarbeidet retningslinjer i form av en konvensjon for hva som ikke kan aksepteres i forhold til at selskaper bestikker andre for å få fordeler, for eksempel nye kontrakter eller gunstigere betingelser. Medlemslandene i OECD samt syv andre nasjoner har ratifisert denne konvensjonen. 

Men selv om åpenbar korrupsjon og bestikkelser i liten grad forekommer innad i vestlige land, lukker likevel mange av disse landene øynene når deres selskaper bruker bestikkelser i andre land. Det gjelder også flere av de som har ratifisert konvensjonen.

OECD har foretatt en undersøkelse som viser at Norge, Danmark, Tyskland, Italia, Sveits Storbritannia og USA har iverksatt tiltak som aktivt forsøker å stoppe disse bestikkelsene. Men en rekke land har liten eller ingen kontroll med bestikkelser.

Disse landene er Australia, Østerrike, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Israel, Mexico, New Zeeland, Polen, Slovakia, Sør-Afrika og Tyrkia.  I disse landene er det derfor i praksis ikke straffbart å bestikke utenlandske selskaper og offentlige ansatte. Dette til tross for at OECDs anti-korrupsjons konvensjon gir klare regler for hva som er straffbart.

Arizona vil stoppe ulovlig innvandring

Arizonas  guvernør, Jan Brewer (bildet),  ønsker at politiet skal kunne kreve dokumentasjon på lovlig opphold, og noen vil kaste ut barn av ulovlige innvandrere.

Mens president Obama og hans stab mener innvandring er et føderalt anliggende, har Arizona fått nok og går sien egne veier. Men flertallet i Arizona mener overvåkningen som det føderale politiet har av de uoversiktlige grenseområdene er for dårlig og har derfor tatt saken i egne hender. Borgervern-grupper har derfor i flere år patruljert grensen mot Mexico for å stoppe de som forsøker å komme seg over grensen ulovlig.

Arizonas republikanske guvernør, Jan Brewer, vil nå ha igjennom et lovforslag som gjør at politiet kan stoppe folk og be om dokumentasjon på man oppholder seg lovlig i USA. Dersom du stoppes av politiet langs veien i Arizona, vil politiet sjekke ditt kriminelle rulleblad og om du har lovlig opphold. I byen Phoenix har sheriff Joe Arpaios men stoppet og arrestert 932 personer siden mars 2008. Det viste seg at 708 av disse var I USA ulovlig. 

Lovforslaget ble avvist av domstolene, men guvernøren gir seg ikke og har anket. Republikaneren Russel Pearce ønsker å gå enda lenger og har foreslått at barn av ulovlige innvandrer også skal kastes ut.

I nabostaten California som også har grense til Mexico og et betydelig antall immigranter fra Mexico, er stemningen også i ferd med å endre seg i favør av tilsvarende tiltak. En av grunnene er statens dårlige økonomi. Når økonomien er god trenger California de ulovlige innvandrerne fordi de tar de jobbene amerikanerne ikke vil ta selv og til lavere lønn, men i trangere tider vil amerikanerne ha disse jobbene selv.

200 blir født mens du leser denne artikkelen

Verdens befolkning øker med 159 personer hvert minutt og når 7 milliarder neste år.

Norge har de siste årene hatt en vekst i fødselstallene selv om veksten avtok noe i fjor. Vi er nå nesten 4.9 millioner nordmenn, og utgjør 7 promille av verdens befolkning.

På verdensbasis blir 267 født mens 108 dør hvert minutt. Den største utfordringen for den vestlige verden er at den prosentvise andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder er på vei ned, noe som skaper nye utfordringer i den videre finansieringen av eldreomsorg og pensjoner.

I tillegg er befolkningsveksten størst i fattige land noe som også truer utviklingen mot økt velferd for alle. Selv om fødselstallene i Afrika viser en nedgang fra 6 barn pr. kvinne i 1950 til til 2.5 barn i dag anslår man at Afrikas befolkning vil doble seg innen 2050 og bli på over 2 milliarder. Asia vil vokse med ytterligere 1.3 milliarder til tross for at spesielt Kina har innført tiltak for å redusere befolkningsveksten.

USA vil fortsette å vokse som følge høyere fødselstall og immigrasjon, mens Europas befolkning vil begynne å minske om få år. Flere land i Europa har så lave fødselstall at land som Italia nå forsøker å legge forholdene til rette for barnefamilier gjennom økonomisk støtte og mer fleksible arbeidstidsordninger.

Leiligheter i borettslag opp en halv prosent i juli

Prisstatistikk fra Garanti Eiendomsmegling viser at prisene på omsatte borettslagsleiligheter gikk opp med 0,5 prosent i juli.

Prisene på omsatte borettslagsleiligheter er 0,5 prosent høyere i juli 2010 sammenlignet med juni 2010. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for omsatte borettslagsleiligheter var i juli 2010 på 21 837 kroner, mens det tilsvarende tallet i juni 2010 var 21 720 kroner.

I løpet av de siste 12 månedene har prisene steget med 7,8 prosent. For 12 måneder siden var gjennomsnittlig kvadratmeterpris på omsatte borettslagsleiligheter 20 249 kroner. Siden nyttår har prisene steget med 5,2 prosent.

- Juli er normalt en svak måned, og det er derfor svært positivt at prisene har steget siden forrige måned. Markedet er i god utvikling og det lover godt for en jevn prisutvikling utover høsten. Det er bra aktivitet i markedet, og omsetningen av borettslagsleiligheter har vært god, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Sammenlignet med forrige måned steg antall bud denne måneden. I juli er det i snitt 4,6 bud per omsatt borettslagsbolig, en oppgang på 0,3 bud. Sammenlignet med samme tidsrom i fjor er det en oppgang på 1,6 bud. Antall budgivere per bolig har også steget siden i fjor, fra 1,1 til 1,7.

- Oppgangen viser at det er større interesse og høyere temperatur i markedet nå, sier administrerende direktør Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling.

Garanti Eiendomsmegling er boligbyggelagenes eiendomsmeglerkjede og består i dag av 35 boligbyggelag som forvalter over 100.000 boliger, hovedsakelig i borettslag tilknyttet boligbyggelagene. Rundt 60 prosent av de forvaltede boligene er blokkleiligheter, mens de øvrige er ulike former for småhusløsninger. Prisstatistikken er utarbeidet i samarbeid med Perduco AS.

ID-tyver herjer på nettet

Én av fem nettbrukere benytter samme passord overalt på nettet og risikerer med det å bli offer for  økonomisk kriminalitet og ID-tyveri.

Hele 86 prosent av befolkningen i Norge hadde tilgang til internett i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig oppgir 20 prosent av internettbrukerne i en fersk undersøkelse at de benytter samme passord overalt. Resultat: Omkring 840 000 norske nettbrukere risikerer daglig at identiteten deres havner i cyberkriminelles klør.

Undersøkelsen er gjennomført i Tyskland, Sverige og Storbritannia på oppdrag for datasikkerhetsfirmaet F-Secure, men tallene er ifølge Troels Christensen i F-Secure Norge representative også for norske internettbrukere. – Vår kunnskap og erfaring tilsier at Norge ikke er annerledes enn Sverige på dette området, sier han.

Thomas Lillebø (bildet) i sikkerhetsselskapet Armarium er ikke overrasket. Han tror privatpersoner i langt større grad vil utsettes for cyberangrep i årene fremover.

 – Nå er det over 2,4 millioner nordmenn på Facebook. Mange av brukerne tar i liten grad forholdsregler før de publiserer personlig informasjon, deltar i konkurranser og installerer applikasjoner som kan gjøre passordet tilgjengelig. Dette er en drømmesituasjon for nettkriminelle. Resultatet dersom passordet ditt havner i feil hender kan bli en personlig og økonomisk katastrofe, advarer Lillebø.

Han forklarer at mens de fleste norske bedrifter forstår hvor viktig it-sikkerhet er, innser ikke privatpersoner i Norge alvoret i truslene de utsettes for hver eneste dag.

– En del har trygge passordvaner. Problemet er den overraskende store andelen som oppgir at de tar sjansen på kun å ha ett passord for alle nettjenester. Har du samme innloggingspassord til Facebook som på e-posten eller i nettbanken, øker sjansen for å bli svindlet betraktelig, sier han.

E-poster der mottakere blir bedt om å oppgi personlige opplysninger har lenge vært en utbredt metode blant nettkriminelle over hele verden. Målet er å lure til seg passord, bankdetaljer og annen informasjon. – Det nye de siste årene er den voldsomme oppblomstringen av nettkriminalitet på sosiale medier, sier Lillebø.

Han forklarer at sosiale medier, spesielt Facebook, er på grunn av sine mange brukere et attraktivt mål for kriminelle. – Det lages kontinuerlig nye applikasjoner som kartlegger alt du gjør, stjeler informasjon og forplanter seg videre ved å infisere andre brukere. Dette er det mange privatpersoner som ikke tenker på, men smertelig får erfare når de blir utsatt for ID-tyveri, sier han.

Lillebø forteller at kreativiteten blant de nettkriminelle er stor. – Du kan få invitasjoner til arrangementer, grupper og tilhengersider på Facebook som styrer deg til en link som kan plante ondsinnet programvare på maskinen din, forteller Armarium-sjefen. Bak en applikasjon kan det være spionprogrammer som er skapt for å gi hackere tilgang til din PC eller kunne lese dine passord.

– En annen utspekulert, men enkel måte å få tak i passord er å opprette en falsk konkurranse hvor du må oppgi e-postadresse og et passord for å delta. Bruker du ett passord til alle nettsteder, gir du fra deg din identitet helt frivillig. Én av fem av alle som deltar gir dermed uvitende fra seg alt, forklarer Lillebø.

Han råder derfor alle internettbrukere til å bruke litt tid på å lage flere unike passord.

– Ikke bruk samme passord på de ulike kontoene dine, og unngå for all del å bruke informasjon som er synlig på Facebook som passord. I tillegg råder jeg folk til å være skeptiske til nettkonkurranser som krever brukernavn eller passord. Ser konkurransen ut til å være for god til å være sann, er den høyst sannsynlig nettopp det, sier Lillebø.

Skatteøkning som finansiering av eldreomsorg

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde (t.h.), FrP, slakter utspillet om skatteøkning fra Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen (t.v.).

Etterkrigstidens baby-boomere er i ferd med å gå av med pensjon, og belastningen på en yrkesaktive befolkningen blir derfor større for å kunne finansiere  høyere kostnader i eldreomsorgen. Christian Tybring-Gjedde, som er medlem av finanskomiteen, mener Raymond Johansens utspill om å øke skattene for å finansiere eldrebølgen er feilslått politikk.

- Det er meningsløst å øke skattenivået for å oppnå en større statlig inntjening. Vi vet alle at én krone mer i skatt, ikke betyr én krone mer til velferd. Det særnorske skattenivået skyver Norge ut av verdensmarkedet, og kapitaleiere forsvinner. Da forsvinner naturlig nok arbeidsplasser også.

Tybring-Gjedde mener derimot at skattelette er det eneste riktige.

- Vi må legge opp til en mye mer dynamisk skattepolitikk enn dagens regime. Det er selvsagt at dersom vi gir skattelette, vil det gjøre Norge attraktivt i et internasjonalt marked. Dette skaper arbeidsplasser, som igjen gir staten skatteinntekter.

Vi gleder oss til å bli pensjonister

2 av 3 eldre arbeidstakere ser fram til å bli pensjonister, viser en ny undersøkelse. Selvrealisering og økonomisk sikkerhet er viktigst når vi avslutter yrkeslivet.

– Det er hyggelig at norske arbeidstagere gleder seg til pensjonisttilværelsen. Men undersøkelsen viser også at de kommende pensjonistene vet lite om egen pensjon, sier informasjonssjef Jan Otto Risebrobakken (bildet)  i Storebrand.

Pensjonsoptimismen dokumenteres i en undersøkelse Synovate har gjennomført for Storebrand. På spørsmål om respondentene gleder eller gruer seg til pensjonisttilværelsen svarer 66 prosent av de yrkesaktive respondentene i alderen 62-66 år at de gleder seg mest til å bli pensjonist. 10 prosent svarer at de gruer seg.

Over 8 av 10 gleder seg til å bruke mer tid på familien, leve et aktivt liv og i større grad dyrke egne fritidsinteresser. 1 av 10 planlegger å flytte til et varmere land, mens 3 av 10 gleder seg til å slippe å stå opp tidlig om morgenen.  8 av 10 mener de økonomiske konsekvensene av å ta ut pensjon er viktige.

– Nordmenn ønsker i stor grad av selvrealisering i kombinasjon med en stabil og sunn økonomi. Dette er fullt mulig, sier Risebrobakken.

Han mener nøkkelen til en bekymringsfri pensjonisttilværelse er nettopp ordnet økonomi og en tilstrekkelig pensjon. – Her har mange nordmenn en jobb å gjøre. Over halvparten vet ikke hva de vil få i pensjon, dette til tross for at de allerede fra nyttår kan velge å ta ut pensjon. Mange vil dessuten få mindre enn de regner med, sier Risebrobakken.

Undersøkelsen avdekker at kvinner er mest bekymret for den økonomiske siden av pensjonisttilværelsen. Hele 58 prosent av kvinnene er bekymret for å ikke klare å opprettholde nåværende levestandard, mens bare 40 prosent av mennene i undersøkelsen er av samme oppfatning.

– Kvinnelige arbeidstakere er mer skeptiske til pensjonstilværelsen. 34 prosent av kvinnene i alderen 62-66 år tror de vil trenge mer enn det de vil få i pensjon,, mens 27 prosent av mennene bekymrer seg for det samme, sier Risebrobakken.

Undersøkelsen viser også at kvinner i større grad er usikre på hva de vil få i pensjon.

– Når pensjonsreformen innføres fra nyttår blir det mulig å selv velge når man skal ta ut pensjon, og det blir også mulig å kombinere arbeid og pensjon. Valgfriheten blir større, og dermed også mulighetene til å legge opp pensjonisttilværelsen etter egne ønsker, forklarer han.

Risebrobakken mener derfor at det viktigste er å skaffe seg oversikt over egne pensjonsrettigheter, slik at de nye valgmulighetene kan benyttes på best mulig måte. – Med orden i pensjonsøkonomien blir det lettere å kunne realisere forventningene til pensjonisttilværelsen, sier Risebrobakken.

Norsk sjømat blir stadig mer populære i USA

”Det flyvende kulinariske sirkus” bestående av fire norske kjøkkensjefer har tatt USA med storm.

Norsk sjømat er favoritten til kjøkkensjefer på grunn av både kvalitet og smak. Tidligere tiders straffetoll og tvilsomme beskyldninger mot norsk fisk fra amerikanske forskere tilhører fortiden og amerikanerne etterspør i stadig større grad norsk sjømat.

Trond Svengård er med i det flyvende kulinariske sirkuset og sier til PerishableNews.com at forklaringen på kvaliteten ligger i at Norge har det kaldeste vannet i verden. Dette gir det beste grunnlaget for høsting av sjømat. Nordmenn har lært å forvalte kystens ressurser, og har en tradisjon og kultur som verdsetter kvalitetsvarer.

- Norge har en unik stilling med nærhet til ressursene og reltivt kort avstand til markedene, uttaler Børge Grønbech i Eksportutvalget for fisk til det amerikanske nettstedet.

Det er over 150 land som nå importerer norsk sjømat, så eksportfremmende tiltak som dette begynner å gi resultater.Norsk eksport av sjømat til USA har vokst kraftig det siste året, og mest populære er den norske laksen. Dette skyldes ikke minst at den japanske retten sushi blir stadig mer populær ogsp utenfor Asia, og norsk laks har en uovertruffen smak og kvalitet året rundt.

Trond Svendgard roper at Sarah Ferguson, Sheiker i Dubai, kongelige in Malaysia er blant de célèbre gjestene som elsker norsk sjømat.  The Flying Culinary Circus, har tilbredt norsk sjømat under NRJ Music Awards i Cannes, AHA siste verdensturne og for Guns and Roses.

Omsorgsansvar for egne foreldre skaper frustrasjon

Analyseselskapet LiveScience har studert forholdet mellom foreldre og voksne barn. 

Undersøkelsen viser at generasjonskløften er større og det er flere negative relasjoner mellom foreldre og barn i USA enn i Europa.En mulig forklaring som forskerne kommer med er at voksne barn i større grad må sikre sine foreldres alderdom gjennom egne midler til helseforsikring.

Det er mulig at en lands velferdsordninger kan ha betydning for forholdet mellom foreldre og barn når barna vokser opp. I situasjoner der det kreves at neste generasjon må ta ansvar for foreldrene, og der foreldrene føler på at de er avhengig av hjelp fra sine barn, kan konflikter oppstå. Finansiering av egne foreldres helsebehov oppleves som en ekstrautgift som kan komme i konflikt med andre økonomiske forpliktelser og behov i en anstrengt økonomi.

I og med at det offentlige helsevesen i Norge i utgangspunktet skal sikre foreldregenerasjonen den pleie og omsorg, faller mindre av byrden på de voksne barna.

Resultatet kan også skyldes kulturelle forskjeller. I undersøkelsen som dekket England, Tyskland, Israel, Norge, Spania og USA, havnet amerikanerne øverst i forhold til utsagn av typen ”sterke negative følelser, slik som uenighet og frustrasjon, uten noen sterke positive følelser, inklusive følelsen av nærhet, varme og vennskap”. 

Også i Israel er det sterkere innslag av negative relasjoner mellom foreldre og voksne barn enn i de øvrige land. Men i Israel var det også et mange sterke positive relasjoner, noe som i følge forskerne indikerer generelt sterkere følelsesmessige bånd innad i familien.

Bedre dyrehelse gir milliardbesparelser

FNs organisasjon for landbruk og matvarer (FAO) mener vi kan sparer milliarder på bedre dyrehelse.

Dyresykdommer kan ha en negativ innvirkning på mennesker, og svineinfluensaen er et av mangle eksempler på at dyrehelse henger nøye sammen med sykdomsutbrudd hos mennesker. Andre kjente sykdommer som munn- og klauvsjuke, Rift Valley feber og rabies har hatt utbrudd i de siste årene.

Bruken av land, klimaendringer, økt handel og flere handelsruter er nye utfordringer i forhold til forebygging og kontroll med smittsomme dyresykdommer. Dersom denne utfordringen ikke tas på alvor vil svekket dyrehelsen kunne medføre økonomisk tilbakegang regionalt, og til og med globalt.

- Verdens regjeringer kan spare milliarder av dollar ved å trappe opp forebyggingen og kontrollen med smittsomme dyresykdommer som kan være en direkte trussel for mennesker, sier Juan Lubroth, FAOs sjefveterinær.


Disse nye utfordringene er også relatert til økt urbanisering og en voksende etterspørsel etter kjøtt, melk og egg. - Vi venter at kostnadene knyttet menneskehelse, dyre- og plantehelse vil vokse betydelig de neste tiårene sier Juan Lubroth.

USA fengsler 10 ganger flere enn i Norge

Enkelte storbyer i USA går nå nye veier for å få kriminelle tilbake i samfunnet.

I USA sitter snart en prosent av befolkningen i fengsel, og tallet er over 10 ganger høyere enn i Norge.
Er amerikanere mer kriminelle enn nordmenn? Noe av forklaringen på den store forskjellen er at man letter kan bli straffet med fengsel i USA. Selv mindreårige havner bak lås og slå: 100 000 amerikanske mindreårige sitter innelåst.  

Fengslene er overfylt og koster amerikanske skattebetalere direkte over 400 milliarder kroner i året. Men regningen er i realiteten langt høyere. 

Når domfelte slipper ut er de fleste arbeidsgivere lite villige til å ansette dem. Dermed havner de utenfor arbeidslivet og andelen som fortsetter sin kriminelle løpebane er derfor mye høyere enn i Norge. Amerikanerne ser derfor på nye måter å få domfelte tilbake i samfunnet.

Enkelte storbyer i USA forsøker nå å gjøre det lettere for de med kriminelt rulleblad å vende tilbake i arbeid. I byer som Boston, Chicago og San Francisco blir det nå utarbeidet likestillingslover som gjør det forbudt å begrunne et jobbavslag på grunn av kriminell bakgrunn. Unntaket vil være sensitive stillinger som inkluderer arbeid med barn eller andre befolkningsgrupper som er utsatte.

I Connecticut blir det forbudt å spørre om en jobbsøker til stillinger i det offentlige om de har en tidligere domfellelse.

Ordfører i California tjener det dobbelte av Obama

Mens staten California har vært på konkursens rand har ordfører Oscar Hernandez (bildet) i byen Bell tatt ut 5 millioner kroner i årslønn.

Mens president Obama må nøye seg med halvparten, forklarer ordfører Hernandez lønna med at byens innbyggere mottar ”god service” fra ham og hans kolleger.

Bell er en og fattig liten by der flertallet av innbyggerne er vanlig arbeidere med bare 40 000 innbyggere i Los Angeles-området. 17 prosent av innbyggerne lever på eller under fattigdomsgrensen. 

Andre i kommuneledelsen var også begunstiget med romslige lønninger. Rådmann Robert Rizzo tjente nesten like mye som ordfører Hernandez, mens politimester Randy Adams måtte nøye seg med en lønn på 3 millioner. Trøsten må være at han tjente en million mer enn politimesteren i Los Angeles.

Nå har justismyndighetenes leder i California, Jerry Brown, begynt å se på saken samtidig som de impliserte har lovet å ikke ta ut mer lønn. Det er neppe nok for demokraten Jerry Brown, som for tiden stiller til valg som nese guvernør i California etter Arnold Schwarzenegger.

Høye lønninger helt ute av kontroll er ikke noe nytt i USA. I dette tilfellet skjer det til overmål innen det offentlige i en stat  som må gjennomføre dramatiske kutt i offentlige utgifter. Mistanken om korrupsjon er åpenbar og Jerry Brown vil nå gå igjennom alle ansettelsesavtaler, møtereferater og epost-utvekslinger for å komme til bunns i saken.

Det må bygges flere studentboliger

Studenter tvinges ut i et dyrt boligmarked fordi det bygges for få studentboliger.

En undersøkelse foretatt av Norsk studentorganisasjon viser at det mangler nesten 13.000 studentboliger for å nå målet om at 1 av 5 studenter skal ha mulighet til å bo i studentbolig.

Bygging av studentboliger er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar, men kommunene er likevel opptatt av at økt bygging av studentboliger vil avhjelpe presset på boligmarkedet. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) ønsker derfor at forholdene legges til rette for mer satsning på studentboliger.

- KS og KS Storbynettverk har tidligere kommet med ønsker om økt bygging av studentboliger og at tilskuddet til bygging av studentboliger tar hensyn til de høye tomte- og byggekostnader som man finner i storbyene, sier boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS. Kilde: KS

Tyske ferieturister er tilbake

Fjoråret var et magert år for norsk turistindustri, men nå er tyskerne tilbake.
  
Bare svenskene utgjør en større gruppe utenlandske turister enn tyskerne, og antall tyske turister har så langt vært opp 29 prosent i  Oslo i forhold til i fjor. Men for mange i turistnæringen er en ting ved det gamle. Norge er et dyrt land og feriere i, og tyskerne tar derfor med seg matpakka.

Tyskerne sliter både med finanskrisen og grekernes lånekrise, og er kjent for å være betydelig mer forsiktige økonomisk. Turist-Norge tar likevel imot tyskerne med åpne armer. Ifølge Tor Sannerud, direktør for VisitOslo,  bruker tyskerne heller penger på naturopplevelsene enn på mat. De bruker pengene på fiskekort og båtleie i tillegg til at de besøker våre turistattraksjoner.

Sentralbankene sprer risiko på flere valutaer

Valutaer som den norske krone begynner gradvis å bli mer populær etter hvert som sentralbenkene verden over tenderer til å spre sine plasseringer på flere valutaer.

Første kvart i år investerte sentralbankene 150 milliarder kroner mer i andre lands valuta enn tidligere. Tradisjonelt har mange valgt dollaren som den trygg plassering, men mange velger nå å spre sine plasseringer på flere valutaer. Den norske krone er i så måte populær i tillegg til australske dollar og den svenske kronen. 

Noe av grunnen til disse plasseringene skyldes at disse landene er mindre utsatt for problemene ellers i Europa og Australia, som Norge, er av de få landene som har klart seg bra igjennom finanskrisen.

I et mer langsiktig perspektiv har plasseringene i andre valutaer vokst fra 1.5 prosent for 10 år siden til 3.7 prosent i dag.  Mange tror denne trenden vil fortsette.

Jens Nordvig, som leder valutaseksjonen for utenlandsk valuta ved Nomura I New York, omtaler disse plasseringene som nye trygge havner for sentralbankene. Han tror at konsekvensen av denne økende interessen for disse valutaene gjør at de vil relativt sett vil stige de kommende årene. 

- Det kommer til å bli store volum som potensielt plasseres, noe som kan få store konsekvenser for disse valutaene selv om beløpene er små i forhold til den totale porteføljen til sentralbankene, sier Nordvig til nettstedet The International News.

Utsiktene for en mulig “dobbel bunn” i kjølvannet av finanskrisen i USA i kombinasjon med USAs stadig voksende handelsunderskudd gjør at mange ikke lenger opplever dollaren som like risikofri som før. Og dersom sentralbankene for alvor begynner å plassere sine reserver i annen valuta, vil dette ytterlige øke frykten for en dollarkollaps.

Ullhåndskrabben skal stoppes

Introduksjon av fremmede arter truer ikke bare økosystemet, næringsvirksomheten i blant annet fiskeindustrien påføres også store økonomiske tap.

Denne uka ble den funnet i Drammensvassdraget, og mye tyder på at ullhåndskrabben nå har etablert seg i norske vassdrag. Erfaring fra andre land viser at arten er svært vanskelig å bli kvitt når den først har fått fotfeste. Derfor er det viktig å stoppe ullhåndskrabben før den spres videre i Norge.

I forslaget til ny forskrift for innførsel og utsetting av fremmede arter som Direktoratet for naturforvaltning sendte ut på høring i mai, er det foreslått et forbud mot å sette ut ullhåndskrabber. Forslaget til forskrift pålegger også alle som driver aktivitet som kan føre til at krabben spres til nye vassdrag i Norge, et særlig ansvar for aktsomhet. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider også handlingsplaner mot fremmede arter.

- Et styrket regelverk for innførsel og utsetting av fremmede arter er avgjørende for å få kontroll med slike uønskede fremmede. I tillegg må vi gjøre tiltak for å fjerne arter som har etablert seg, sier seksjonsleder Eva Degré.

Selv med et godt regelverk er det vanskelig å unngå at nye arter blir innført, og det kan være nesten umulig å fjerne arter som er etablert.  -Det er spesielt vanskelig med arter som gyter i åpen sjø, som disse krabbene. Vi understreker derfor at arter ikke må blir satt ut på steder der de ikke hører hjemme, sier Eva Degré.

Ullhåndskrabben (Eriocheir sinensis) hører hjemme i Kina og Øst-Russland. Mest sannsynlig ble den innført til Tyskland med ballastvann rundt år 1900 og har senere spredd seg langs kysten sørover til Frankrike og Portugal og nord-vestover til England og Skandinavia. Den ble først oppdaget i Norge i 1976, og senere er det funnet enkelte individer. Krabben ikke har noen naturlig fiende i Europa, og arten ansees for å være en av de mest aggressive fremmede artene vi kjenner til i våre farvann. I Norsk svarteliste, som er en risikovurdering av fremmede arter, er ullhåndskrabben omtalt som en art med høy risiko.

Det er først og fremst to problemer med ullhåndskrabben, sier Eva Degré. – Den kan ødelegge naturen og tekniske installasjoner som vannledninger, og den utkonkurrerer våre hjemlige arter.

Ullhåndskrabbene kan gjøre betydelig skade der hvor de slår seg ned. De graver hull i bredden av elver og elevdelta, og har flere steder forårsaket erosjon. Massevandrende krabber har blokkert vannveier, drikkevannsinntak og vannkraftturbiner. Krabben forårsaker store økonomiske tap for fiskeindustrien ved at den fester seg i fiskegarn og spiser av fisk og åte. Den kan også skade oppdrettsfisk og -anlegg. I Tyskland er den anslått at ullhåndskrabbens ødeleggelser har kostet 80 millioner euro siden den først ble påvist i 1912.

Ullhåndkrabben påvirker også lokale arter svært negativt, den er konkurransedyktig og kan fortrenge andre arter. I Tyskland har den ført til redusert fiskebestand i flere elver. Klimaendringer kan få stor betydning for ullhåndskrabben i Norge. Forskning tyder på at en økning på bare to grader i vanntemperaturen kan gjøre arten stand til å etablere seg nord til Trøndelag.

Når fremmede arter først har etablert seg, kan det være både vanskelig og kostbart å gjøre noe med dem. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge fra Sverige på lakseunger, fører for eksempel til tap og utgifter til bekjempelse på mellom 200 og 250 millioner kroner hvert år. Ved å regulere innføringen av fremmede arter, kan vi få bedre kontroll med også de uønskede artene som blir med på lasset. Et eksempel på slike blindpassasjerer er harlekinmarihøna, som første gang ble funnet i Norge i en forsendelse med hageplanten tuja, og brunsneglen, som trolig ble introdusert ved import av grønnsaker. Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning.

Bettson vokser og tjener penger

Markedet for nettgambling er fortsatt voksende, og det svenske børsnoterte nettspillselskapet Betson økte omsetningen med 29 prosent andre kvartal.

Betsson omsatte for 366  millioner svenske kroner i andre kvartal. Resultatet før skatt økte med 43 % til 88,5 millioner svenske kroner.

- Det er to viktige trender i spillbransjen i dag; livespill på sport øker og spillselskapene fokuserer på samarbeid med andre selskap. Betsson er godt posisjonert innen begge disse trendene med en god historikk av suksessrike samarbeid samt et av bransjens raskest voksende livespill , sier Betssons konsernsjef, Pontus Lindwall.

Betsson, som er børsnotert i Sverige, har i flere år hatt sterk vekst, og veksten har fortsetter også i 2010.
For andre kvartal i 2010 kunne Betsson presentere følgende resultater: Omsetningen økte med 29 % fra 284,6 millioner svenske kroner i andre kvartal 2009 til 366,1 millioner svenske kroner i andre kvartal 2010. Resultatet før skatt økte med 43 % fra 62,0 til 88,5 millioner svenske kroner. Antallet aktive kunder økte med 56 % sammenlignet med andre kvartal i fjor.

Betsson er en spillportal som tilbyr poker, kasino og odds via Internett. Selskapet har  over 200 medarbeidere, er børsnotert på Stockholms børsen og opererer fra Malta. Betsson er lisensiert og er underlagt kontroll av maltetiske myndigheter for å drive lovlig Internettspill.

I Norge er lovverket nylig endret slik at norske gamblere ikke kan overføre penger direkte til gamblingsselskaper som Bettson. Det gjenstår å se om lovendringen reduserer norske gambleres bruk av på nettgambling fra selskaper som Bettson.

Nordmenn stadig mer optimistiske

Nordmenn, svensker og finner blir stadig mer optimistiske i forhold til sine økonomiske utsikter, mens danskene er blitt mer usikre.

Forbrukernes egne vurderinger av sine økonomiske framtidsutsikter er en sterk indikator for den økonomiske utviklingen framover. Siste undersøkelse fra analysefirmaet Nielsen viser at Norden er betydelig mer optimistiske enn resten av Europa. Undersøkelsen er basert på intervjuer av 27 000 forbrukere i 55 markeder i hele verden. 

Slike undersøkelser påvirker børsutviklingen og spesielt amerikanske forbrukeres forventninger tillegges vekt fordi de befinner seg i verdens størst økonomi. Mens amerikanernes vurderinger av sine økonomiske utsikter har svingt en del i det siste, er vi nordmenn stadig mer optimistiske. Og dersom du og jeg er optimistiske i forhold til egne økonomiske utsikter har vi en tendens til å bruke mer penger, noe som igjen sikrer omsetning, arbeidsplasser og en vekst i økonomien.

I Norge tror 70 prosent at jobb-utsiktene er gode det kommende året, og bare 33 prosent merker nedgangstidene. Finanskrisen tynger fortsatt danskene noe, og trenden er derfor svakt nedadgående.

Det offentlige får inn mindre skatt

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i første halvår 2010 innbetalt mindre skatt enn i fjor.

Den totale skatteinngangen var på til sammen 373 milliarder kroner i første halvår i år. Dette er en reduksjon på 18 milliarder, eller 4,7 prosent, fra samme periode i 2009. Nedgangen er et resultat av at oljeskattene ble redusert med 33,4 milliarder.

Ser vi bort fra oljeskattene er det en netto skattetilgang på 215 milliarder, eller 5.2 prosent. Arbeidsgiveravgift og medlemspremie utgjorde henholdsvis 61 og 45 milliarder kroner, en økning på respektive 0,4 og 2 prosent.

Kommunene kan glede seg over en økning i skatteinngangen på 2 milliarder kroner, mens fylkeskommunene får 300 millioner mer å rute med.

Fusjonen EDB Business Partner og ErgoGroup i fare

Konkurransetilsynet har varslet EDB Business Partner  og ErgoGroup om at det kan bli aktuelt å gripe inn mot fusjonen mellom selskapene.

Bakgrunnen for varselet er at Konkurransetilsynet trenger mer tid til å undersøke hvilke konsekvenser foretakssammenslutningen vil ha i de berørte markedene.

Ergo Group og EDB Business Partner er i dag konkurrenter i omtrent de samme markedene for it-tjenester.

-Tilsynet ønsker å vurdere nærmere om det foreligger et nasjonalt marked for enkelte it-tjenester, og om foretakssammenslutningen derfor vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen, sier rådgiver Even Tukun.

Konkurransetilsynet har etter dette ubegrunnede varselet frist til 17. september med å varsle et eventuelt inngrep. Et slikt varsel skal være begrunnet, slik at partene kan kommentere det før tilsynet konkluderer i saken. Det understrekes at Konkurransetilsynet ikke har konkludert i saken, og at saken kan bli avsluttet uten inngrep før 17. september. (Kilde: Konkurransetilsynet)

Knalltall for Proact

Lagringsspesialistene i Proact har omsatt for godt over en halv milliard kroner så langt i år, med vekst både i omsetning og resultat.

Perioden april-juni ble det sterkeste andre kvartal i selskapets 16 års lange historie.

– Vi har en overordnet målsetning om å vokse dobbelt som raskt som markedet for øvrig, noe vi gjør til gangs. I løpet av noen år skal Proact være en etablert aktør i hele Nord-Europa, sier Eirik Pedersen (bildet), salgs- og markedsdirektør i Proact IT Norge.

Ifølge analysebyrået IDC sank det globale lagringsmarkedet med 0,9 prosent i 2009, mens Proact ifølge selskapets egen årsrapport økte både omsetning og resultat med hele 20 prosent. I år forventer analytikerne en beskjeden internasjonal vekst på 1,5 prosent, mens Proact så langt i år har bygget videre på den sterke 2009-veksten med ytterligere 9 prosent høyere omsetning og en økning i resultat før skatt på 13 prosent.

– Vi fortsetter å tjene godt i usikre økonomiske tider. Mange bedrifter ønsker effektivisering og kostnadsbesparelser, og bruker spesialister som Proact for å få mest mulig ut av hver krone de bruker på teknologi. Tradisjonelt sett øker it-investeringer enda mer i andre halvår, og vi ser positivt på utviklingen og våre forventninger til året som helhet, sier Pedersen.

I årets andre kvartal skrudde Proact opp tempoet ytterligere, og oppnådde en omsetningsvekst på 12 prosent og en resultatvekst på 14 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. I Norge ble omsetningen 64 millioner kroner, dette er det beste andrekvartal selskapet har levert noensinne. Totalt omsatte Proact for 120 millioner kroner i Norge i første halvår.

Den største veksten i konsernet denne gangen kommer i Finland og Nederland. Selskapets finske virksomhet har økt halvårsomsetningen fra 77 til 132 millioner kroner, mens den relativt ferske satsingen i Nederland har nær doblet omsetningen. Totalt oppnådde Proact en omsetning på 571 millioner kroner i første halvår. 

En rekke store kontrakter har kommet på plass i løpet av andre kvartal i år. I Norge har Proact tegnet avtaler med blant andre universitetet NTNU, A-pressen, Østfold Energi, Statoil, Sogn og Fjordane Energi, KPMG, ConocoPhillips og Telenor. Utenfor landets grenser har selskapet fått flere velkjente bedrifter på kundelisten, blant andre Vattenfall, Telia og Fazer.

Medskyldig med kjempeoverskudd etter oljelekasjen

Mens BP sitter med svarteper i Mexico-gulfen, leverer medsammensvorne Halliburton kjemperesultater.

Mens oljekatastrofen utspiller seg i Mexico-gulfen, presterte amerikanske Halliburton det kunststykket å øke inntjeningen med hele 83 prosent i andre kvartal. Selskapet omsatte for nesten 30 milliarder kroner og ansatte 1700 nye medarbeidere. Og mens BP må ut med milliarder i kompensasjon for oljelekasjen, slipper amerikanske Halliburton unna med betydelig mindre utlegg.

Halliburton er ikke ukjent med kontroverser. Dick Cheney (bildet) ble i sin tid sterkt kritisert for sitt engasjement i selskapet mens han var visepresident samtidig som selskapet ble tildelt gunstige kontrakter i Irak i kjølvannet av Irak-krigen. Under oljekatastrofen i Mexico-gulfen, jobbet Halliburton på oljeriggen bare 20 timer før den eksploderte.

Konsernsjef, Dave Lesar, fortalte investorer og analytikere at selskapet nå flytter sine aktiviteter vekk fra Mexico-gulfen, og vil nå som underleverandør delta i oljeboring blant annet utenfor norskekysten.

Telinet Energi bryter markedsføringsloven

Forbrukerrådet oppfordrer folk til ikke å betale et oppsigelsesgebyr på 900 kr fordi de mener det er i strid med markedsføringsloven.

Markedsrådet slo i vinter fast at Telinet Energi sitt vilkår om 12 måneders bindingstid og 900 kroner i avgift ved oppsigelse er urimelig og i strid med markedsføringsloven. Selskapet er uenig i vedtaket og har anket saken til tingretten. Saken skal opp den 8. oktober.

Men selv om selskapet tar saken videre til tingretten, vil Forbrukerrådet anbefale kundene til å melde fra til selskapet at de ikke vil betale og isteden klage saken inn til Elklagenemnda.

En dom i tingretten vil gjelde for framtidige avtaleinngåelser. For allerede inngåtte avtaler kan avtalevilkåret vurderes etter avtalerettslige regler, også før et eventuelt forbud foreligger. Vurderingene er i prinsippet noe forskjellige fra vurderingene etter markedsføringsloven, men Forbrukerombudet og Markedsrådets vurderinger vil selvsagt ha betydning når bestemmelsene i avtaleloven anvendes.

Gründerne er tilbake

Antallet nyetableringer stiger igjen. 700 flere bedrifter ble etablert første halvår i år sammenlignet med i fjor.

Foretaksregisteret registrerte første halvår 13 715 nye selskaper. Det er drøyt fem prosent flere nyregistreringer enn i samme periode i fjor. Nyhskapning har vært et viktig satsningsområde for regjeringen som har vært opptatt av å sikre at underskogen av små norske bedrifter også klarer seg i trangere tider.

- En gledelig utvikling, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (bildet) i Nærings- og handelsdepartementet. Det er avgjørende at flere våger å satse, og regjeringen er opptatt av å støtte gründere. De som starter og utvikler bedrifter, bidrar til å skape de verdiene vi alle skal leve av, sier Ingebrigtsen.

Han sier det samtidig er viktig at statens virkemiddelapparat fungerer optimalt for å hjelpe og gjøre det enkelt og oversiktelig for gründere å etablere seg. Ingebrigtsen viser blant annet til den pågående evalueringen av Innovasjon Norge.

Lykkelig er vi som bor i Norden

En undersøkelse gjengitt i Forbes Magazine viser at de nordiske landene er på lykketoppen.

Folk fra velstående land sier de er lykkeligere enn andre, og aller lykkeligst er vi i Norden.

- De nordiske landene gjør det virkelig bra, sier Jim Harter som har utviklet undersøkelsen. En teori er at man i disse landene i større grad er sikret at grunnlegende behov er ivaretatt av samfunnet. Dataene viser en sammenheng mellom disse grunnleggende behovene, inntekt og følelsen av velvære.

Undersøkelsen ble foretatt ved å spørre tusen personer i 155 land i perioden 2005 til 2009. Personene ble først bedt om å reflektere over hvor tilfreds de var med livet på en skala fra en til ti. Deretter ble de samme personene spurt om hvordan de hadde hatt det dagen før. Disse svarene gjorde det mulig for forskerne å måle daglige erfaringer; slike ting som om de var avslappet, respektert, uten plager og intellektuelt engasjert.

De som noterte høye resultater ble vurdert som tilfredse. Den prosentvise andelen av personer som var tilfredse ble lagt til grunn for rangeringen av hvert land. Forskerne fant dessuten en klar sammenheng mellom tilfredshet og penger, så undersøkelsen bygger opp under antagelsen om at penger har betydning for personers lykkefølelse.

Nederst på lista fines ikke uventet land i den tredje verden. Afrika er spesielt ille ute med 20 av de 30 siste plassen. Mange land i blant annet Asia har hatt en utvikling mot større økonomisk velstand, noe som kan forklare at disse landene kommer bedre ut i undersøkelsen. 

Reis til Kina uten visum

Kinas Hainan provins går nye veier for å tiltrekke seg vestlige turister.

Dersom du melder på en organisert reise til Kinas Hainan-provins, slipper du å søke om visum. Norge, Danmark og Finland er nå blant de land der man slipper visum for å besøke tropeøya.

Hittil har over 1000 gruppereiser med reiseoperatører og over 20 000 turister fra 26 land funnet veien til Hainan, uten visum. Turismen blomstrer og i første halvår besøkte totalt over 300 000 turister øya.

Kinesiske myndigheter har som mål å gjøre øya til et topp internasjonalt turistmål innen 2020. Et visumfritt opphold kan vare opptil 3 uker, og med Kinas lavt prisede yuan i valutamarkedene, er du sikret at reisekassa rekker til mye spennende.

Nordmenn ærlige om sykefravær

En undersøkelse blant europeiske land viser at nordmenn skulker jobben mindre enn andre.

Aon Consulting har funnet ut at 120 millioner sykedager er et resultat av at folk skulker jobben uten å være syke. I en undersøkelse der 7 500 arbeidere deltok sa 15 prosent at siste gang de var borte fra jobben på grunn av sykdom så var de egentlig ikke syke. I tillegg tok 10 prosent seg fri fra jobben for å ta hånd om syke familiemedlemmer.

Aon Consulting har estimert at Europa tapte over 300 milliarder kroner på skulking i fjor. Spanjoler skulker mest (22 prosent), fulgt av britene og irene (21 prosent). Dansker (4 prosent) og nordmenn (10 prosent) er mest ”ærlige”. 

Noe av årsaken til de lave tallene i Danmark og Norge kan også tilskrives at reglene for å kunne holde seg hjemme fra jobb er noe mer liberale her enn i mange andre land. Mange sier da også i undersøkelsen at de ville foretrukket å ikke skulke dersom de kunne ha en mer fleksibel arbeidstid. 15 prosent sier at en mer givende arbeidsdag på jobben ville redusere skulkinga. Bonus-ordninger med muligheter for høyere lønn er også en motiverende faktor som mange oppgir for ikke å skulke.

Frykt for å miste jobben er den viktigste grunnen til at tallene ikke er høyere. Nedgangstidene i mange land i Europa gjør derfor at tallene ventes å være noe lavere i tiden som kommer. 

Miljøvernere raser over Grønlands oljeleting

Mens Norge fryser oljeboring på dypt vann, deler Grønland ut lisenser for oljeleting i svært sårbare nordområder.

Miljøvernere kaller Grønlands regjering totalt uansvarlige når de nå deler ut lisenser for oljeleting vest for Disko-Nuussuaq. Greenpeace mener en slik handling ikke kan forsvares under noen omstandigheter, og henviser til at Norge, Canada og USA for øyeblikket har frosset utedling av nye lisenser på dypt vann etter oljekatastrofen i Mexico-gulfen.

Miljøkonsekvensene ved en tilsvarende katastrofe i nord-områdene vil kunne vare i årtier. World Wildlife Fund (WWF) har også protestert mot Grønlands oljeboring i arktiske strøk.

Man skulle tro at Grønland selv var interessert i å verne naturressursene fordi et oljeutslipp også vil kunne få katastrofale følger for fiske og fangst for Grønlands egen befolkning. For Grønland dreier imidlertid dette seg om muligheter for betydelig økonomisk framgang og dermed større grad av uavhengighet fra Danmark. Det kan se ut som om dette veier tyngre enn miljøverninteresser.

Ikke mye å hente på å skifte strømleverandør

Konkurransetilsynet har sjekket strømprisene og forskjellene er i ikke store, ifølge informasjonsrådgiver Ronny Turøy (bildet).

Markedskreftene fungerer i strømmarkedet. En prissammenligning Konkurransetilsynet har gjort i syv byer for 2009 og så langt i 2010 viser at det er relativt små forskjeller mellom markedpris/spotpris og standard variabel pris.

Standard variabel pris har vært gunstig for kunder i Trondheim, Bodø og Tromsø, mens kunder i Bergen, Stavanger og Kristiansand har spart penger på markedskraft/ spotpris. I Oslo er prisforskjellen ubetydelig.

Konkurransen i kraftmarkedet er avhengig av prisbevisste forbrukere som bytter kraftleverandør dersom de kan få et bedre tilbud. For å hjelpe strømkunder å velge avtale, har Konkurransetilsynet sammenlignet en billig avtale om markedskraft/ spotpris med billigste leverandør av standard variabel kontrakt for syv byer i perioden 2009 til og med juni 2010.

- Denne undersøkelsen viser at det ikke er så store prisforskjeller mellom såkalt spotpris (markedskraft) og standard variabel pris. Strømkunder kan spare penger dersom de sørger for å ha en av de billigste avtalene innenfor disse to produkttypene, sier informasjonsrådgiver Ronny Turøy. -Har du en dårlig avtale, så er det enkelt å bytte!

Billigste leverandør av standard variabel pris-produkt i hvert av områdene Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand hadde i gjennomsnitt en pris som var ca. 150 kr. lavere enn markedkraft/spotpris-produktene i 2009. Denne forskjellen er imidlertid liten og det er ikke tatt hensyn til at forbruket er høyere på vinteren enn på sommeren.

For Trondheim ville en kunde med et forbruk på 20 000 kWh/år spare ca. 550 kroner på å velge det billigste standard variabel pris-produktet fremfor det billigste markedskraft-/spotprisproduktet. Tilsvarende tall for Bodø og Tromsø er ca. 400 kr. Forskjellene for Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand er ubetydelige. (Kilde: Konkurransetilsynet)

Dårlig eldreomsorg i Norge

Når eldreomsorgen i Norge sammenlignes med andre land, kommer vi dårligere ut enn på andre områder.

I Norge er vi vant til å havne blant de aller beste når velstand og velferdsordninger skal måles og veies i forhold til hverandre internasjonalt. Men innen eldreomsorgen kommer vi et stykke ned på lista.

Economist Intelligence Unit (EIU) har evaluert 40 land i forhold til eldreomsorg. Evalueringen er basert på omsorg knyttet til livets siste fase og inkluderer faktorer som opplæring av pleiere, smertelindring og legetilgang. Norge ender ikke høyere enn på 12. plass, mens den beste eldreomsorgen finnes i Storbritannia og Australia.

Norge har generelt gode og rimelige helsetjenester sammenlignet med for eksempel USA som selv etter president Obamas helsereform ligger et godt stykke etter Norge i forhold til helsetilbud. Men til tross for økonomisk velstand og et helsetilbud til alle, ligger vi ifølge EIU etter for eksempel USA i omsorg for de gamle og syke. Dårligst ut i undersøkelsen kommer Brasil, Uganda og India.

Innbrudd? Ikke ring politiet

Er innbruddstyven forduftet er det ingen vits å ringe politiet i Oakland, California. For de kommer ikke.

California er nå så langt nede økonomisk at det ikke lenger hjelper å slippe løs fanger tidlig fra soning for å spare penger hos lovens lange arm. Bemanningen hos politiet i Oakland er nå redusert så mye at politiet selv har gått ut i mediene og sagt at det ikke lenger er noen vits i å ringe om innbruddstyven allerede er forduftet. Det finnes rett og slett ikke driftsmidler til å opprettholde en beredskap for annet enn tyver som kan tas på fersk gjerning.

Innstramningene kommer på et tidspunkt da politiet i Oakland også er i hardt vær etter at en hvit politimann skjøt og drepte en farget mann like utenfor Oakland for noen måneder siden. I rettsaken som fulgte ble politimannen kun dømt for uaktsomt drap, noe som medførte voldsomme protester både for og imot dommen.

Politiet i Oakland må derfor bruke sine sterkt reduserte ressurser på å stagge illsinte demonstranter, og alle forventer nå at kriminaliteten vil øke i en by som allerede ligger nesten øverst på kriminalstatistikken i USA. 

Big Mac dyrest i Norge

The Economist har valgt en fordøyelig måte å sammenligne valutaer på: Hvor mye koster en Big Mac i ulike land?

The Economist har for 24. året på rad målt verdien av en valuta i form av kjøpekraft ved å sammenligne prisen på en McDonald’s ’Big Mac’.

Prisene viser seg å variere gnaske kraftig. Norge har den dyreste burgeren til over 40 kroner, mens den samme burgeren koster 15 kroner i Kina. Amerikanerne betaler 25 kroner. Dersom valutamarkedene skulle basere seg på en Big Mac, ville man derfor kunne gi amerikanerne rett i at kinesiske myndigheter holder sin egen valuta kunstig lav. 

Dertil kommer at den samme Big Mac i USA er betydelig større enn den du får for eksempel i Norge. Dette skyldes trolig at størrelsen er tilpasset landets gjennomsnittlige BMI (Body Mass Indeks). Ved å veie burgeren ville derfor The Economist også fått med seg et mål på den gjennomsnittlige fettprosenten i hvert land.  

Problemer og villedende markedsføring av iPhone4

Apple er i trøbbel med en dårlig fungerende iPhone4 og her i Norge varsler Forbrukerombudet tiltak mot Ludo Stores markedsføring av iPhone4.

Det var store forventninger i markede til Apples iPhone4 og telefonenble i utgangspunktet godt mottatt.  Nå viser det seg at iPhone4 har problemer med dårlig antenner og det amerikanske forbrukerrådetanbefaler ikke lenger  folk å kjøpe telefonen.

Her i Norge er det forbrukerombudet som håndhever markedsføringsloven, og de har i et brev til bergenselskapet Ludo Store AS varslet tiltak om de ikke endrer sin villedene markedsføring av iPhone 4 med en gang.

Det ombudet reagerer på er manglende opplysning om at MicroSim er nærmest umulig å oppdrive i Norge. De krever at dette blir tatt med i markedsføringen av produktene på nettbutikkene ludomegastore og ludostore Kjøperne skal også få denne informasjonen på kundetelefonen til selskapet.

Hvis man har kjøpt iPhone 4 av selskapet, og man ikke har fått de nødevndige opplysningene, vil man ha rett på pengene tilbake hvis ikke selskapet på en annen måte ordner opp. Forbrukerrådet kan megle i saken, og saken kan behandles i Forbrukertvistutvalget om man ikke kommer til enighet med Ludo Store AS

- Vellykket skattereform

– Skattereformen i 2006 har vært en suksess. Vi har fått et skattesystem med økt legitimitet, mener forsker Erik Fjærli (bildet) i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fjærli har ledet et forskningsprosjekt som så på virkningene av omleggingen av skattepolitikken i 2006. En tilsvarende skattereform i Finland ble også undersøkt. Forskergruppen har fokusert på utbetalingene av aksjeutbytte, endringer i finansiell struktur og endringer i realinvesteringer.

Skattetrykket på inntekt opptjent i aksjeselskaper er nå likere skatten på næringsinntekt og lønnsinntekt. Reformen fra 2006 har kommet lønnstakere til gode gjennom lavere maksimal marginalskatt. Eierne av aksjeselskaper har også fått gode muligheter til å tilpasse seg gjennom ordninger som lettet overgangen til det nye systemet, mener Fjærli.

Idrettsanlegg i Oslo-skolene rustes opp for 36 millioner

Oslo-skolene har fått tippemidler til opprustning av idrettsanlegg og ni skoler vil nyte godt av bevilgningene.

Rommen (bildet), Bøler, Marienlyst, Frydenberg, Kjelsås, Lysejordet, Fyrstikkalleen og Haugerud har til sammen fått 36,6 millioner kroner til idrettsanlegg.

- Gjennom Idrettsetaten i kommunen søker vi årlig om midler for å ruste opp idrettsanlegg enten inne eller ute. I år er vi spesielt glade for at Haugerudhallen har fått tildelt 7,7 millioner kroner. Dette er den største enkelttildeling i år, forteller konst. adm. direktør Marianne Aasen.

Ny flerbrukshall på den nye skolen i Fyrstikkalleen (F21) har fått 7 millioner kroner. Samme beløp går til den nye flerbrukshallen på Kjelsås hvor hele skolen skal totalrehabiliteres og bygges ut.

Norsk Tipping er underlagt Kultur- og kirkedepartementet og spillemidlene skal bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg for å nå det statlige målet om idrett for alle. Anlegg og områder med mange brukere prioriteres både for uorganiserte og organiserte aktiviteter.

- I 2010 skal Undervisningsbygg dessuten investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Oslo i form av oppussing, utvidelser og to helt nye skoler som åpnes til høsten. Tippemidlene sørger for at også idrettsaktiviteter for Oslos befolkning blir godt ivaretatt, sier Marianne Aasen.(kilde:Oslo kommune)

Vi bruker mer strøm

Til tross for kampanjer for å redusere strømforbruket; vi bruker mer strøm enn før.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at strømforbruket i alminnelig forsyning steg med 3,6 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig falt strømproduksjonen med 18 prosent. For tredje måned på rad ble det netto importert over 1 TWh strøm til landet.

Det kan derfor se ut som om finanskrisen hadde mer effekt på folks strømforbruk enn kampanjer for å redusere strømforbruket.

Forbruket av elektrisitet i alminnelig forsyning var 5 900 GWh i mai. Dette er det høyeste SSB har registrert for mai måned. Det økte forbruket kan imidlertid delvis forklares med at gjennomsnittelig månedstemperatur for Norge var 1,5 grader lavere i mai enn i samme måned i fjor. Forbruket til nå i år er 42 924 GWh. Det er 8,9 prosent høyere enn i samme periode i fjor.

Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Mye av denne elektrisiteten brukes til oppvarming.

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri, som er prosessorientert og dermed ikke temperaturavhengig, var 2 460 GWh i mai. Det er en oppgang på 12 prosent i forhold til samme måned i fjor. Forbruket var likevel 12 prosent lavere enn månedsgjennomsnittet i perioden 2006-2008.

Produksjonen av elektrisitet var 7 420 GWh i mai. Det er en nedgang på 18 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Så langt i år er det produsert 54 676 GWh elektrisitet. Det er 4,6 prosent lavere enn i samme periode i 2009.

Selv om snøsmeltingen i fjellet ga høyt tilsig til vannmagasinene i mai, lå fyllingsgraden godt under medianverdien. Ved utgangen av uke 21 var fyllingsgraden 36,9 prosent, 7,8 prosentpoeng under medianverdien for uken. Referanseperioden for medianverdiene er 1990-2007.

I mai ble det eksportert 285 GWh elektrisk kraft, mens vi importerte 2 076 GWh. Dette ga en nettoimport på 1 791 GWh. Siden årsskiftet har det vært nettoimport i alle måneder. Så langt i år er det nettoimportert 5 301 GWh.

Ikke alle frykter en boligboble i Asia

Kina har begynt å ta sine forholdsregler for å unngå et krasj i boligmarkedet, men ikke alle i Asia er bekymret.

Mange av de siste års finanskriser har vært et resultat av at boligmarkedet har kollapset. Finanskrisen ledet til en boligkollaps i USA og er kun den siste i en serie av slike nedturer. Japans økonomiske stagnasjon fra 1992 og fram til i dag startet med et overopphetet boligmarked, Sverige og Finland opplevde sine boligkriser i 1991, og Norges siste boligboble fant sted under jappetiden i 1987.

Boligmarkedet i asiatiske land, og spesielt i Kina, når nå nye høyder, og investorer er bekymret for utviklingen. The Star Online, en nettavis fra Malaysia, har analysert konsekvensene av boligbobler. Konklusjonen er at ikke alle boligbobler leder til økonomiske kriser og bankkollaps.

Boligbobler oppstår når det er for lett å låne til gunstige renter. Dette leder ikke bare til at vanlig folk låner over pipa, det medfører også en investeringsboom og at spekulanter entrer boligmarkedet for fullt. Når boblen sprekker, medfører dette at mange spekulanter heller ikke klarer å oppfylle låneforpliktelsene og banker går overende.

Kina opplevde en kortvarig boligboble i 2008 da boligprisene i deler av Kina falt så mye som 40 prosent. Denne boligboblen ledet ikke til noen bankkrise fordi antallet misligholdte lån ikke økte, de falt. Fra 2004 til 2010 har misligholdte lån gått ned fra 12 prosent til 1.4 prosent.

En av grunnene til det lave antallet misligholdte lån er at kinesiske banker krever betydelig egenkapital fra sine lånetagere. For førsteprioritetslån ligger tallet på 20 – 30 prosent, etter dette er tallet nesten 50 prosent. I tillegg er kinesiske banker mindre eksponert for boliglån enn i mange andre land.

Et annet eksempel på at en boligboble ikke leder til en bankkrise finnes i Hong Kong og Singapore der boligprisene nå ligger svært høyt. Grunnen er at bankene ikke er like eksponert i boliglånsmarkedet, og at bankene generelt har en lavere eksponering i lån.

Størrelsen på en boligboble i forhold til volum og pris har avgjørende betydning for de generelle økonomiske konsekvensene. Dette har igjen sammenheng med varigheten av en vekst i boligmarkedet mye å si fordi, over tid, stadig flere havner i en situasjon der de har kjøpt over evne i forhold til nye økonomiske realiteter. Boligboblene i Kina og Hong Kong har vært kortvarige og i hovedsak vært relatert til dyrere boliger.

I USA har boliglån utgjort rundt 40 prosent av lånene, omtrent det dobbelte av hva som er tilfelle i kinesiske banker. I tillegg tillater ikke Kinas regjering like stort spillerom for frie spekulative markedskrefter og tar grep sentralt for å begrense bankenes utlånsrammer.

Dersom du ikke klarer å betjene huslånet ditt i USA, kan du overlate huset til banken og banken sitter igjen med tapet. Under finanskrisen har derfor folk tatt tapet på hva de har betalt på et huslån, og isteden kjøpt mindre hus eller leid leiligheter for på den måten å unngå et større økonomisk tap. I Kina (og Norge) er kjøperen ansvarlig for lånet selv om huset går på tvangsauksjon.

Det finnes også visse kulturelle forskjeller som spiller en rolle i lånekriser. Det er mer vanlig i Asia at familien stiller opp om et familiemedlem får økonomiske problemer.

Landbruksforvaltningen valgte Steria

Oslo: Statens Landbruksforvaltning har valgt Steria som hovedpartner på applikasjonsvedlikehold de nærmeste fire årene. 

Avtalen har en verdi for Steria på omkring 50 millioner kroner.I en tid der finanskrisen har gått hardt ut over IT-bransjen, er slike langsiktige kontrakter verdifulle.

– Dette er en stor og viktig kontrakt innen applikasjonsvedlikehold i Norge. Avtalen er spennende og gir oss et stort ansvarsområde som leverandør, fastslår Lene Melfald, direktør for systemutvikling i it-konsulentselskapet Steria.

Avtalen innebærer at Steria overtar forvaltningsansvaret for 18 applikasjoner for Statens Landbruksforvaltning (SLF). I den forbindelse skal et team på åtte Steria-medarbeidere flytte inn i lokalene til SLF.

SLF valgte Steria i sterk konkurranse med Computas, Cap Gemini, Ergo og Sirius IT. – Vi mottok fem gode tilbud i anbudskonkurransen, og hvor Sterias tilbud ble rangert til det beste. Vi føler oss derfor trygge på at vi har fått en god samarbeidspartner for de kommende årene, forteller Alf Selnesaunet, fungerende administrasjonsdirektør i Statens Landbruksforvaltning.

Han forteller at løsningsforslaget Steria la fram gjorde svært overbevisende inntrykk. – Steria har erfaring med, og tilpasset metodikk til, smidig vedlikehold, samt et svært godt opplegg for kvalitetssikring og test av leveranser for både vedlikehold og utvikling. I tillegg har Steria store, relevante referanser innen området som viser at de har gjort det før, sier Selnesaunet.

Steria de siste årene satset tungt på APM (Application Portfolio Management), og den omfattende applikasjonsavtalen med SLF er enda en fjær i hatten for Steria.

Steria vil dessuten levere teknologi- og arkitekturrådgiving til SLF. Avtalen omfatter også bistand i forbindelse med etablering av sentrale forvaltningsprosesser basert på ITIL og smidig utvikling, og it-konsulentselskapet skal i tillegg bistå SLF ved etablering og gjennomføring av testregimer.

– SLF har en egen utviklingsavtale med tre ulike applikasjonsleverandører, og her vil Steria kvalitetssikre leveransene på vegne av kunden, forklarer Lene Melfald i Steria.

Kortere arbeidstid i USA kan redusere arbeidsløsheten

Amerikanerne jobber over 30 prosent mer enn oss, og noen mener de burde jobbe mindre for på den måten å skape flere arbeidsplasser.

Med en arbeidsledighet i USA på opp mot 10 prosent, er mye av utfordringen for å komme ut av nedgangstidene å få folk i arbeid. Republikanerne foretrekker skattelette som virkemiddel, mens demokratene ønsker at det offentlige skal komme med tiltakspakker.

Noen ønsker nå å gå nye veier. Eugene Coyle, økonomiprofessor fra Berkeley i California, mener at kortere arbeidsuke er den sikreste veien å sikre større etterspørsel etter arbeidskraft.

- På slutten av depresjonstiden, da USA hadde tilsvarende arbeidsløshet, reduserte man arbeidsuka fra seks til fem dager. Etter dette har vi ikke gjort noe med dette, til tross for store produktivitetsforbedringer, skriver Coyle på den politiske bloggen CounterPunch.

OECD har foretatt en undersøkelse der det går fram at de fleste land har redusert antall arbeidstimer noe i perioden 1994 til 2007. Sør-Korea har rekorden i antall arbeidstimer med 2390 timer i året, mens arbeidere i USA ligger på 1777 timer. I Norge legger vi bare igjen 1328 timer i året.  Norges lave tall må imidlertid sees i sammenheng med oljerikdommen, og produktiviteten er ikke høyere enn andre land om oljeindustrien holdes utenfor.

Lav sysselsetting har mange negative økonomiske konsekvenser. Spørsmålet er imidlertid om USA kan tillate seg å redusere antall timer tilsvarende uten at produktiviteten går ned så mye at antallet nye arbeidsplasser som skapes ikke klarer å kompensere for dette.

Sigve Brekke overtar i Uninor

Tidligere administrerende direktør, Stein-Erik Vellan, vil nå påta seg en annen stilling i Telenor-konsernet.

"Stein-Erik Vellan og hans team i Uninor har gjort en god jobb med å lansere Uninors tjenester på rekordtid. Jeg vil takke Stein-Erik for hans bidrag til å bygge opp en vital nykommer i det kompetitive mobilmarkedet i India," sier Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef i Telenor.

Uninor startet å tilby kommunikasjonstjenester i desember 2009, kun åtte måneder etter at Telenor-konsernet gikk inn i India. Telenor eier 67,25 prosent av Uninor, mens Unitech Group eier 32,75 prosent. Sigve Brekke (bildet) fortsetter også som leder av Telenors operasjoner i Asia.

Giske vil ut til bedriftene for å lære

I høst vil politikere fra Nærings- og handelsdepartementet ut å lære mer fra norske bedrifter.

 -  Dette er en del av regjeringens ”Samarbeid for arbeid”-prosjekt, hvor målet er økt åpenhet og dialog med samfunnet. Alle fylker skal få besøk av representanter fra departementet, det være seg byråkrater eller politisk ledelse. Vi har allerede fått mange gode forslag til bedrifter fra arbeidslivets organisasjoner og våre underliggende virksomheter, men vi vil gjerne ha flere, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.
 Bedriftene som blir besøkt vil representere stor bredde innenfor norsk næringsliv.

 -  Prosjektet, ”NHD ut i landet”, skal settes i gang til høsten, men vi trenger tid til forberedelsene. Vi er jo ganske mange her på huset som skal fordeles på de ulike bedriftene, og det må være god spredning med hensyn på bransjer, beliggenhet og bedriftens størrelse, sier statsråden.

 Hensikten med prosjektet er å åpne dørene inn til departementet for næringslivsaktørene.

 -  En viktig del av måten vi jobber på her i departementet er å lytte og snakke med aktørene. Dette er en flott anledning til å få mange i tale, og dette skal vi gjøre årlig, sier Giske.

Det er foreløpig ikke avklart hvilken bedrift statsråden selv ønsker å besøke. Departementet har i alt 200 ansatte og i prinsippet skal samtlige delta på praksisdagen.

Steve Jobs tjener en dollar i året

Men ellers er lederlønningene noe høyere enn for vanlig ansatte i USA enn i Norge – for å si det mildt.


Selv om finanskrisen har redusert gapet mellom lederlønninger og lønningene til andre ansatte, så er det ikke uvanlig at ledere tjener mer i løpet av en dag på jobben enn andre ansatte tjener på et helt år, i USA.

I noen industrier er gapet større enn i andre. Daily Finance har undersøkt lederlønninger i ulike bransjer i USA og det viser seg at blant andre ledere i teknologiselskaper tjener relativt mindre i forhold til sine ansatte. Nederst på lista finner vi Apple-sjef Steve Jobs, som nøyer seg med en dollar i året.

Selv om Steve Jobs havner nederst på lista over lederlønninger i USA, har han likevel nok til å klare seg som sjef i Apple. Jobs startet Apple og ble for noen år siden sparket som leder i selskapet. Det resulterte i at selskapet nesten gikk konkurs, før Jobs igjen fikk tillit og snudde selskapet til å bli databransjens mest profitable.  Selv om ynkelige en dollar formelt er lederlønna, så har verdien av aksjene han har i Apple mangedoblet seg siden han tok grep.

Daily Finance sjekket den samlede kompensasjonen ledere fikk og laget så en liste hvor mye mer lederne i de enkelte selskapene fikk i forhold til lavest betalte i samme selskap. Her er noen eksempler:

Teleselskapet AT&T:  Randall Stephenson:  200 mill. kr.  Sekretærer i selskapet: 180 000 kr.
The Walt Disney Co.: Rober Iger: 200 mill. Kr. Renholder: 180 000 kr.
McDonald’s: James A. Skinner: 120 mill. Kr.  Butikkansatt: 120 000 kr.
Starbucks: Howard Schultz: 64 mill .kr. Butikkansatt: 160 000 kr.

Norge deltar på Expo 2012 I Sør Korea

Etter en vellykket deltagelse på Expo 2010 i Shanghai, satser nå regjeringen på deltagelse i neste verdensutstilling om to år i Sør Korea.

Nærings- og handelsminister Trond Giske ønsker å profilere Norge i Sør-Korea og for resten av verden ved deltakelse på EXPO 2012.  Tema for utstillingen er ”The Living Ocean and Coast, Diversity of Resources and Sustainable Activities”. Norge og Sør Korea er allerede viktige handlespartnere, ikke minst innen skipsbyggingsindustrien.

-Verdensutstillingen i Yesou setter søkelyset på bærekraftig ressursforvaltning av kyst og hav. Tematisk er utstillingen svært relevant for norske satsingsområder. Vi er en kystnasjon og en sjøfartsnasjon, og har mye å vise frem på disse områdene. Norske bedrifter har allerede leveranser av utstyr og tjenester til verft i Sør-Korea, som jo er et av verdens fremste skipsbyggingsland. Samtidig har vi også har masse å lære av andre nasjoner, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

Hoegh Autoliners, Wilh. Wilhelmsen, Det Norske Veritas og Kongsberggruppen har allerede besluttet å delta aktivt i prosjektet.

-De har garantert for halve budsjettet til Norges deltakelse. Dette er bedrifter som er i verdensklasse på sine felt, og jeg er svært glad for at de har vært så aktive når det gjelder norsk deltakelse på EXPO 2012. Det gjør norske bedrifter synlige i et svært spennende marked. Sør-Korea er verdens 13. største økonomi og et viktig samarbeidsland for norsk næringsliv. Landet er dessuten Norges nest viktigste handelspartner i Asia etter Kina. Jeg håper flere bedrifter også ønsker å delta i prosjektet, sier Giske.

Verdensutstillingen i Yesou, Sør-Korea, arrangeres i tidsrommet 12. mai - 12. august 2012.

Ryanair med ny rute til Liverpool

Flyselskapet Ryanair utvider sitt rutetilbud til Norge med to nye ukentlige avganger fra Rygge til Liverpool.

Ryanair har fra før fire avganger i uka fra Torp flyplass til Liverpool. Lavprisselskapet har nå til sammen 45 flyruter til Liverpool fra ulike land.

Flyselskapet ser en potensiell vekst i det norske markedet. Stadig flere briter ønsker en vinterferie i Norge, og i tillegg er det stadig flere nordmenn som velger å reise til andre steder i England enn London-området.  Spesielt fotball-fans av Liver pool og andre klubber i området er interessante kunder for Ryanair.  Nordmenn reiser dessuten mye til utlandet og har god økonomi så direkte flytilbud foretrekkes av stadig flere som alternativ til andre transportmidler.

Asylsøkende barn bør prioriteres

Nedgangen i asylsøkere gjør at barn som kommer til Norge uten omsorgspersoner bør nyte godt av den økte kapasiteten.

De siste tallene fra UDI viser at antallet asylsøker er halvert på kort tid som følge av de strengere reglene som nå praktiseres for å få oppholdstillatelse. Den største nedgangen på hele 70 prosent finnes blant barn som kommer alene til landet uten voksne omsorgspersoner. 

Hittil i år har bare 387 barn kommet alene til Norge, mot 1234 barn i samme tidsrom i fjor. Flest mindreårige uten omsorgspersoner kommer fra Afghanistan. UDI-direktør Ida Børresen bekrefter at man hadde forventet flere:

- En god nyhet er at selv om det nå kommer færre asylsøkere, så fikk vi ressurser i forhold til et ankomsttall på 17 000 asylsøkere. Det betyr at vi har mer kapasitet til å behandle asylsøknader og fatte vedtak enn vi hadde på samme tid i fjor, sier UDI-direktør Ida Børresen.

Regjeringen har lovt å overføre omsorgsansvaret for disse barna til barnevernet, men det finnes ikke bevilgninger for dette på årets statsbudsjett. Dette ønsker Redd Barna i samarbeid med andre organisasjoner å endre.

- Regjeringen må nå ta ansvar for denne gruppen asylsøkere, som tross alt er barn. Barnevernet må få økte ressurser, slik at de kan overta omsorgen. Barn uten omsorgspersoner er i en spesielt sårbar situasjon, sier Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Målet er finne fram til en omsorgsmodell basert på omsorgssentre, fosterhjem, og kollektiv eller hybel med oppfølging og tilsyn.

- De asylsøkende barna vil ha ulike behov. Derfor er det viktig at barnevernet gjør en individuell vurdering av hvilken form for omsorg barnet trenger. Prinsippet om barnets beste må alltid ligge til grunn, avslutter Borgen, som håper nedgangen i antall asylsøkere nå kan sette fart på denne prosessen.

Høyere pensjonsalder kan løse gjeldskrisen i Europa

EU ønsker tiltak for å hindre at pensjoner og andre velferdsorninger kollapser om få år.

På grunn av lengre levealder og lavere fødselstall vil befolkningsveksten minske samtidig som gjennomsnittalderen vil øke. Mange land i Europa har i dag lavere pensjonsalder enn Norge, noe som gjør at produksjonspresset på de som er i arbeid blir større.  EU har derfor på trappene tiltak som medfører at folk må være lengre i jobb for å hindre at pensjonsordninger og andre sosiale velferdsordninger kollapser.

Europas befolkningsvekst er I ferd med å stoppe opp. Fra dagens 5000 millioner europeere forventer man en nedgang på 10% i løpet av de neste 40 årene. Innen 2050 vil det være nesten dobbelt så mange over 65 år som de under 15 år.

Konsekvensene av denne utviklingen er åpenbare for alle. Dagens arbeidsstyrke finansierer i praksis de som går av med pensjon, og dette utgjør nå om lag syv present av brutto nasjonalprodukt.  Problemet er at denne andelen vil måtte dobles inn 2050 med dagens pensjonsordninger.

 EU har derfor startet en debatt rundt hvordan dagens pensjonsordninger skal videreføres. Debatten har mye til felles med den Norge hadde i forkant av pensjonsreformen noen år tilbake da Sigbjørn Johnsen ledet et utvalg som skulle sikre en god pensjonsordning også etter at etterkrigstidens baby-boomere gikk av med pensjon:

- Dagens situasjon kan simpelt hen ikke fortsette, sier EU arbeidsminister László Andor. Han understreket at de økonomiske nedgangstidene har forsterket og fremskyndet problemet.  – Fra 2012 vil arbeidsstokken i Europa begynne å reduseres. Alternativene er dårligere pensjoner, høyere bidrag til pensjoner eller flere som arbeider og står lengre i arbeid.

 Gjennomsnittlig pensjonsalder I Europa er 61.4 år. Irland og Storbritannia har allerede planer om å heve pensjonsalderen til 68 år i løpet av de kommende årene. Spania og Tyskland vurderer å heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år. Men da Frankrikes regjering foreslo å øke pensjonsalderen fra 60 til 62 år førte dette til voldsomme protester.

En annen måte å endre trenden er med en aldrende befolkning er å legge forholdene bedre til rette for barnefamilier. Fødselstallene i mange land er lave fordi spesielt kvinner synes dt er vanskelig å kombinere jobb og barn. EU vurderer derfor tiltak lik de vi har i Norge med permisjonsordninger og andre økonomiske tiltak for barnefamilier

Finanskrisen gikk ut over sykehjemsplassene

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall sykehjemsplasser gikk ned i 2009.

Det var 69 færre sjukeheimsplassar i 2009 enn i 2008, og selv om nedgangen er liten, er  dette den første gangen SSB registrerer en reduksjon.

Anstrengt kommuneøkonomi har medført at mange kommuner har valgt å legge ned sykehjemsplasser eller at de blir omdefinert til omsorgsbosteder for de som har behov for tilsyn gjennom døgnet. Tallet på omsorgsbosteder var derfor uendret.

Noe av nedgangen kan ifølge SSB også forklares med en omlegging til flere enerom og en generell heving av standarden.

80 kommuner hadde en nedgang i antall sykehjemsplasser, mens 70 kommuner hadde en oppgang. Tallet på gamlehjem fortsetter å synke og utgjør nå bare 4.4 prosent av alle institusjonsplasser totalt, mens det i 1996 utgjorde 20 prosent. Det er en liten økning i antallet private institusjoner og disse utgjør nå 10.5 prosent.

Foreldrene må sponse offentlige skoler i USA

Finanskrisen har ført til at det offentlige skoleverket nå ber foreldrene sponse skolen sin.

I Norge skal alle gis et tilbud om skole utover videregående skole og det skal være gratis. Finanskrisen i USA har ikke bare medført masseoppsigelser av lærere og et kraftig redusert undervisningstilbud. Nå ber de offentlige skolene om at foreldrene bidrar økonomisk for i det hele tatt å klare å drive videre.

Når finanskrisen rammet familiene i USA tok mange sine håpefulle ut av dyre privatskoler og plasserte de i det offentlige skolesystemet. Dermed ble belastningen på det offentlige skolesystemet større samtidig som skatteinngangen ble mindre.

Staten California er spesielt hardt rammet og IT-industriens mekka, Silicon Valley utenfor San Francisco, har fått merke finanskrisen mer enn de fleste i USA.  Skatteinntektene kommer her i stor grad fra de verdensledende IT-selskapene som har etablert seg i området og når disse ikke lenger tjener penger faller bunnet ut av det skolebudsjett guvernør Arnold Schwarzenegger i sin tid la til grunn.  Til slutt hadde han ikke noe annet valg enn å tvinge igjennom store kutt som rammet skolesektoren spesielt hardt.

Skolene i Silicon Valley har i alle år mottatt gratis eller billig brukt datautstyr IT-selskapene i området og har på den måten hatt tilgang til teknologi i undervisningen. Men det hjelper lite når skolene må si opp datalæreren og øke antallet i elever i klassen fra 20 til 30 elever.  Plaster på såret for elevene var tidlig hjemsendelse fra skolen en dag i uken, skolen måtte redusere timetallet. Foreldrene var ikke like begeistret og måtte i tillegg måtte finne barnepass for de yngste elevene.  

Men problemene stoppet ikke der. På slutten av skoleåret innså skoledistriktet i byen Fremont utenfor San Francsico at det ikke var nok penger til å drive videre gjennom neste skoleår. I motsetning til mange andre skoledistrikter i USA er ikke Fremont noen fattig by, men snarere en by med omtrent de samme økonomiske ressurser som de fleste byer i Norge. Før finanskrisen.

Noen uker for skoleavslutning kom derfor ungene hjem med tiggerbrev fra skoledistriktet. Pengene var brukt opp, nå forventet man at foreldrene stilte opp for å redde den offentlige skolen. Hardt pressede foreldre ble derfor presentert en regning på 3000 kroner i skolepenger for neste skoleår for sine elever både på barne- og ungdomsskolen. 

Amerikanerne har en tradisjon i å støtte hverandre økonomisk i vanskelige tider.  I motsetning til i Norge er denne støtten ikke i form av sosiale støtteordninger over kommune- og statsbudsjett, men støtten kommer isteden gjennom private initiativ og bidrag der folk flest støtter etter økonomisk evne. I løpet av kort tid hadde lærere og foreldre organisert seg for å redde skolen, og pengene har nå begynt å strømme inn på ”redd skolen vår” kontoen.

Og da blir det nok et offentlig skoletilbud i Fremont til høsten også.