onsdag 2. juni 2010

Europeiske selskaper rømmer Europa

Gjeldskrisen i EU tvinger selskaper i Europa til å fokusere på andre markeder for å forbli konkurransedyktige.

Ledende industriledere i Europa er pessimistiske i forhold til hjemmemarkedet og internasjonale selskaper med base i Europa investerer nå i andre markeder. Dette gjør at privateide europeiske selskaper vil kunne klare seg igjennom krisen mens EU-landenes offentlige gjeldsbyrde vil få alvorlige konsekvenser for arbeidsløshet og velferdsordninger.

Europas gjeldskrise har mye til felles med det som har skjedd i California. Finanskrisen rammet California spesielt hardt fordi offentlige budsjetter i større grad er avhengige av skatteinntekter fra private selskaper.
En finanskrise går dessuten spesielt hardt utover teknologiselskaper fordi mange utsetter investeringer i ny teknologi, og i California finnes Silicon Valley. Finanskrisen medførte en kombinasjon av masseoppsigelser og at høyt kvalifiserte utenlandske datateknologer fant det mer formålstjenelig å reise hjem. Dataselskapene i Silicon Valley valgte å flytte etter og har raskt etablert datterselskaper i lavkostland som India og Kina.

Disse landene har nå i stor grad selv den kompetanse som trengs for høyteknologisk utvikling, ikke minst fordi mage tidligere har jobbet i vestlige teknologiselskaper som de i Silicon Valley. I tillegg er utdanningssystemet i land som Kina og India vesentlig forbedret. For å forbli konkurransedyktige ble derfor arbeidsplassene flyttet til ut av i Silicon Valley og indiske og kinesiske teknologiarbeidere var med på å etablere ny virksomhet i hjemlandet.

I tillegg stoppet finanskrisen nyinvesteringer i Silicon Valley og staten California mistet derfor både skatteinntekter arbeidsplasser. Verken skatteinntektene eller arbeidsplassene kommer nødvendigvis tilbake i og med at selskapene nå er etablert i land som nå også kan produsere høyteknologi billig.
Resultatet for California har blitt at det offentlig har måttet kutte drastisk i et offentlig tilbud som i utgangspunktet er dårligere enn i Norge. 

En tilsvarende utvikling er nå ikke utenkelig i Europa. Enkelte industrier er sterkere knyttet til Europa enn andre, men en stadig økende grad av globalisering gjør at effekten av gjeldskrisen i Europa i dag vil være større for det offentlige enn om dette hadde skjedd for en 30 år siden.

Bilindustrien er ett eksempel. I USA er allerede hele bilindustrien nede for telling, og i Europa har land som Tyskland måttet gå inn med tiltak for å hjelpe hjemlig industri. Gjeldskrisen vil gjøre at europeere kjøper færre bilder og både bilproduksjon og salg av biler vil gradvis skje andre steder.  Dermed vil både offentlige inntekter og arbeidsplasser gå tapt i Europa mens bilindustrien overlever ved å flagge ut.